Hornøya uten midnattsol.

Jeg hadde planlagt en tur i vår til Røst, men flere sa jeg heller burde dra til Hornøya. Så planen ble endret og flybilletter bestilt. Tre dagers fotografering skulle vel holde tenkte jeg, man kan jo bare gå opp og ned stien fra brygga til fyret.

Tosdag var utsikten som vist over, ikke mye å skryte av. Yr hadde spådd sol et par dager før, så jeg fikk prøvd regnfrakken til kameraet. Lyset blir ikke bra i slikt vær og bildene heller ikke topp, men hva skal en gjøre?

Da jeg så rundt  på landskapet, var det måker over alt. Etter hvert oppdaget jeg at måkene hadde ungene sine tett ved seg. Noen som nesten kunne fly og noen som var relativt små. Trivelig å se på!

På stien fra båthuset og opp til fyret hørte jeg hver gang jeg gikk forbi, en ivrig fugl som sang. Til å begynne med tenkte jeg ikke så mye over saken, men etter hvert ble jeg mer og mer nysgjerrig på hva det kunne være for en fugl. Jeg spurte en av de norske forskerne som bodde på fyret om han viste hvilken art det var. Da fikk jeg vite at det var lappiplerke, en "eksotisk" fugl med norske øyne. Dette må betraktes som en bonus på turen.

Jeg så den satt på blomster og ofte med en larve i nebbet. Tydlig mange unger å mette et eller annet sted.

Noe av det første som møter en når man går i land, er den store fjellskrenten som er full av krykkje. Et øredøvende leven. Det som overrasket meg mest, var at mange unger ramlet ut av redet og ble fort tatt av dage. Masse rester lå langs stien og under fjellveggen, men det er vel mange nok som vokser opp som kan bringe bestanden videre.

Det jeg synes var den største forskjellen på Hornøya og Rundø, er de hvite blomstene som vokste over alt. Fukleekskrementer er god næring for plantene hvis en skal bedømme blomsterprakten.
Det så ut til at både lunde, alke, lomvi og skarv gikk greit om hverandre i fjellsidene.

Med så mye aktivitet rundt en blir det nok av motiver.En ting er å ta bilder med motivet stille på bakken, men verre er det å få fokus i flukt. Jeg vet ikke hvor mange bilder jeg tok eller hvor mange jeg har slettet, men dette synes jeg er teknisk vanskelig. Spesielt når bakgrunnen er annet enn himmel. Noen bilder betrakter jeg imidlertid som akseptable.

Da var det lettere å fotografere skarv som kom inn for landing enn lunden som kom rett mot meg i stor fart, over 60 km i timen. Fluktbildene har jeg tatt med 300 mm på frihånd, men jeg har skjønt at hadde jeg benyttet stativ med oljedempet hode, hadde det vært lettere. Ole Jørgen, som gav meg rådet, sier at det går greit med 600 mm å holde autofokus lockon under flukten. Jeg får forsøke denne metoden neste gang.

Alle ting tar jo slutt en gang, så også denne helgen. Jeg hadde fått beskjed om at skyssbåten skulle plukke meg opp kl 1200 søndag. Det var greit, men alle andre dager så hadde det vært en båt også kl 1500. Forskerne på fyret mente at det også var tilfellet søndag. Jeg benyttet meg derfor av det solskinnet jeg fikk om morgenen til å fotografere og ryddet ut av rommet i god tid til å rekke den siste båten. Det gikk ingen båt da, men heldigvis var det en lokal Vardøværing som skulle vise noen søringer øya og da var returen min reddet. Det heldige var at dette ikke ble en retur til Vardø, men en sightseeing tur helt ned til Reinøyskjæret. På veien fikk jeg noen bilder av fugl i sjøen og  kobbe. Det var vel nok fisk i området til mat for alle.