mandag 10. oktober 2011

Dag 3 i Masai Mara, Kenya


En ny dag og nye muligheter. Denne dagen dro alle tre bilene for å se på gnuvandringa. Første stopp på veien var løvene i soloppgangen. Alle hunnløvene og ungene var gode motiver. Ungene er som kattunger, men bare litt større. Oppførselen er stort sett den samme. Da jeg satt og så på dem leke, tenkte jeg på den kattungen ungene mine kom med for mange år siden.








Jeg registrerte at både BBC og National Geografic har utpekt dette området som verdens beste når det gjelder katter! Jeg fikk jo nye settinger hver dag. Ikke rart at jeg ikke ble lei av disse motivene.

Etter stoppet ved "løvebakken" bar det i bra fart mot Masai Mara Nationalpark, og som dagen før var det masse gnu på veien mot kryssningspunktet. Igjen måtte jeg forsøke meg litt på panorering, denne gangen på 1/40 sek.



Etter hvert kom vi frem til utsikspunktet. Det var som jeg hadde opplevd før Masai Mara, for mange turister som alle skulle ha orkesterplass. I tillegg var det mange av sjåførene i safaribilene som ikke så ut til å skjønne hva som skjedde.

Vi ble stående på den siden som gnuene svømte fra, og avstanden til der de hoppet ut i elva ble for lang. Jeg brukte stort sett 600 mm og 1,4x converter. Bildene ble fotografisk ikke mye å rope hurra for, men det var en opplevelse jeg vil huske lenge.


Vi så som vanlig store flokker med gnu som gikk og gresset på vei mot kryssningspunktet. Trykket økte etter hvert og de som var nære elva ble etter hvert mer og mer urolige. De samlet seg på toppen av elvebredden og så kom noen etter hvert ned til elva. Det var pussig å se hvordan de stod og nølte for så plutselig å bestemme seg for å hoppe ut i vannet.



Da de første dyrene var på vei, var det mye lettere for de neste å følge etter. Det ble etter hvert som en kontinuerlig bue på tvers av elva med svømmende gnu. En ting var at gnuene pga hoppingen kunne brekke benene når de landet på grunt vann, men det lå også store Nilkrokodiller og ventet på mat i vannet. Vi fikk se hvordan en av dem tok en gnu. Den ble ganske enkelt dratt ned under vann og druknet. Ikke mye dramatikk. Da den hadde sluttet å kjempe, dro krokodillen den mot land, snurret den rundt slik at ett lår ble revet løst og så skjønte vi at kjøttet ble lagret slik at det kunne fortæres senere, mørt og godt.


Uansett så viser dyerene stor energi når de krysser elva, tydelig å se at dette er ikke det elementet de liker seg i. Kom seg fort ut i, fort over og opp på den andre siden. Jeg skjønte etter hver at på den siden burde også jeg ha vært, men slik gikk det ikke.








Etter denne kryssningen var det tid for lunch. Vi brukte å ta med oss en picknickkurv i beste engelske stil. Sjåførene trakk frem bord og stoler fra bilene og disket opp med en god lunch som kokken hadde sendt med oss. Et trivelig brekk midt på dagen mens lyset var litt for hardt uansett. Her nyter Asbjørn og Kjell maten med en lokal Tusker, (øl), under et enslig tre på gressletta.


Sebraer er det alltid i nærheten. Jeg så etter flere på rekke og rad, men klarte ikke å få mer enn to til å oppføre seg. Når det var tre eller fire sammen, ble det alltid usymmetri. Noen elefanter gikk også og gresset på slettene. De gav en litt annen dimensjon til lanskapet.




Vi tok en kortere vei tilbake mot leiren for å  spare en times kjøring. I dag gikk det bare på hengende håret. Godt vi kjørte Landrover og firehjulstrekk. Vannet var på vei opp og nå var det allerede over stigbrettet.


Over på den andre siden var det igjen katter som var i fokus. En leopard var observert langs en liten bekk. Vi fant den etter litt kjøring frem og tilbake langs kanten. Da vi fant den, stod den og drakk og etter kort tid var det bare å slappe av.




På turen hit hadde vi mistet bilen til Ole Jørgen. Etter litt frem og tilbake med guidene fikk vi vite at de hadde stoppet  ved et løvepar. Parring, så vi kjørte raskt tilbake.
Guidene kunne fortelle at hannløven hadde tatt livet av ungene for kort tid siden. Nå skulle han spre sine gener og løvinnen var klar ganke fort. Akten skjer hvert kvarter i en uke. Ikke rart at de ligger og slapper av mellom slagene. Tror bildene taler for seg selv.





Etter dette var det bare å passe på klokka, ny solnedgang, så vi måtte komme oss i posisjon igjen. Nok en dag var over med masse jobb på brikkene.


Når sola kom under horisonten, ble fargene helt annerledes. Tar med et bilde av himmelen som er tatt bare ti min senere. Det skjer fort knapt en grad sør for ekvator.


9 kommentarer:

  1. Så flott reiseberettning. Det er som å se på film fra BBC dette. Tusen takk for flotte bilder. Nå har du så mange bilder at du kan lage et dyreleksikon fra Kenya. Ha en flott tur videre.

    SvarSlett
  2. Her var det mye fart og spenning.
    Det gjelder for bilene, dyrene og fotografene.
    Tror at jeg velger meg tre versjoner her løven med løveungen,pananorert gnueparet og portrett av leoparden.

    duy

    SvarSlett
  3. Kjempebra bilder!!
    Og så hyggelig at du tenkte på Pus da du var der nede :)

    SvarSlett
  4. Du har fått utrolig mye ut av "jomfru-turen" din. Jeg har med glede gått gjennom alle bloggene, og : siden jeg har et spesielt forhold til leoparder : Jeg måtte reise borti 10 ganger til øst Afrika før jeg fikk omtrent tilsvarende !!!

    SvarSlett
  5. Hei Kåre.

    Som Tom skriver må du ha fått mye ut av turen. Mye bra bilder her og for meg så er leopardbildene blant de råeste!

    Henrik

    SvarSlett
  6. Utrolig mye bra her.
    Og det må ha vært en tur med mange opplevelser vil jeg tro.
    Nest siste bildet var kanonbra, sammen med bildene av leoparden og løveportrettet.

    Tommy S

    SvarSlett
  7. Det nest nederste bilde er knallbra.Spennende å se fra turene du er på.

    SvarSlett
  8. Takk for innspill og kommentarer.

    For meg har dette vært en helt spesiell opplevelse. Bildene blir nesten sekundære, det er bare gode minner. Det er også trivelig at andre synes det er artig å se og ha glede av det hele entenn man har vært i Afrika eller ikke.
    Uansett så går turen mot slutten.

    Kåre

    SvarSlett