Toppdykker i Østensjøvannet.

Mange har sagt at jeg burde benytte meg av fotomulighetene ved Østensjøvannet. Etter denne påsken må jeg inrømme at kommentarene har vært  riktige. Siden det ble lite skiturer på fjellet, har jeg benyttet anledningen mellom hagestell og andre hjemlige sysler. Det har blitt mange bilder som ikke får plass i ett innlegg, så mer kommer ettersom jeg får jobbet meg gjennom filene.


Får ta en ting av gangen, først ut blir en serie av toppdykkeren. Det er vel ikke så mye tekst som er nødvendig, men jeg kan tilføye at etter syv åtte dager med fotografering mellom fire og seks timer på hver økt, har det vært varierte lysforhold og mange ulike situasjoner som er foreviget.

Det var både kurtisering, bygging av rede og parring i påskeuka. Jeg oppdaget ett horndykkerpar som bygde rede så vidt synlig fra land. Poseringen for kameraet ble ikke bestandig riktig under, men i et par omganger lå hunnen med hode riktig veien.

 

Det hele begynner med litt kurtisering hvor begge dykker og kommer opp med litt "gress" og så må man danse litt. 

 

 

Både på morgen og kveld hadde vinden en tendens til å spakne, så da var det bra muligheter til noe speiling. Ikke bestandig kom artene på skuddhold når jeg ønsket det, men det var bare å bruke tid så bød muligheten seg. Fisking var en ennå mer problemfylt øvelse, så det får jeg nok stri mer med. Tross alt artig å se hvordan den kom opp med fangsten og hvor lett og fort den skled ned.

Det kommer mer etter denne påskehelgens fotoaktiviteter. Det er vår i fuglenes verden  og det er ikke jeg den eneste som har fått med meg. Overraskende mange naturfotografer var å finne vedØstensjøvannet.

Våren er kommet!

Hjem fra Finnmark etter en kort tur på fire dager, og all snøen er borte fra hagen. Løkblomstene forsøker å komme opp, men rådyrene forsyner seg av det grønne. Blåveis og hvitveis får i hvertfallstå i fred i skogen like ved oss, så det kan man bare nyte i fullt monn. 

 

Nå er det bare å henge i stroppen skal man få med det som skjer i naturen. April og mai blir hektiske! Skal forsøke å holde bloggen oppdatert, men det kan nok bli noe forsinkelser.

GOD PÅSKE!!!!!!!!

Ekkerøya

På veien til og fra Hornøya var Duy og jeg innom Ekkerøya og Vadsø for å se om vi kunne få noen bilder av praktærfugl og stellerand. Det fikk vi ikke, men det var masse av fjæreplytt som gikk i fjæra. Den fulgte vannkanten, opp og ned i fjæra med floa. Noen ganger traff vi på enkeltfugler som var fotogene, mens andre ganger da det var mange sammen var det ikke så lett å komme nært innpå.
Jeg vil ha bildene fra lav vinkel så det blir ofte å ligge på magen og vri hodet i de underligste vinkler for å kunne se gjennom søkeren. Denne gangen lå jeg i en liten dam, og sjøvann kom inn i bukselomma med telefonen. Det var slutten på den telefonen. Alt har sin pris!

,

 

Hornøya i april

Dette var andre turen min på Hornøya, denne gangen sammen  med andre fotografer. Planen var å dra nytte av det vekslende vårværet for å få en annen type bilder enn de man får om sommeren. Fuglene på snø og i snøvær var det jeg ønsket meg.
Vi fikk fuglene på snø, men ikke den snøbygen jeg hadde håpet på. Det ble imidlertid både vind og regn så det holdt, og nordlyset passerte for dem som sov på natta. Jeg tror Bjarne Riesto var den eneste som fikk det med seg, han var smart nok til å sette ut kameraet for natta.
Vi gikk opp og ned bakkene med alt fotoutstyret fra daggry til solnedgang så det ble også litt trim ut av det hele.  Det luktet både svette og fugleskit av oss, men hva betydde det, vi luktet alle likt: Ikke noe problem.

Lunden var på plass allerede og da blir det alltid noen bilder av den i flukt, denne gang uten fisk. Krykkja i gang med sine luftkamper, men det ble det ikke noen bra bilder av for min del. Våren var med andre ord i annmars også her nord.

Den store overraskelsen denne helga ble serien under, lunder i kamp.

 

Dette var en serie jeg aldri hadde drømt.  Heller ikke visste jeg at lunden var så aggresiv. Har alltid sett på den som en fredelig og tillitsfull fugl. Så feil kan man ta!

 

Må nok tilbake neste vår for å se om det blir skikkelig snøvær. For de som ikke har vært sålangt nord  så kan jeg på det varmeste anbefale en tur til Øst-Finnmark. Det er massevis av arter og masse motiver fra nå og ut over sommeren. Dette er en turistattraksjon de lokale aktørene bør være flinkere til å utnytte. Jeg synes det er feil at Finnature og andre arrangerer turer til området, mens de lokale er fraværende. Bjarne har allerede satt opp datoer for to Workshopper neste år. Flere søringer burde gripe sjansen, synes jeg!

Østensjøvannet

Jeg tok meg en kvelsdtur med en bærepose full av brødbiter opp til Østensjøvannet. Rådyr og pippipper i hagen får nå greie seg uten.
Isen hadde begynt å gå, og fuglene var ikke så hissige som i vinter, men innholdet gikk unna.
Etterpå la jeg meg ned en times tid og ventet på om noe skulle skje i kvelsdsola. Våren er på vei og selv krykkja og skarven på Hornøya har begynt kurtisen og samling av redematerialer.

Det så ut til å bli en kveld uten noe spesielt, men den gang ei. Jeg lå og fulgte noen Kanadagjess i søkeren og fikk noen greie artsbilder, og litt "vasking",

Plutselig oppdaget jeg at ei gås gikk til angrep på en annen, men der tok jeg feil. Det var nok noe helt annet som foregikk. Den stakkars gåsa fikk seg en brutal dukkert, hun ble duppet under gang på gang.

 

Skulle nok ha hatt noe annet enn en 500 på denne serien, men det er ikke så ofte man får med seg noe slikt. Steggen var i hvertfall fornøyd etterpå.

Skjeggmeis i Vestfold

Denne helgens fotoaktiviteter ble en kort biltur til Vestfold sammen med Kim og Duy for å fotografere sjeggmeis og landskap siden det skulle være fullmåne.

Første stopp ble Tønsberg hvor en flokk med sjeggmeis hadde overvinteret i sivskogen. Etter litt rekognosering og en prat med noen som var kjente i området gikk vi ut i "sivskogen". Vi fant oss hver vår åpning og ventet. Fuglene var det intet problem å høre, men de var vanskelig å få øye på. De holdt seg inne mellom stråene og beveget seg hele tiden rundt omkring. Autofokus på kameraet var bare å slå av, så det var en utfordring å finne dem i søkeren og klare å stille inn objektivet slik at fuglen ble skarp. Noen bilder klarte jeg å ta på lørdag.

 Det var noen som satt mer i ro og som det var lettere å få bilde av gjennom all "sivskogen"

Siden det var fullmåne og værmeldingen var bra, dro vi ned til Verdens Ende for å se på solnedgangen og at månen kom opp. Vi  kom dit en time før solnedgang, så det var rimelig med tid til å finne oss en plass med bra utsikt både vest- og østover.Greit nok at det var litt mer skyer enn det værmannen hadde spådd, men det var ikke særlig fart i dem. Ingen duse skyer på tross av lukketider på 30 sek

 

Etter å ha fått foreviget både solnedgangen og at månen kom opp, satte vi kursen mot bilen i mørket. Det var ikke helt enkelt siden det var bare Kim som hadde husket å ta med seg lykt. Tilbake ved veien på Verdens Ende kunne vi ikke la være å forevige minnesmerket. Måneskinnet gjorde silhuetten spesiell, og vi synes det var en litt artig vri med månen i kurven.

Søndag morgen var det igjen tilbake til Tønsberg for annet forsøk på skjeggmeisen. Jeg fikk nesten ingen bilder på tross av at den gikk mellom bena på meg til tider. Den gikk på bakken mellom alle stråene. Dårlig lys og umulig å fokusere.

Søndag ettermiddag dro vi ned til Mølen, men der møtte havtåka og en frisk vind oss. Vi så både sanglerke, snøspurv og en del andre arter som vi godt kunne brukt tid på, men det gikk ikke å få noen av dem på "skuddhold". Solnedgang blir det ikke i slikt vær, så det var bare å sette nesa hjemover.  Det har tross alt vært ei trivelig helg og vi har blitt noen erfaringer rikere.

Snøaper i Jingokudani Yaen-Koen, Japan

Første gang jeg så snøaper var i Natur og Foto som Tom Schandy hadde tatt. Disse bildene, og de han også hadde med av traner og ørn, gjorde at jeg fikk lyst til å dra dit. Japan er for mange et land langt borte og ikke lett å komme til, men jeg reiser flere ganger i året til den delen av verden i forbindelse med jobben. Så for meg var det en liten avstikker på en forretningsreise og å ta med kamera sekken.

I følge Yr skulle det være fem blå og litt snøvær, i grunnen bra forhold til å fotografere apene i uten at fotografen frøs for mye. Jeg hadde tatt med meg ull undertøy og gode støvler for ikke å fryse. Ankom Shibu Onsen fredag kveld direkte fra Norge. Det var bare å sjekke inn på en riokan, japansk type hotel hvor alt er som i "gamle" dager, spise middag på rommet og så ta et bad på japansk vis. Her vasker man seg først og så setter man seg ned i bassenget hvor vannet er så varmt at man ofte må bruke lang tid for å senke sitt legeme ned i. Da er det bare å sitte så lenge man klarer. Man blir både varm og tørst av dette. (Sover godt etterpå.)

Lørdag morgen var det en rask frokost og så bar det avgårde. 1,3km å gå fra parkeringsplassen og så var man der. Masser av apekatter rundt omkring og det var ikke helt få tilskuere heller. Mange hadde kamera av bra kvalitet, mens andre brukte mobiltelefonen. Det spilte ingen rolle, apekattene gikk mellom tilskuerne og over kameraet mitt mens jeg holdt på. Skjønner godt at dette har blitt en turistattraksjon.

Vannet holdt god temperatur. Skal jeg tippe etter å ha duppet fingerene nedi, var det nok litt over førti grader. Ikke rart at det ryker av vannet når det er noen grader under null i lufta. En konsekvens av dette var at jeg fikk problemer med dogg på linsa, bildene ble duse og etter en stund klarte ikke autofokusen å fungere. Det tok en stund før jeg skjønte sammenhengen.

Jeg ble litt fascinert av en liten unge som av og til hang på mor, men som også måtte prøve ut livet på egen hånd. Også i den "familien" var det nok av store brødre som skulle tukte de mindre.

Sesongen er i januar og februar, så jeg tenkte at begynnelsen av mars også ville være brukbart. Ønsketenkning er noe vi alle driver med, det var blitt for varmt allerede til at apene satt i poolen for å nyte det varme vannet, de gikk uti for å plukke opp kornet som ble kastet ut til dem. Resultatet ble ikke de bildene jeg hadde fantasert om, men sånn er det. Bedre lykke neste gang!

Speilinger var ikke enkelt å få til, vannet var sjeldent så flatt at det ble brukbare refleksjoner.

Når det er kaldt, pleier apene å dukke helt under. Som dere ser, skjedde dette ikke, de bare satt og plukket korn som enten fløt eller som sank på bunnen. Dammen var ikke så dyp at det var nødvendig å dukke for å få tak i maten. Så skal jeg få  bilder med snø på hodet og fullstendig våte aper, må jeg tilbake en annen vinter.