Havørn og makrelterner

Jeg dro ut til Rossnes utenfor Bergen på fredag ettermiddag for å prøve mitt nye "vidunder", en selvbygget flåte som skal fungere som flytende fotoskjul. Dette for å forsøke å ta bilder av vadefugler og ender fra en litt annen vinkel og med land som bakgrunn for å få litt mer miljø. Siden jeg er for sent ute til årets sesong, tenkte jeg at flåten også kunne benyttes på havørn dersom sjøen var rolig. Denne helgen hadde værgudene stilt opp med bedre vær enn det Yr hadde spådd, så dette lovet bra.

Vi møtte frem på kaia slik at vi kunne gå ut mellom seks og syv om kvelden. Jeg hadde tatt på meg våtdrakta og var klar for noen timer i sjøen.Flåten ble tatt ombord sammen med alt fotoutstyret og vi var klare for kveldens forsøk. Da vi kom frem til fotostedet, var det bare å sette flåten på sjøen, og så var det min tur til å hoppe uti.

Flåten holdt mål og stabiliteten så også ut til å være grei nok. Nå var det bare å feste kameraet på stativet og håpe at det ikke skulle komme noen forbi som laget store bølger. Det ville ikke være greit for verken kamera eller linse.

Alt klart for neste skritt i forsøket. Tenkte at det var greit å forsøke med noen måker til å begynne med. Regnet ikke med at det skulle bli enkelt å holde fokus på ørna under stupet.

Første forsøk var måker og gammel lefse. Jeg syntes det fungerte, så nå var det bare å ta neste skritt, hive første fisken ut i vannet.

Tror det var på andre eller tredje forsøket at ørna kom inn fra siden slik at jeg hadde sjanse til å følge den med kameraet.

Jeg synes det blir en forskjell på bildene når kameraet kommer så lavt. Dette bildet er tatt med en 300 mm, men det burde være mulig å komme nærmere fisken og redusere brennvidden til 200 mm eller til og med å bruke 70-200. Spørs nok hvor langt man skal / kan strekke strikken.



Etter to og en halv time i vannet og bare fire stup, gav vi opp kveldens økt. Det var helt vindstille, så på de stupene vi fikk var retningen helt uforutsigbar. Det gjorde min oppgave nesten umulig. Klarer ikke å dreie flåten fort nok til å dekke innflyvningen fra alle vinkler. Det hendte også at følgebåten kom mellom meg og ørna, og da var det ikke lett å få fokus.

Deretter var det en tur til ternene som stod for tur. Stup og speiling var temaet. Topp forhold.

 

Neste morgen kl 0600 dro vi ut igjen for å prøve nok en gang. Siden det var vindstille, tok jeg ikke med flåten. Ville heller forsøke på noen stup fra båten med bedre kontroll. Denne morgenen var ikke hellet med oss, ingen stup!

Må si at dette synes jeg er for dårlig, fire stup og så full betaling, 2000 kr. Gutta gjorde en topp jobb, men varen ble etter min oppfatning ikke levert. Skjønner ikke hvorfor jeg som kunde skal ta risikoen for at varen ikke blir levert, dette er tross alt en profesjonell virksomhet. Det er nok for lite bare å ha ett hekkende par i denne virksomheten. Det er nok bedre hos Ole Martin og hos gutta på Smøla, flere par og nok stup hver gang.

Orkelsjøen og Molde

Nok en helg hvor jeg hadde fått fri for å fotografere. Planen var enkel, finn steder å fotografere og være i posisjon i Molde mandag morgen for å kunne gå på møte.

Etter å ha lest blogginnlegget til Kjell Thore Leinhardt om Orkelsjøen og en sjekk i Guide til Norges fugleliv, bestemte jeg meg for først å kjøre til Fokstumyra fredag kveld, ta en runde på myra i kveldslys, kjøre frem til Orkelsjøen, bruke dagen der, kjøre til Molde og bruke søndagen i Sylteland.

Jeg satte avgårde fra jobben litt tidlig og var på plass på Fokstua ved sekstiden på ettermiddagen. Fine lysforhold og et lett slør foran sola. Den første jeg møtte på veien inn, var en fuglekikker som hadde gjort runden sin. Han fortalte at han hadde observert flere vadere og et jorduglepar som holdt på å jakte inne ved broa i vestenden. Forventningene ble ikke mindre etter denne samtalen, men hva fant jeg, en løvsanger. Trivelig kar, men det var ikke det jeg hadde håpet på.

Turen gikk nå videre til Oppdal hvor veien til Orkelsjøen tar av. Det gikk greit å finne, betalte bomavgift, og så bar det til fjells på gruslagt vei. Nesten oppe gikk alarmen på min nye bil, lavt lufttrykk i vestre bakhjul. Jeg gikk ut for å sjekke dekket og bestemte meg for å kjøre den siste kilometeren, det var tross alt nesten midnatt. Fant meg en teltplass og slo opp dog house kamuflasjen. Yr hadde spådd bra vær, så jeg valgte den lettvinte løsningen, satte ned bare hjørnepluggene.

Noen timer senere våknet jeg av at teltet hadde klappet sammen pga vind og at det regnet på trøndersk vis, horisontalt. Da jeg så tittet ut på morgenkvisten og så bort på bilen, så jeg et flatt dekk på bakhjulet. Da var det bare å omprioritere, få i seg noe mat, komme seg til bygds og få fikset bilen før jeg igjen kunne ta fatt på fotografering.
Ut på ettermiddagen da jeg var tilbake igjen, satte jeg opp kamuflasjen helt ved strandkanten og la meg til å vente. Etter en drøy time så jeg at sandlo og rødstilk begynte å komme på hold. Vinden hadde igjen økt noe, men det regnet ikke. Fikk tatt noen bilder av rødstilken, før vinden igjen tok tak i dog house kamuflasjen min. Denne gangen hadde jeg satt inn spirene i taket etter nattens erfaring. Nå klappet ikke teltet sammen, men det for avgårde som en ball bortover stranda. Der lå jeg igjen og det gikk selvsagt ikke mange sekundene  før  fuglene var helt andre steder.

Jeg fant igjen teltet ute i "vannet" ved siden av, omtrent midt i og  på bunnen halvt under vann. Da var det bare en ting å gjøre, bade og så pakke sammen utstyret og kjøre til Molde.

Kom frem også denne kvelden rundt midnatt. Satte opp dog house teltet ved strandkanten hvor jeg viste det skulle være masse gråhegre på fjøre sjø. Gjorde kameraet klart og la meg til å sove. Våknet i fire tiden, kikket ut og så måker. Da snudde jeg meg bare rundt og sov videre. Sånn ved nitiden kikket jeg igjen ut og da var det i hvertfall to av ønsket art utenfor teltet. Avstanden var for stor til å begynne med og lyset ble for hardt da de kom på skuddhold. Ikke min dag i dag heller så det ut til.

Ved lunchtider pakket jeg sammen utstyret og bar det opp i bilen. Måtte gå et par vendinger og la merke til en liten kar som laget masse lyd. Han hadde vel rede eller unger et eller annet sted på enga.  Klarte å komme i posisjon og satte på 1,4 teleforlengeren på 500 mm linsa. 

Kjørte så bort til Terje Sylte og fikk en kopp kaffe før vi kjørte bort til det nye skjulet hans. Fint nytt miljø for bilder av både mår, småfugl og ekorn. Jeg brukte resten av dagen i skyggen under furutrærne og ble enig med Terje om å møtes i båthavna ved femtida på kvelden. Noen småfugl og ekornbilder ble det de timene jeg satt der, men ingen hakkespett.

Ikke den store fotografiske utfordringen, men jeg synes det er trivelig å sitte å se på småfugl og ekorn mens en venter på det en kommer for å ta bilder av. Tida går så mye fortere.

Som avtalt møtte jeg opp i båthavna ved femtiden. Først var det ut å fiske og så var det å komme seg bort på terneplassen til Terje. Dette skulle vise seg å være utfordrende nok.

Terje kastet ut matbitene, en  etter en, og tok bilder mens jeg hadde fokus på fotograferingen. Vi tok 7 - 800 bilder hver. Terje behodt 1% mens jeg har beholdt omtrent det dobbelte. Et problem var at ei krykkje også begav seg inn i matfatet. Det gjorde at jeg ikke bare fikk ternestup, men også krykkjestup.

Synes bildet over er litt artig siden vannfilmen over hodet på terna ikke er brutt ennå.

Her skulle det ha vært ei terne som tok matbiten . Speiliga på dette bildet var den beste vi hadde den kvelden. Krykkjer må vel også ha mat?

Etter turen på sjøen, gikk Terje hjem til fjernsynet for å få med seg VM finalen, mens jeg gikk til mårskjulet. Fikk besøk omtrent som Terje hadde forutsatt, men han var der bare et minutt eller to. Ikke så mange nye bilder, men ett som jeg er fornøyd med.

Dette ble jo også ei helg med noe forviklinger, men besøket i Sylteland reddet helga. Det er alltid trivelig å besøke Terje, så nok en gang: Takk for en trivelig søndag!

Hornøya uten midnattsol.

Jeg hadde planlagt en tur i vår til Røst, men flere sa jeg heller burde dra til Hornøya. Så planen ble endret og flybilletter bestilt. Tre dagers fotografering skulle vel holde tenkte jeg, man kan jo bare gå opp og ned stien fra brygga til fyret.

Tosdag var utsikten som vist over, ikke mye å skryte av. Yr hadde spådd sol et par dager før, så jeg fikk prøvd regnfrakken til kameraet. Lyset blir ikke bra i slikt vær og bildene heller ikke topp, men hva skal en gjøre?

Da jeg så rundt  på landskapet, var det måker over alt. Etter hvert oppdaget jeg at måkene hadde ungene sine tett ved seg. Noen som nesten kunne fly og noen som var relativt små. Trivelig å se på!

På stien fra båthuset og opp til fyret hørte jeg hver gang jeg gikk forbi, en ivrig fugl som sang. Til å begynne med tenkte jeg ikke så mye over saken, men etter hvert ble jeg mer og mer nysgjerrig på hva det kunne være for en fugl. Jeg spurte en av de norske forskerne som bodde på fyret om han viste hvilken art det var. Da fikk jeg vite at det var lappiplerke, en "eksotisk" fugl med norske øyne. Dette må betraktes som en bonus på turen.

Jeg så den satt på blomster og ofte med en larve i nebbet. Tydlig mange unger å mette et eller annet sted.

Noe av det første som møter en når man går i land, er den store fjellskrenten som er full av krykkje. Et øredøvende leven. Det som overrasket meg mest, var at mange unger ramlet ut av redet og ble fort tatt av dage. Masse rester lå langs stien og under fjellveggen, men det er vel mange nok som vokser opp som kan bringe bestanden videre.

Det jeg synes var den største forskjellen på Hornøya og Rundø, er de hvite blomstene som vokste over alt. Fukleekskrementer er god næring for plantene hvis en skal bedømme blomsterprakten.
Det så ut til at både lunde, alke, lomvi og skarv gikk greit om hverandre i fjellsidene.

Med så mye aktivitet rundt en blir det nok av motiver.En ting er å ta bilder med motivet stille på bakken, men verre er det å få fokus i flukt. Jeg vet ikke hvor mange bilder jeg tok eller hvor mange jeg har slettet, men dette synes jeg er teknisk vanskelig. Spesielt når bakgrunnen er annet enn himmel. Noen bilder betrakter jeg imidlertid som akseptable.

Da var det lettere å fotografere skarv som kom inn for landing enn lunden som kom rett mot meg i stor fart, over 60 km i timen. Fluktbildene har jeg tatt med 300 mm på frihånd, men jeg har skjønt at hadde jeg benyttet stativ med oljedempet hode, hadde det vært lettere. Ole Jørgen, som gav meg rådet, sier at det går greit med 600 mm å holde autofokus lockon under flukten. Jeg får forsøke denne metoden neste gang.

Alle ting tar jo slutt en gang, så også denne helgen. Jeg hadde fått beskjed om at skyssbåten skulle plukke meg opp kl 1200 søndag. Det var greit, men alle andre dager så hadde det vært en båt også kl 1500. Forskerne på fyret mente at det også var tilfellet søndag. Jeg benyttet meg derfor av det solskinnet jeg fikk om morgenen til å fotografere og ryddet ut av rommet i god tid til å rekke den siste båten. Det gikk ingen båt da, men heldigvis var det en lokal Vardøværing som skulle vise noen søringer øya og da var returen min reddet. Det heldige var at dette ikke ble en retur til Vardø, men en sightseeing tur helt ned til Reinøyskjæret. På veien fikk jeg noen bilder av fugl i sjøen og  kobbe. Det var vel nok fisk i området til mat for alle.