mandag 28. november 2011

Hønsehauk og kongeørn på Flatanger


Lørdag gjaldt det å komme seg opp i tide. Vi måtte være inne i skjulet før det ble lyst. Vel inne og med kameraene klare var det bare å vente på hauken. Lyset kom og med det meisene. Ekornet kom, ikke bare ett, men tre, nøtteskrika og .......









Dette var ikke det vi hadde ventet på, men hva skal man finne på for å få tiden til å gå. Dette var andre gang jeg satt i haukskjulet uten at noe dukket opp, så vi lurte på om det var noen vits i å fortsette å vente. Lyset ble dårligere inne i skogen. Sist gang kom hauken etter at vi hadde gått i skumringen, så det var ingen grunn til å gjenta historien. Imidlertid lurte vi på om vi skulle ta bilder av jerpa, som var dagens åte, og sende det til Ole Martin som et minne for dagen. Det ble bare en SMS ved totiden mens lyset begynte å bli borte. Det gikk ikke mange minuttene før han svarte og så kom hauken. Vi skulle få bildene våre. Ingen grunn til å gjennta Ole Jørgen sin iver og fyre i vei med lange serier og skremme fuglen. Vi skjøt bare enkeltbilder og hadde den i litt over en time. Da var ISO oppe i 5000 og lukketiden på 1/40 sek.


 Etter å ha speidet en stund fløy den ned og satte seg på jerpa, men med ryggen til oss. Virket som om ekornene gjorde den litt nervøs, men til slutt var maten i fokus.






Etter å ha fått i seg mesteparten av maten, tenkte nok hauken at resten tar jeg med meg, men den gang ei. Byttet gikk ikke an å flytte. Øynene ble skarpe fordi den "hang" fast selv om lukketiden var alt for lang, 1/40 sek.


Siden hun ikke fikk med seg maten  varte det ikke lenge før hun var tilbake i trærne rundt og så var forestillingen slutt for vår del. Det var bare å ringe Ole Martin og så var han der ganke raskt.


 Søndag var det kongeørn, tidlig opp og en lang kjøretur hjem etterpå. Vi bestemte oss for å holde ut til fire tiden om nødvendig. Denne dagen måtte vi ikke vente lenge, ørna landet rett på åten før ni. Så da var det bare og begynne litt forsiktig igjen. Først var det å få i seg litt mat og så mågtte også dette byttet flyttes på .



Ørn på åte var ikke det jeg var ute etter, men litt flere ørner som slåss om åtet i et hvitt landskap med nysnø. Drømmen får leve videre.

Etter en time hadde også denne ørna fått nok mat, den stoppet knapt i toppen på ei av furuene før den kastet seg ut over dalen og siden så vi den ikke mer. Reven ble ov erlatt til nøtteskrika og kråkene.



Vi ble sittende til litt etter tre før vi ble hentet ut, fem timer uten at noe mer hendte. Det ble bare noen bilder av kråka i tretoppen. Stripene fra de tette regnbygene vi fikk ut over dagen gjør seg, skulle bare vært noen andre fugler med på bildene.


Dette ble, på tross av at ønskene når det gjelder motiver ikke gikk i oppfyllelse, en trivelig helg. Alltid trivelig å komme til Ole Martin og han gjør det som han kan for at oppholdet skal bli vellykket.

onsdag 23. november 2011

Havørn i Flatanger

Det var andre helgen med foto, denne gangen måtte den utvides noe da bror min og jeg skulle ha tre dager hos Ole Martin, en dag på havet og to dager i skjul. Vi hadde 730 km hver vei. Turen oppover delte vi i to med første stopp på Dovre. Forsøkte med noen timer på leting etter fjellrev, men dengang ei. Det var bare å kjøre videre med uforrettet sak.

Første dag ble på Folla, da yr meldte svak bris og klar himmel. Ole Martin møtte oss litt før ti og så bar det ombord, rask klargjøring og ut på sjøen. Flatt hav og som vanlig varte det ikke lenge før måkene var på plass. De fikk som ventet servert en sekk med gammelt brød.


Vi hadde tatt godt på oss, men det tok ikke lange tiden før vi var nødt til å lette litt på antrekket. Dette var ikke det været jeg hadde forventet i Trøndelag i november! På veien ut benyttet vi sjansen til å knipse litt måker og andre sjøfugl. Artige former fra bølgene etter båten og med reflekser blir fine motiver.  Disse formene med måkene på vannet synes jeg gjør seg best i S/V. 



Foruten måker så så vi flere alkekonger. Vi kom ganske nære ved å la båten gli sakte mot dem mens de dykket etter mat. Har ikke sett disse små fuglene før, så det var også en opplevelse. Skjønner at de bare er på Folla  om vinteren.


Vi hadde jo ikke kommet hit for å fotografere måker, men ørn. På veien til det første parets revir så vi flere ørn sitte på holmene og de fulgte med på hva som skjedde. Kom det en inntrenger var det bare å markere at dette området er mitt. Det ble ikke noen kamp, bare markering på denne tiden av året. Inntrengeren trakk seg fort ut av området.




Sist jeg var hos Ole Martin var vi fire eller fem i båten, så det var ikke sjanse til noe spesielt. Denne gangen ville jeg forsøke meg på lavt standpunkt og panorering. Jeg hadde tenkt å ta på meg våtdrakta, men det ble vadebukser og tørt tøy under. Langt mer behaglig enn det jeg hadde i tankene.


Første stupet ble med kort lukketid, 1/1250 sek og f-8,0. Det ble som Ole Martin påpekte, skal man få det lave standpunktet frem, kan man ikke være mange cm over vannflata. Den lave vinkelen på sola gjorde i hvertfall at undersiden av vingene fikk masse lys på seg.






Jeg ser det at skal man i praksis komme lavt nok må man ikke risikere å dyppe kameraet i sjøvann. Jeg ble våt på albuen, men det var ikke lavt nok for å få den effekten jeg var ute etter. Neste gang må jeg nok få til et forsøk med flåten min. Oppe i båten igjen tok Ole Martin oss til et par andre par. Litt andre bakgrunner og litt motlys. Uansett bilder, jeg blir ikke lei av å se disse fuglene på nært hold!




Den korte dagen gikk altfor fort. Ole Martin hadde levert varene og værgudene hadde vært med oss. Lørdag meldte yr økende vind, men sol fra klar himmel, og søndag skulle det bli overskyet med enkelte regnbyger. Planen var hønsehaukskjulet først og så kongeørn før vi kjørte hjem igjen. Dette hadde i hvertfall vært en bra start på helga.




tirsdag 22. november 2011

Mår i vinterpels

Jeg har fått noen helger for meg selv mens kona var på sydentur. Første helg ble turen lagt til Molde for å forsøke å få bilde av tjukken i vinterpels. (Som Terje kaller han) Det er noen mil kjøring fra Asker så når kjøreturen begynner etter at arbeidsdagen er over, kommer man seint fram.
Det er alltid trivelig å komme på besøk til Terje





Lørdag rigget jeg til utstyret, ett kamera ute med fjernkontroll og vidvinkel, og ett inne i fotoskjulet. Alt var klart ved ett tiden. Så da var det bare å vente. Det gjorde jeg, men måren kom ikke før lyset ble borte. Det ble bare å se på meisene som fløy fram og tilbake mellom trærne og frøene på bakken
Søndagen ble en gjentagelse av lørdagen. Da ble konklusjonen på den helgen: bomtur. Det var ikke noen trøst at Terje hadde forsøkt seg på fjellrev søndag. Også han kom hjem med tom minnebrikke. :(

Godt at Terje har garanti for å få mår / ørn i skjulene. Så nå er det bare å finne en helg på nyåret og forsøke seg en gang til. Det er bare å kjøre 1000 km og ha ei helg fri. Neste forsøk må bli så tidlig på året at det fortsatt er snø, håper jeg.