Akagera National Park, Rwanda

Jeg reiste ned til Rwanda en  liten uke før slektstreffet med gorillaene for å besøke Akagera National Park, som ligger på grensen mot Tanzania. Parken ble etablert i 1924, men størrelsen ble halvert etter folkemordet da man frigjorde store deler til landbruk.

Parken har et variert landskap med savanner, fjell og sumper. Grunnlaget for et variert fugle- og dyreliv skulle således være til stede som beskrevet i turistbrosjyrene. Mitt inntrykk etter å ha kjørt gjennom parken i fire dager er at det er alt for lite dyreliv i forhold til hva det kunne ha vært. Det er vel ikke usannsynlig at noen har jaktet ulovlig i perioden etter folkemordet da det var lite kontroll på mye.

 Lake Ihema, som ligger lengst sør i parken har noen fiskere som holder til. De var tidlig ut for å ta inn nattens fangst og så kom de tilbake med "småfisk" som skulle selges på det lokale markedet. Ikke akkurat effektive metoder, men det holdt da liv i noen.

Jeg ville at guiden skulle kjøpe noen av fiskene og bruke dem som agn for å få fiskeørnene, som holdt til i området, til å stupe etter mat slik jeg gjorde i Kenya for et drøyt år siden. Fikk imidlertid ikke guiden til å akseptere at dette var viktig. Han forsøkte ikke å få det til. I tillegg så ble båtturen lagt langt på dag med alt for hardt lys. Det hjalp heller ikke på humøret. Båtturen ble således i realiteten bortkastet. 

Kunne tross alt ikke la kameraet ligge, men jeg burde kanskje ha gjort det?

Langhaleskarv

Terneisfugl

Natthegre

Langhaleskarv

Rundt husene der fiskerne holdt til var det flere fugler som hadde tilhold. Vi hørte også at flodhestene holdt på utenfor sivet, men vi så ingen. Det var tydelige stier gjennom sivet og opp på land som ble benyttet til  nattens utflukter på land. Måtte derfor være litt forsiktig, de kan komme fort på land. 

Afrikabladhøne

Skyggefugl

På veien like ved så vi ofte bavianer. Brukte ikke noe særlig tid på dem som ikke er helt rettferdig, men de er ikke særlig "fine". Det syntes jeg imidlertid arten under var, men de var mye mer sky og vanskeligere å komme inn på.

Jeg så ett tre med veverfugl. Den holdt til ved ranger stasjonen. Siden det er et sted jeg stort sett hadde kameraet liggende i bilen holdt jeg på å glemme å feste disse fuglene til brikka.

Landsbyvever

I den sydlige delen kom vi også borti noen dyr, mens vi la kilometer etter kilometer bak oss på afrikanske grusveier. Guiden kalte det å få Afrikansk massasje. Det var ikke så behagelig, men vi kom oss rundt i Landcruiseren som hadde sett sine beste dager. Disse to masai giraffene kom vi også over rett ved  ranger stasjonen.

Impalaene var de jeg så flest av. Vi så ofte små flokker på mellom ti og tyve dyr med en dominerende hann.

 

På veien mellom den sydlige delen og den nordlige, med mer vann var det ikke mye liv å se. Fant stort sett bare noen fugler av og til. Guiden var mer ivrig å komme fram og være tilbake på lodgen ved mørkets frembrudd enn å bruke tiden på å speide etter nye arter. Tross alt ble det i hvert fall noen nye arter i arkivet.

Fiolettglansstær

 

Palmetoko

Brunmusfugl

 

Hvitbrynsporegjøk

Det var flere steder nordpå i parken at rangere hadde brent ned gammelt og vissent gress. Mange av dyrene synes tydeligvis det var bra, for de gikk inn i de brente områdene og spiste på de nye skuddene som kom opp. Samme metode som aboriginene i Australia benytter.

 

Rødstrupefrankolin

 

Det var flodhester i flere av vannene og i sumpene, men det var nesten ikke mulig å komme på skuddhold av dem. Enten var avstanden for stor eller så var det ikke mulig å komme ned til vannkanten uten å ha

vegetasjon foran linsa. Fikk imidlertid lagt meg ned en gang noen minutter i solen, men om jeg fikk vinkelen riktig, så kom ikke det berømte gjespet eller en liten kamp som skal til for at bildene skulle få det lille ekstra. 

 

Helt nord i parken på noen store gressletter var det ganske mange villsvin. Stort sett så satte de rompa mot bilen og løp avgårde enten det var purker med unger eller noen enslige råner. Til slutt kom vi over en som stoppet opp og så litt på oss før han stakk.

Så også en del rovfugl i parken, men de var som regel utenfor skuddhold eller høyt oppe. Kom imidlertid over et par ungfugl som satt på et relativt lavt buskas og som ikke var så sky. Klarte derfor å komme relativt nært før de lettet og fløy sin vei

Flodørn ungfugl

Etter fire dager i Akagera National Park må jeg innrømme at hit kommer jeg nok ikke tilbake.