Lappugle

Turen gikk videre og neste stopp var Østersund hos Gøran. Vi tok kontakt da vi passerte Åre for å få henvist plass og være i stand til å starte med lyset neste morgen. Det var ikke slik det skulle bli. Gøran informerte oss om at det ikke hadde noen hensikt å begynne fotograferingen før ut på ettermiddagen når fuglene ble aktive.
Vi fant oss derfor en teltplass på siden av en skogsvei laaangt innover. Da var det bare å ta det med ro neste morgen og treffe Gøran på ettermiddagen som avtalt. Kl 1400 var vi klar med kameraene. Hunnen satt i ei gammel furu og kneppet. Dette var ikke normal oppførsel, ble vi fortalt. Han viste ikke hva som hadde forårsaket endringen.

Vi fikk noen portretter og etter et par timer syntes vi at det var nok bilder av ugla  på forskjellige kvister. Må innrømme at det er en majestetisk fugl og det er imponerende hvordan den beveger seg hurtig mellom trærne uten å lage en eneste lyd.

 

Ungene satt i redet. Det skulle være fire stykker av dem, men til å begynne med så vi en som satt på kanten og noe nede i redet som ikke var mulig å telle. Den største ungen hadde nok ikke lang tid igjen i redet.

Gøran hadde laget en sitteplass for en fotograf ca fem meter over bakken. Det vil si i passe avstand fra redet og litt høyere enn det, slik at fotovinkelen stemte også i forhold til kveldssola. Vi byttet på å sitte i "stolen" og hadde økter på en time. Det var greit nok i den kalde vinden å komme ned og få seg noe varmt å drikke innimellom.
Timene gikk uten at noe skjedde. Skulle ikke ungene ha mat?
Ikke mye til fotoøkt mente vi. Da klokken passerte ni på kvelden, begynte vi å diskutere om vi skulle brekke av før ti. Da klokken passerte halv ti, hørte jeg noen nye lyder og antok at det var hannen som lokket på hunnen. Mellom trærne fikk jeg øye på han med ei rotte i nebbet.

 

Dette ville vi få med oss og ikke mange minuttene etter så beveget han seg og landet på redet. Det var rart å se hvor fort det hele gikk.

 

 

 

Fascinerende å se at den minste ungen fikk rotta og det var ikke lange tiden den brukte på å få den ned. Nå visste vi at dagens forestilling var over. Det var bare å pakke sammen utstyret, kjøre tilbake til Orkelsjøen, bruke noen timer på foto der før kursen ble satt mot heimen.
De nederste bildene et tatt med ISO 12.800. Så høyt har ikke jeg dratt den tidligere.