Gorilla i Rwanda

Bedre sent enn aldri heter det, Jeg har faktisk ennå ikke fått tid til å gå gjennom bildene fra turen til Rwanda.  Det er nesten litt flaut, men det er i hvert fal trivelig å gjenoppleve turen nå et drøyt halvt år senere.

Jeg møtte resten av reisefølge i Kisangani etter en uke i Akagera Nasjonalpark. Første stopp på turen var det lokale markedet. Mye farger og liv og derfor en utfordring å få til noen bilder. Folk var ikke så ivrige på å la seg avbilde, men når det ble en dollar eller to i tips, så ble det bedre muligheter.

Etter noen timer her var det bare å sette seg i bilene og legge ut på den lange kjøreturen. Vi kjørte ikke i ett, men det ble også et par stopp før fotolyset forsvant. På et av dem var det en familie som kom opp til veien fra jordene som de dyrket. De skjønte ikke så mye av all oppstyret rundt dem, men i godt humør var de selv før noen dollar skiftet eiere.

Her ser vi inn til fjellene med gorilla, dvs. grensa mot Den Demokratiske Republikk, Uganda og Kongo. De tre landene har slått seg sammen for å få en felles forvaltning av området og derved bedre sikkerhet for at ulovlig jakt stoppes.

Rutinen med å komme til de ulike gorillafamiliene var ganske tidkrevende. Først måtte vi til hovedkvarteret for oppsynet, så få tildelt en guide som holdt et foredrag for oss og så kunne vi kjøre til det stedet turen skulle starte.Veien dit var langt fra komfortabel.

På veien opp hendte det at det ble en stopp av og til. Hva gjør man, setter seg ned og venter eller ser etter noe å fotografere. Ingen tvil om hva Ole Jørgen prøver på. Denne enkle pinnen gjorde i hvertfall at bildene ble litt bedre enn om den hadde vært på bakken.

For å komme opp til gorillaene var det en en times gange opp bratte og våte bakker. Da vi kom opp til tilholdsstedet, var det bare å sette fra seg alt utstyret, spesielt all mat, bare kamera var tillatt. Første karen vi møtte på var en stor silverback. Han satt bare et par tre meter fra der vi passerte. Ikke en kar man bryter handbak med.

 

Hadde ikke før kommet opp, så kom regnet. Det silte ned fra åpen himmel, så kameraet ble satt på en prøve når det gjelder værtetting.
Gorillaene liker tydeligvis ikke regn heller. De satt bare helt rolig, rørte knapt på seg den timen vi fikk være sammen med dem.

 

Det er ikke alltid man trenger å gå langt for å få noe å ta bilder av. I mellom hyttene på lodgen vi bodde i, var det masse fugler i buskene og hvis jeg husker riktig, Tanzanias nasjonalfugl svartkrontrane
holdt også til der. 

Man må også få med seg litt folklore på en slik tur, så Ole Jørgen hadde arrangert det slik at en lokal dansegruppe holdt oppvisning for oss. Godt tiltak for den lokale økonomi og morsomt å se dansegleden hos ungdommene.

Neste dag var det å besøke en ny familiegruppe. Det var totalt ti å velge mellom, så omgivelsene ble helt forskjellige. Heldigvis var det ikke regn denne dagen.

Må nok innrømme at jeg ble litt fascinert av disse dyrene og når jeg ser på bildene i etterkant ble det vel mange portretter. Fascinerende å oppleve.



Andre kvelden dro vi ned til en sjø, som var langt unna turistveiene. Her vakte det litt oppsikt at åtte fotografer dumpet ned med topp utstyr. Det tok ikke lang tid før Dag Wennesland hadde en skare "beundrere" rundt seg. Det gjorde vel sitt til at vi andre fikk konsentrert oss om å fotografere. Her var det mulighet for biler av landskap, fugl og folk.

 

Siste dag med gorillatrekking ble også i oppholdsvær. Denne dagen gikk vi oss på en sint skogselefant. Vaktene fant det var best å gå en omvei. De var ganske bestemte på å holde oss unna den, så det ble ikke noen bilder av den. Gorillaer ble det imidlertid bilder av også denne dagen. En stor silverback som passet på å holde orden i gruppa.

 

Ikke bestandig lett å unngå at andre fotografer kommer med, det kan gi bildet det lille ekstra. Ole Jørgen passer som vanlig på å få noe grønt i forgrunnen som blir uskarp.  Ikke mye som skal til, bare et blad i riktig avstand.

 

 

Så var disse tre dagene med gorillatrekking over. Neste og siste stopp på denne turen til Afrika blir Nyungwe National Park, Afrikas største gjenværende fjellregnskog. Regner med at det ikke tar så lang tid til det blogginnlegget kommer.