torsdag 30. desember 2010

Kongeørn i Tokke

Jeg har tidligere vært og fotografert kongeørn hos Terje Sylte og hos Ole Martin, men ennå har jeg ikke fått noen fluktbilder som jeg er fornøyd med. Nå når Jostein Hellevik har bygd et skjul bare tre timers kjøring fra Oslo, var det verdt et forsøk.

Værmeldinga var ikke bra, snø og sterk vind. Det skulle i hvert fall bli bra vinterstemning på bildene denne gangen. Jostein hadde bygd et skjul på en fin plass med utsikt ut over dalen og med god avstand til dalsiden bak. Det fantes et par fine kvister ørna kunne mellomlande på før den fløy inn og landet på åtet. Siden Duy og jeg var de første som brukte skjulet, så vi fort at det var ytterligere et par ting som måtte fikses før det hele var optimalt. (Det er nå fikset.)

 Nikon D300 - 500 mm - f 4,0 med 1,7 converter

Først fikk vi besøk av en ung fugl ved nitiden og så en gang til noe senere på dagen, men begge gangene var den ikke lenge nede på åtet. Hele tiden var de omkranset av både skjære, kråke og ravn.

Nikon D300 - 300 mm -  f 2,8


Nikon D300 - 300 mm  - f 2,8

 Nikon D300 - 300 mm - f 2,8


 Nikon D3 - 200 mm -  f 2,0

Dette treet som er bak er nå fjernet, og bakgrunnen på fluktbildene burde derfor bli rene for de som leier seg inn senere i vinter.

Nikon D3 - 200 mm -  f 2,0
 
Gamleørna kom på et raskt besøk på slutten av dagen da fotolyset var på hell. Vi hadde inntrykk av at fuglene ikke brydde seg mye om kameraklikkinga, men de var vare for bevegelser med kameraet.

Nikon D300 - 300 mm f 2,8 

 Nikon D300 - 500 mm - f 4,0 med 1,7 converter 

Søndagen  hadde vi ikke besøk av kongeørn på åtet. Ungørna satt bare i tretoppene og så ned. Vi så andre  fly over uten å komme ned. Dette syntes vi var rart, og senere fikk vi vite at ørna hadde funnet mat et annet sted. Nok en gang et bevis på at dette ikke er fotografering i dyrehage, men ute i den frie natur. Fuglene gjør det de finner for godt, og det passer ikke alltid med fotografens interesser.

Skal jeg summere opp må jeg innrømme at det ikke ble den uttellinga fotomessig jeg hadde håpet på, men det var et par meget trivelige kvelder hos Maj-Lena og Jostein. Jeg kommer nok til å forsøke meg en gang til litt senere på vinteren.

Jostein kan treffes på  tlf  90065976 eller på mail:  jostein@hovdmyra.no.
Se også:   http://www.hovdmyra.no/

fredag 17. desember 2010

Sangsvaner

Tilbake i kulda  forsøkte jeg å få noen gode vinterbilder. Muligheten som først bød seg var på et sted med sangsvaner som Duy tok meg med til. I følge yr skulle det være - 15 og sol fra klar himmel, med andre ord gode muligheter til frostrøyk.

Vi startet før soloppgang og var på plass da sola kom over åskammen.  Jeg la meg ned på den tynne isen på elva mens Duy gjorde seg klar med noe brød. Ivrig kom både ender og svaner svømmende, med det var tydelig at de største forsynte seg mest. Det var ikke bare fotografer som kom med brød, men mange barn synes tydeligvis at det er morsomt å mate fuglene.

Jeg så at når svanene var et stykke unna og frostrøyken kom frem i bildene, hadde også en ikke helt pen bakgrunn en tendens til å komme frem. Dette blir sikker bedre lenger ut på vinteren når vi har fått mer snø på land som dekker gress og busker bedre. 




Mange av bildene ble derfor tatt med 200 mm og blender  2,0 for å få en dus bakgrunn. Dette objektivet har jeg ikke brukt mye, men må si meg meget godt fornøyd med det.








 



Det ble kaldt å ligge på isen i noen timer, så det var godt å ha bilen i nærheten som ei "varmestue" når det ble for utrivelig. Ut på ettermiddagen forsøkte jeg å finne en annen plassering. Gikk over noe gress som kom opp gjenom isen. Det så greit ut, men det var det ikke. Jeg gikk gjennom isen og ble gjennom våt på den ene foten. I 10 - 15 graders kulde ble det derfor en brå slutt på fotograferingen.

mandag 13. desember 2010

Dong Nai River, Vietnam

Fotografisk ble nok turene på elva nedenfor strykene mest vellykket. Jeg leide en båt som og kjørte opp og ned elva på den siden som hadde lys inn mot elvebredden. Nå var det langt lettereå komme på skuddhold enn på turene i jungelen. Vi holdt fokus på de fuglene som satt lavt nede. Den lokale guiden hadde etter hvert skjønt at det ikke ble bra bilder av fugl i tretoppene 20 - 30 meter opp.


Kingfisher var en art som ofte satt nede på kvist en meter eller to over vannflaten. De var derfor lette å oppdage på passe avstand. Da slakket vi på farta og drev ned mot fuglene. Noen var lettskremte, mens andre var mer samarbeidsvillige. Det er ikke store fuglen, så selv her ble det nødvendig med noe beskjæring for at det ikke bare skulle bli miljøbilder.





Jeg har ikke fått tak i boka om fugler i Sørøst Asia ennå, så noen artsbestemmelse er jeg ikke i stand til å gjøre.











Langs elva var det foruten litt trafikk av yrkesmessig karakter; noen lokale fiskere som holdt på. Jeg ble litt fascinert av den måten de ror på.






Kan vel ikke si annet at det har vært et par helger som jeg vil huske, så det er nok noe jeg kommer til å gjøre flere ganger, ta med kamera på tur og forsøke å finne noen lokaliteter som er vært å bruke tid på. Nå er imidlertid denne turen over, det er bare å sette nesa hjemover fra 30 røde til 20 blå. Brå overgang.

søndag 5. desember 2010

Cattien Nationalpark, Vietnam

Nok en helg med foto i utlandet, denne gangen i Vietnam, nærmere bestemt xxx km nord for Ho Chi Min City, i en nasjonalpark som heter Cattien. Ifølge internett skulle parken ha både tiger og nesehorn i tillegg til de vanlige artene i området, men det var nok bare ønsketenkning. Siste tiger ble observert i slutten av forrige århundre mens siste nesehorn ble funnet dødt for noen år siden. Man er ennå ikke sikker på om det er troféjegere eller om det er naturlige årsaker som er dødsårsaken. Dette i følge lokale folk.

Det tok tre - fire timer å kjøre dit på relativt dårlige veier. Mange mopeder, små og store lastebiler i tillegg til personbilene. Trafikkulturen har ikke mye tysk disiplin over seg, ulykker forekom ofte.


Jeg bodde på Forrest Lodge i utkanten av nasjonalparken og ved bredden av en elv. Meget trivelig vertskap og betjening! De gjorde sitt beste for at jeg skulle trives men jeg skjønte etter hvert at det ikke hadde vært mange fotografer der, besøkende var for det meste fugletittere og week-end turister.



For å øke sannsynligheten for å treffe på dyr eller fugl hadde jeg denne helgen leid meg en guide. Han jobbet som ranger i nasjonalparken, men tok en del ekstrajobber med å guide turister. Det er greit å spe på den lille inntekten med noen USD ekstra. Første tur denne helgen ble en ca 8 km tur på stier gjennom jungelen. Stien gikk på kryss og tvers så det ville være lett å miste retningen dersom en ikke er vant til å ferdes i slikt terreng. Dette var noe helt annet enn å ferdes i norske skoger. Kompass og GPS er et must dersom man skal ferdes på egen hånd. I sekken bør man også ha nok med vann, hengekøye og litt mat foruten en god jungelkniv til å hogge seg vei gjennom villnisset. Man sier at det ikke går fortere enn 1 km pr time utenom stiene.
Det var ikke mangel på lyder fra både fugl og innsekter, men situasjonen var ikke forskjellig fra den i Korea. Det var bare å bære på kameraet uten å få brukt det, men jeg synes det var artig med dette store treet. Det er vel 50 - 60 meter høyt..



Tilbake på Forrest Lodge måtte jeg først plukke av blodiglene som hadde festet seg på anklene. Metoden var enten å benytte åpen flamme på dem eller smøre vaselin rundt dem, da ville de miste festet etter hvert. Da det var gjort kunne jeg innta lunchen. Nok en ny erfaring.



Normal vannstand i elva på denne tiden skulle vært over to meter høyere, men pga vannkraftutbygging er det begrenset med vann man slipper igjennom. Foruten redusert vassføring i elva kan oppdemmingen av magasinene føre til at store våtmarksområder med meget rikt fugle- og dyre liv settes under vann. Dette er en type konflikt vi i Norge ikke er ukjent med, men der er det nok heller WWF som representerer naturvernkreftene, ikke noen lokal opposisjon.


Guiden min innså at turer i jungelen ikke var tingen for en fotograf, så neste dag dro vi ut i grålysningen på lasteplanet av en liten pick-up lastebil til et mer åpent terreng. Denne gangen så vi masse fugl, men som vi sjeldent kom så nær at det var mulig å ta bilder av. De ble bare en liten prikk på brikka og i tillegg var vinkelen ikke mye å skryte av, men ett og annet unntak ble det.



Området var tidligere landbruksland som var tilbakeført til nasjonalparken. Her vokste det gress, noe som   var plantet for å være attraktiv mat for elefanter. På den måten skulle man unngå konflikten med de lokale bøndene. Tidligere hadde elefantene kommet og spist av avlingene, gode nøtter. For å skremme dem vekk hadde bøndene kastet molotowcoctails på dyrene.



På ettermiddagen gikk vi opp til Crocodile lake, et våtmarksområde med ferskvannskrokodiller, masse fugl og en del andre dyr. Turen opp var ca 5 km og det tok et par timer gjennom jungelen opp dit. For å unngå blodiglene på denne turen hadde jeg fått låne spesielle strømper som gikk opp til kneet. I tillegg til denne spesielle sokken smurte man et middel rundt kanten av skoene og en ring midt på leggen. Denne gangen unngikk jeg iglene.



Vi kom opp til rangerstasjonen ved 11 tiden, og jeg kan bare bekrefte at det er et nydelig sted midt i jungelen. Problemet for en fotograf er at lyset er for hardt og dyrelivet er ikke særlig aktivt midt på dagen, for varmt. Jeg hadde lyst til å være over til neste dag for å få med meg kvelds- og morgen lyset, men det gikk ikke. Vi måtte returnere slik at vi var tilbake før mørkets frembrudd. Må innrømme at jeg godt kan tenke meg et par dager der for å få med meg mulighetene dette området byr på.






Et siste forsøk i jungelen var å ta bilder av en apekattstamme som man holdt på å bygge opp igjen. Det var nå tre familiegrupper i området. I følge hun som drev rehabiliteringssenteret var det 80% sjanse for å treffe dem, men nok en gang var statistikken mot meg. Jeg gikk ut med en ranger kl 0500 om morgenen mens det ennå var mørkt. Vi skulle være i posisjon ved lysets frembrudd. Vi kom greit frem i mørket, men da lyset kom, var det ingen apekatter å se. Vi ventet i flere timer og gikk litt rundt, men fant ingen. Bomtur igjen, men neste gang jeg kommer så må det vel bli treff. Januar skal være en bedre mnd. Jeg fikk nøye meg med noen blomster i veikanten og kolibri utenfor rommet mitt. (Jeg har ikke fått tak i boka om fugler i sørøst Asia så jeg har ikke bestemt artene ennå.)




 

onsdag 1. desember 2010

Gyeongju National Park, Sør-Korea

Det ble en enkel planlegging for denne turen; fant den nationalparken i Sør-Korea som lå i nærheten av møtestedet mitt. Valget falt derfor på Gyeongju som ligger en times kjøring nord-øst for Ulsan. I følge nettstedet jeg fant, skulle det være et rikt fugleliv hele året. Foruten dyrelivet i parken er byen mer kjent som hovedsete for Shilla Dynastiet, som regjerte Korea i 1000 år. Det mye historie der som jeg ikke oppsøkte, men som det sikkert er interessant å bruke litt tid på.


Lørdag morgen skulle planen settes ut i livet. Jeg fikk tak i ei drosje som kjørte til der hvor stiene begynte. Drosjesjåføren var ikke kjent han heller, så utgangspunktet ble litt omtrentlig. Fant en sti som gikk i utkanten av dyrket mark, og så bar det oppover gjennom busker og kratt mot toppen av en fjellrygg. Det var masse fuglelyder å høre, men få fugl å se. De jeg fikk øye på fløy langt utenfor "skuddhold". Jeg forsøkte å sitte rolig og vente og se, men det hjalp heller ikke. Etter to - tre timer med venting uten resultat, var det bare å innse at dette var ikke metoden for å få fuglebilder. Pakket så sammen kameraet og begynte å gå nedover, men en annen vei enn den jeg hadde gått opp. Etter en stund kom jeg ned på stien som jeg var på utkikk etter opprinnelig. Her var det ganske stor trafikk av koreanere som var på tur. Etter noen km gikk stien forbi et kloster. Et sted for meditasjon.



På toppen var det god utsikt over dalen under og en ny budda hogd inn i fjellet.



Stien gikk videre langs ryggen og på veien fikk jeg en mulighet til å ta bilder av fugl, en hakkespett eller to føk opp og ned noen furustammer. Utfordringen er å få til en ren bakgrunn og unngå kvist foran fuglen. Fjærdrakta kommer heller ikke til sin rett i skyggen under trærne. Så langt syd er sollyset alt for sterkt midt på dagen og kontrasten mellom sol og skygge for stor.


Jeg vet ikke hvilken art dette er, men den er helt sikkert ny for meg.
Noen timer senere var jeg nede på bilveien igjen, og da hadde turen blitt nesten 20 km. Lang spasertur for et bilde av en hakkespett.
Søndag ble jeg heller med mine koreanske venner på fisketur. Det er ikke mye å skrive hjem om etter norske forhold. Jeg hadde knapt nok tatt med meg den fangsten hjem til katta, men der var holdningene helt annerledes. De konkurrerer med hegren om matfatet.



Dette ble med andre ord heller ikke den store foto-helgen, men det skal ikke være lett å få blink.


Jeg skulle ha reist hjem til kulda i løpet av den påfølgende uke, men turen ble forlenget med noen dager og da ble det ett nytt forsøk på foto i utlandet, denne gang fra Cat Tien nationalpark i Vietnam.