mandag 21. mars 2011

Skjeggmeis i Vestfold

Denne helgens fotoaktiviteter ble en kort biltur til Vestfold sammen med Kim og Duy for å fotografere sjeggmeis og landskap siden det skulle være fullmåne.

Første stopp ble Tønsberg hvor en flokk med sjeggmeis hadde overvinteret i sivskogen. Etter litt rekognosering og en prat med noen som var kjente i området gikk vi ut i "sivskogen". Vi fant oss hver vår åpning og ventet. Fuglene var det intet problem å høre, men de var vanskelig å få øye på. De holdt seg inne mellom stråene og beveget seg hele tiden rundt omkring. Autofokus på kameraet var bare å slå av, så det var en utfordring å finne dem i søkeren og klare å stille inn objektivet slik at fuglen ble skarp. Noen bilder klarte jeg å ta på lørdag.



 Det var noen som satt mer i ro og som det var lettere å få bilde av gjennom all "sivskogen"



Siden det var fullmåne og værmeldingen var bra, dro vi ned til Verdens Ende for å se på solnedgangen og at månen kom opp. Vi  kom dit en time før solnedgang, så det var rimelig med tid til å finne oss en plass med bra utsikt både vest- og østover.Greit nok at det var litt mer skyer enn det værmannen hadde spådd, men det var ikke særlig fart i dem. Ingen duse skyer på tross av lukketider på 30 sek







Etter å ha fått foreviget både solnedgangen og at månen kom opp, satte vi kursen mot bilen i mørket. Det var ikke helt enkelt siden det var bare Kim som hadde husket å ta med seg lykt. Tilbake ved veien på Verdens Ende kunne vi ikke la være å forevige minnesmerket. Måneskinnet gjorde silhuetten spesiell, og vi synes det var en litt artig vri med månen i kurven.




Søndag morgen var det igjen tilbake til Tønsberg for annet forsøk på skjeggmeisen. Jeg fikk nesten ingen bilder på tross av at den gikk mellom bena på meg til tider. Den gikk på bakken mellom alle stråene. Dårlig lys og umulig å fokusere.




Søndag ettermiddag dro vi ned til Mølen, men der møtte havtåka og en frisk vind oss. Vi så både sanglerke, snøspurv og en del andre arter som vi godt kunne brukt tid på, men det gikk ikke å få noen av dem på "skuddhold". Solnedgang blir det ikke i slikt vær, så det var bare å sette nesa hjemover.  Det har tross alt vært ei trivelig helg og vi har blitt noen erfaringer rikere.

fredag 11. mars 2011

Snøaper i Jingokudani Yaen-Koen, Japan

Første gang jeg så snøaper var i Natur og Foto som Tom Schandy hadde tatt. Disse bildene, og de han også hadde med av traner og ørn, gjorde at jeg fikk lyst til å dra dit. Japan er for mange et land langt borte og ikke lett å komme til, men jeg reiser flere ganger i året til den delen av verden i forbindelse med jobben. Så for meg var det en liten avstikker på en forretningsreise og å ta med kamera sekken.

I følge Yr skulle det være fem blå og litt snøvær, i grunnen bra forhold til å fotografere apene i uten at fotografen frøs for mye. Jeg hadde tatt med meg ull undertøy og gode støvler for ikke å fryse. Ankom Shibu Onsen fredag kveld direkte fra Norge. Det var bare å sjekke inn på en riokan, japansk type hotel hvor alt er som i "gamle" dager, spise middag på rommet og så ta et bad på japansk vis. Her vasker man seg først og så setter man seg ned i bassenget hvor vannet er så varmt at man ofte må bruke lang tid for å senke sitt legeme ned i. Da er det bare å sitte så lenge man klarer. Man blir både varm og tørst av dette. (Sover godt etterpå.)

Lørdag morgen var det en rask frokost og så bar det avgårde. 1,3km å gå fra parkeringsplassen og så var man der. Masser av apekatter rundt omkring og det var ikke helt få tilskuere heller. Mange hadde kamera av bra kvalitet, mens andre brukte mobiltelefonen. Det spilte ingen rolle, apekattene gikk mellom tilskuerne og over kameraet mitt mens jeg holdt på. Skjønner godt at dette har blitt en turistattraksjon.




Vannet holdt god temperatur. Skal jeg tippe etter å ha duppet fingerene nedi, var det nok litt over førti grader. Ikke rart at det ryker av vannet når det er noen grader under null i lufta. En konsekvens av dette var at jeg fikk problemer med dogg på linsa, bildene ble duse og etter en stund klarte ikke autofokusen å fungere. Det tok en stund før jeg skjønte sammenhengen.

Jeg ble litt fascinert av en liten unge som av og til hang på mor, men som også måtte prøve ut livet på egen hånd. Også i den "familien" var det nok av store brødre som skulle tukte de mindre.




Sesongen er i januar og februar, så jeg tenkte at begynnelsen av mars også ville være brukbart. Ønsketenkning er noe vi alle driver med, det var blitt for varmt allerede til at apene satt i poolen for å nyte det varme vannet, de gikk uti for å plukke opp kornet som ble kastet ut til dem. Resultatet ble ikke de bildene jeg hadde fantasert om, men sånn er det. Bedre lykke neste gang!




Speilinger var ikke enkelt å få til, vannet var sjeldent så flatt at det ble brukbare refleksjoner.




Når det er kaldt, pleier apene å dukke helt under. Som dere ser, skjedde dette ikke, de bare satt og plukket korn som enten fløt eller som sank på bunnen. Dammen var ikke så dyp at det var nødvendig å dukke for å få tak i maten. Så skal jeg få  bilder med snø på hodet og fullstendig våte aper, må jeg tilbake en annen vinter.

onsdag 2. mars 2011

Tåke i vinterland

Nå er siste helgen denne "vinteren" over. I stedet for å dra i Kollen for å se på noen gå på ski, tok jeg ei helg på Beitostølen for å gå på ski selv. Været var litt spesielt, tåke og litt snø som dalte ned fra oven av og til. Landskapet ble spesielt i den dårlige sikten, alt var hvitt omtrent uten konturer. Puttet derfor kameraet i sekken for å se om det ble noen artige vintermotiver.



Jeg har ikke forsøkt meg så mye på landskapsfotografering, men synes det ble litt artig når man fikk frem ett element uten noe annet rundt omkring, muligens en antydning til noe. Det mangler i hvertfall ei rype eller en harepus, men den slags treffer man sjeldent på i løypenettet rundt Beitostølen.

Dere får vurdere resultatet og gi gjerne noen tilbakemeldinger uansett mening!