tirsdag 25. oktober 2011

Spurvhauk i Dalen

Jeg fikk helt plutselig en mail fra Jostein om at nå var det liv i småfuglskjulet hans, Flere spurvhauker holdt på i timesvis å jakte på nøtteskrike. Masse muligheter for spesielle bilder!  Samme dag kom blogginnlegget fra Roy Mangersnes sitt besøk i Wild Foto. Etter å ha sett på bildene tok det ikke lang tid å bestemme seg for å ta en tur. Det var bare å finne en ledig dag.

Bror min og jeg kjørte fra Asker fredag etter jobb og kom frem til Jostein ved åtte tiden på kvelden. Der møtte jeg Dag Vennesland, som jeg hadde vært sammen med i Masai Mara bare noen uker tidligere. Vi var begge like overrasket over å treffes så snart igjen, veldig trivelig.
Det ble en kort natts søvn og så bar det opp gjennom skogen i mørket over glatte steiner og enkelte gjørmehull, som det var en fordel ikke å tråkke opp i. Ikke alltid så lett å få med seg alt i lyset fra ei lommelykt når bakken er bratt, sekken tung, pusten gikk som en blåsebelg og hjertet slo hva det klarte. Strabasen tok drøye førti minutter før vi var oppe.
Vi fikk installert oss i hvert vårt telt før sola nærmet seg horisonten og lyset begynte å komme.


Det første jeg klarte å skimte, var at det var fugl som beveget seg rundt maten i tussmørket. Ingen spurvhauk kom på kvisten med morgenhimmelen som bakgrunn, men det ble ei nøtteskrike. Forsøke litt forskjellige lukketider hvor bildene varierte fra ren silhuett til denne som jeg foretrekker.

Litt senere fikk jeg også øye på hauken da den satt i ei bjørk litt lenger unna. Grei plass å ha for å få oversikt over "jaktområdet" .




Jeg forsøkte å følge hauken i flukten med 300 mm, men den var for rask for meg. Han kom ut av søkeren og så var hele angrepet over før jeg fikk løftet blikket opp fra kameraet. Jeg måtte bytte objektiv til 70 - 200 for å klare å henge sånn noenlunde med i svingene.  Bildene under hare en brennvidde på 150 mm.
Jeg ble ikke fornøyd med fluktbildene fra den dagen. Teknisk sett holder de ikke mål og bakgrunnen ble for rotete. Skulle det bli noen skikk på dette, så måtte jeg ta en tur en dag til.





Fikk imidlertid en del bra bilder af spurvehauken på kvist med forskjellig bakgrunn. Det ble ikke bare hauken på kvist, men en del bilder av nøtteskrike og flaggspett som også var innom foringsplassen.








Neste tur ble nesten samme programmet som første gang. Reise rett fra jobben, en trivelig kveld hos Jostein og så opp i otta. Nå hadde jeg bestemt meg for å forsøke å få flukt og angrepsbilder på nøtteskrikene.



Ting skjer ikke som man planlegger eller ønsker seg, denne gangen hadde vi hauken inne på foringsplassen en times tid før ni, det vil si mens lyset var for dårlig til å ta fluktbilder. Så det ble masse bilder av nøtteskriker. Noe måtte man jo finne på.






Vi fikk imidlertid et par hauker innom en ti minutters tid på ettermiddagen. Det ble ikke mange sjansene på flukt, men jeg synes det var bra med lys på fuglen og delvis skygge som bakgrunn. Så om man ikke alltid får det som man vil, så får man av og til noe annet som også er OK. Skulle gjerne tatt en tur til, men det spørs hva tiden tillater og hvor lenge haukene holder seg i området. Eksperter har uttrykt forskjellig mening, men så lenge det er mat, så kan det være de blir. Spurvehauk i et hvitt snølandskap vil også være et spennende motiv.












Det har blitt litt tett med innlegg fra min side en stund, men nå er jeg sånn noenlunde ajour. Det blir litt helgefotografering utover og en tur til Ole Martin før jul, så er dette året slutt.






torsdag 20. oktober 2011

Høsttur på Hjerkin


Tilbake i Norge.  Det har snart blitt tradisjon at Henrik og jeg tar en tur til Dovre og Dørola helga nærmest 15 september for å forevige høsten. Når man har gjort en ting tre ganger er det en tradisjon. Dette året fikk vi ikke med oss Duy, siden vi ikke hadde noen hest å tilby han. Han ble sittenden i sofaen med et handicappet bein. Denne skaden var et resultat av vår tur på Hornøya i mars.

Henrik og jeg hadde ikke tenkt å fotografere moskus, men noen andre dyr i høstfjellet i år. Siden veien inn i skytefeltet var åpen kun i helgen, la vi turen på nordsiden av Kolla på fredagen for å se etter rype, rein og eventuelt fjellrev.

Vi så ikke det vi var på utkikk etter, men bare rypejegere og et par moskusokser på den andre siden av elva.



Dette var ikke mye å skryte av etter mer enn 12 timers gange, bare ting å slette på brikka etter den dagens fotografering. Det var i hvertfall godt med en pils når vi kom tilbake på hytta som vi hadde leid.

Lørdag morgen dro vi avgårde tidlig, over en time før soloppgang, for å komme inn i Døroldalen i tide for det magiske lyset. Ikke uventet var det mange biler som var parkert langs veien og fotografene var på plass.








Jeg har ikke tidligere sett slike klare speilinger. Det har alltid vært en liten trekk som har gitt litt slør, men ikke denne morgenen.

Etter morgenøkta var det bare å komme seg tilbake til Hjerkin og se om vi kunne få noen bilder av det vi forsøkte oss på tidligere. Denne dagen gikk vi på sørsiden av Kolla. Ikke mye bedre resultat denne dagen heller. Kun en liten flokk med moskus var alt vi kom over. For å få litt variasjon i bildene forsøkte vi oss på motlys.


Dette ble ikke de gyldene fargene jeg hadde håpet på. Henrik stod igjen ti min og resultatet hans ble mye bedre enn hva jeg fikk. Se på lenken under så kan dere se  hvor stor forskjell det blir. Det er straffen for å være utålmodig.

http://fetnaturfoto.blogspot.com/2011/09/motlys.html

Søndag ble det nok en fin dag, men heller ikke den dagen ble det blinkskudd. Sånn er det når en legger lista litt for høyt. Uansett var det en fin tur uten løv på trærne.


Denne elgkua så vi på samme sted også i 2010. Får se om hun er med ny kalv neste år?






søndag 16. oktober 2011

Dag 5 og 6 i Masai Mara, Kenya


De fleste turer tar slutt en gang, så også min "jomfrutur" til Afrika, kun en full dag igjen og så en morgenøkt før det var å sette nesa hjemover. Hver morgen vi kjørte inn i nationalparken så vi disse varmluftballongene sveve med vinden nedover et par timer før en traktor kom og lastet utstyret på ei stor vogn, og passasjerene fikk en mer komfortabel hjemtransport. Ingen av oss hoppet på tilbudet, vi prioriterte foto på bakkenivå.


Denne dagen hadde vi tenkt å bruke på gnuvandringen og kjøre over på den andre siden av elva. På morgenkvisten kom vi over denne hyenen og en våt gepard. Det virket ikke som de satte pris på regnet i kvelden før.


Åtselspiserne så vi overalt. De satt bare og ventet på neste bytte.Disse virket også litt ekstra lutrygget på grunn av regnet. Foruten å sitte på gamle trær satt de også på gamle maurtuer. Om de ikke er veldig høye, så gir de litt utsyn.



Vi kom oss etter hvert til elva, men det var ikke mange dyr som stod og stanget og ville over. Guidene fant da ut at vi like godt kunne bevege oss hjemover og se hva turen bød på. Igjen ble det løver, men denne gangen var det parring. Denne karen hadde tatt livet av ungene til denne løvinnen for kort tid siden. Hun blir da fort klar for et nytt kull og han får da en jobb b å gjøre. En omgang hvert kvarter i en uke!










Det gikk fort noen timer her, for det er ikke lett å få dem i rett vinkel. Litt beveger de seg for hver runde og så varer ikke akten i mer enn 20 - 30 sek. Ettermiddagen gikk fort, og på den siste stubben kom vi over noen hjelmperlehøner. De løp rundt på bakken i flokker på over 30 fugler.  En kan lett skjønne hvorfor man har valgt det navnet på fuglen.






Ingen vakker solnedgang denne siste kvelden. Fikk nøye oss med blåtimen eller rettere sagt minuttene  denne kvelden



Siste morgen fant vi løveflokken med et bytte ute på sletta. Kun en av mødrene og en unge hadde ikke forsynt seg tilstrekkelig. De lå igjen og gnagde på beina. Vi tok noen bilder, kjørte bort til ungene for å få noen flere skudd av dem. Så bar det av sted for å få noen bilder av en hyene med valper.






Vi var vel litt ivrige etter å få med oss hyene med valper. Vi så at både gribber og andre åtselspisere begynte å komme til når lyset kom. Det ble en fest som jeg gikk glipp av.







Om ikke hyenen er vakker, så er valper valper. Sjarmerende uansett. Denne morgenen var det dessverre bare en av dem som kom ut av hiet. Hedde vært moro å se dem leke også.





Nå var det bare å kjøre tilbake til leiren, pakke sammen utstyret og komme seg til flyplassen. Detvar bare to ganger vi så teltleiren i dagslys,da vi kom og da vi dro.  Til slutt legger jeg ved et bilde av guidene / sjåførene vi hadde disse dagene. Meget kunnskapsrike karer og de strakk seg langt for at vi skulle få de bildene vi ønsket.

TAKK TIL ALLE SOM VAR MED PÅ EN TRIVELIG TUR!!!


fredag 14. oktober 2011

Dag 4 i Masai Mara, Kenya

Masai Mara er ikke bare katter og gnu, men masse annet også. Fugleboka jeg kjøpte indikerer at det er nesten 1300 arter i Sør-øst Afrika. Jeg har før vist noen av de større artene som jeg tok bilde av fra safari-bilen eller ved noen av sjøene. Denne dagen var det igjen litt "jakt" på løver og flodhest. Ved elva spiste vi også frokost. Etter å ha spist litt fort, benyttet vi anledningen til å fotografere noen mindre fugler som holdt til i buskene langs eller som bare kom for å tigge litt brød av oss. Asbjørn var ikke sen om å forevige de små pippippene.



Inne i buskene holdt disse andre småfuglene til. Lett å komme på hold, skulle nesten hatt mellomringer på 600 mm min.








Jeg har ikke artsbestemt disse fuglene ennå, men det er de artene som jeg fikk festet på brikka etter kun 20 minutter på bakken. Ingen tvil om at dette må være et eldorado også for fuglefolk.

Tilbake i bilen var det igjen å være på utkikk etter litt spesielle situasjoner. Vi fulgte en hannløve og da den kom nær en bøffelflokk, var han først interessert, men da de samlet seg, var det slutt på interessen fra løvens side. Man tuller ikke med disse.


Tilbake på slettene kom vi over denne flokken med elefanter. Litt artig at de nesten gikk på en lang rekke, men det varte ikke så lenge. Ikke sirkuselefanter dette.


Denne sekretærfuglen gikk rundt og letter etter mat. Spiser store insekter, unger og egg fra fugler som ruger på bakken. Jeg som trodde den spiste slanger, men det er bare en liten del av dietten. Uansett, en fin fugl.


Etter lunch under noen trær som gav god skygge kom vi over en flokk bavianer ute på de åpne slettene. Rart å tenke på at de kan overleve i et slikt landskap med løver og andre katter rundt seg. Store hanner går alene mens hunner med unger hengende på seg, holder sammen i større grupper. Kan ikke skjønne annet enn at de må være et lett bytte for alle typer katter. Ikke kan de løpe fort, og noe å forsvare seg med har de heller ikke. Uansett er stell av pelsen en viktig del av sosialiseringen og rangordningen i gruppa.



Rett i nærheten fant vi en stor og gjengrodd "sump" hvor det var flodhester. Dette var et miljø som var helt forskjellig fra det vi hadde sett dem i tidligere. De lå i vannskorpa nesten usynlig blant vannplantene.




Da guiden startet motoren, kom de nesten  i angrepsmodus mot oss, og de kom fort! Da vi rygget, roet dyrene seg fort, det virket som om at de hadde vunnet markeringen og da var det greit.
På den andre siden var det et par hegrer som holdt til med sin fisking og noen fugler som spaserte på vannplantene og spiste insekter på flodhestene eller ting de fikk rotet opp ved sine bevegelser.



Vi så etter hvert at det ville komme ei bra skur en gang på ettermiddagen. Ville den komme på oss eller treffe ett eller annet sted i nærheten? På vei mot kveldsposisjonen vår for flere solnedgangsbilder, så vi noen vortesvin. Ikke akkurat et dyr som er pent, men de har også sin sjarm. Så at de gikk på kne for å spise.


Jeg tenkte at i dette innlegget skulle jeg ikke vise noen bilder av katter, men etter nærmere ettertanke kunne jeg ikke kutte ut denne lille krabaten, en leopard unge som var på jakt på egen hånd. Den lot i hvertfall som det ut fra vår fortolkning av bevegelsene. Moren så vi ikke, men den var sikker ett eller annet sted i bakgrunnen.


 Denne thomsengasellen er typisk mat for både gepard og leopard. Problemet er nok at de løper fort, er mange i flokk og at kattene har vanskeligheter med å komme nært nok til å ta dem igjen innenfor den løpskapasitet de har.



Himmelen ble nesten svart og så øste regnet ned. I stedet for en tørr bakke som støvet ble den sleip. Med så kraftig regn hadde vi håpet på bilder med masse striper. Synes ikke at effekten ble slik. Geparden likte det heller ikke. 



 Om man ikke lykkes med jakt, kan de alltid leke litt, spesielt når man er ung!



Solnedgang ble det ikke denne kvelden, så intet spektakulært Jeg synes imidlertid at lyset var spesielt og fikk festet et par sebraer til brikka med en svart himmel som bakgrunn. Det ble min favoritt for den dagen.
Nå er det bare en full dag igjen av min "jomfrutur" til Afrika. Ole Jørgen og de som var med i hans bil hadde hatt en fantastisk dag med kryssing av veldig mange gnuer. Skulle samme antall krysse neste dag?