Moskus i vinterfjellet.

Sist vinter var jeg oppe på Hjerkinn uten å få noen bilder av moskus i vinterfjellet. Det var bare å forsøke på nytt. Denne gangen hadde jeg avtalt med Roger Brendhagen at vi skulle ta turen sammen.
Lørdag morgen kjørte vi ut og speidet med kikkert fra E6. Vi så at det sto en flokk i kanten av Nystugguhø, men bestemte oss for å forsøke å finne flokken som Roger visste hadde stått på Tverrfjellet den siste måneden.

På med trugene, siden det var relativt hardt, isete og lite snø. Etter i underkant av to  timers gange fant vi flokken på 18 dyr. Vi hadde ikke mer enn så vidt stukket hodene våre over kanten før flokken satte seg i bevegelse. Så sky hadde jeg ikke sett dem før.

Etter hvert roet flokken seg og vi fulgte den resten av dagen. Litt kaldt var det, med en god bris og omkring -17 C. Det betydde ikke mye når man er godt kledd og har slike motiver å arbeide med. Vi glemte nesten å spise matpakka og sjokoladen som lå i sekken.

 

De unge oksene kan ikke la være og prøve seg, selv om det er vinter og lavt næringsinnhold på maten de finner på toppene. De må tross alt måle krefter.

 

Dagen gikk fort og siden det var fullmåne, drøyde vi  nedturen til vi fikk med oss moskus i månelys med Hjerkinn i bakgrunnen. 

Det er ikke bare moskus som gjør seg i måneskinn, men også en kjent ambassadør for Nikon!

Søndagen ble turen lagt til utsikshytta som Snøhetta har tegnet. Den var stengt for vinteren, men Roger hadde fått beskjed om at det sto en kalv der som var forlatt av mor og så ut til å være dårlig. Politiet på Dombås ble varslet, og vi gikk opp sammen. Vi fant ikke bare en kalv, men to. Den ene hadde tydelig munnskurv og hadde en bakfot som ikke så god ut. Den andre var frisk og vil sansynligvis klare seg på egen hånd gjennom vinteren. Viltoppsynet ble senere informert og de ville nok ta de nødvendige tiltak etter at vi hadde dratt.

Den andre kalven så som sagt ut til å være i fin vigør. Litt frisk vind gjør nok nytten i stedet for en hårføner.

 

Jeg hadde tatt meg en dag ekstra fri og tok turen opp igjen på mandagen. Vinden var da i følge Yr på -7 - 9 m/sek, men det var noe helt annet som møtte meg den dagen. Det passet bra for den type bilder jeg var ute etter, men vinden tok både solblenderen på min 70-200 mm og beskyttelsen på 300mm. Godt at det finnes nye hos Interfoto. 

Jeg fant flokken omtrent der jeg trodde den skulle stå. Godt var det, for å lete i den vinden på alle toppene hadde ikke vært enkelt. Også denne dagen reiste dyrene seg opp da jeg stakk hodet over åskammen. Jeg som trodde de hadde dårlig syn. Ei ku og en kalv ble imidlertid liggende litt lenger.

Tenkte jeg måtte avslutte denne serien med samme motiv som jeg begynte, moskus med Snøhetta i bakgrunnen. Må nok tilbake flere turer i vinter, det er dette miljøet man får frem hardførheten til dette dyret.

På vei hjem tok vi en tur etter elg i skumringen. For meg som ikke har så mange bilder av denne arten, ble det litt rart å se to okser med hornene fortsatt intakt.