Jeg fikk helt plutselig en mail fra Jostein om at nå var det liv i småfuglskjulet hans, Flere spurvhauker holdt på i timesvis å jakte på nøtteskrike. Masse muligheter for spesielle bilder! Samme dag kom blogginnlegget fra Roy Mangersnes sitt besøk i Wild Foto. Etter å ha sett på bildene tok det ikke lang tid å bestemme seg for å ta en tur. Det var bare å finne en ledig dag.
Bror min og jeg kjørte fra Asker fredag etter jobb og kom frem til Jostein ved åtte tiden på kvelden. Der møtte jeg Dag Vennesland, som jeg hadde vært sammen med i Masai Mara bare noen uker tidligere. Vi var begge like overrasket over å treffes så snart igjen, veldig trivelig.
Det ble en kort natts søvn og så bar det opp gjennom skogen i mørket over glatte steiner og enkelte gjørmehull, som det var en fordel ikke å tråkke opp i. Ikke alltid så lett å få med seg alt i lyset fra ei lommelykt når bakken er bratt, sekken tung, pusten gikk som en blåsebelg og hjertet slo hva det klarte. Strabasen tok drøye førti minutter før vi var oppe.
Vi fikk installert oss i hvert vårt telt før sola nærmet seg horisonten og lyset begynte å komme.
Det første jeg klarte å skimte, var at det var fugl som beveget seg rundt maten i tussmørket. Ingen spurvhauk kom på kvisten med morgenhimmelen som bakgrunn, men det ble ei nøtteskrike. Forsøke litt forskjellige lukketider hvor bildene varierte fra ren silhuett til denne som jeg foretrekker.
Litt senere fikk jeg også øye på hauken da den satt i ei bjørk litt lenger unna. Grei plass å ha for å få oversikt over "jaktområdet" .
Jeg forsøkte å følge hauken i flukten med 300 mm, men den var for rask for meg. Han kom ut av søkeren og så var hele angrepet over før jeg fikk løftet blikket opp fra kameraet. Jeg måtte bytte objektiv til 70 - 200 for å klare å henge sånn noenlunde med i svingene. Bildene under hare en brennvidde på 150 mm.
Jeg ble ikke fornøyd med fluktbildene fra den dagen. Teknisk sett holder de ikke mål og bakgrunnen ble for rotete. Skulle det bli noen skikk på dette, så måtte jeg ta en tur en dag til.
Fikk imidlertid en del bra bilder af spurvehauken på kvist med forskjellig bakgrunn. Det ble ikke bare hauken på kvist, men en del bilder av nøtteskrike og flaggspett som også var innom foringsplassen.
Neste tur ble nesten samme programmet som første gang. Reise rett fra jobben, en trivelig kveld hos Jostein og så opp i otta. Nå hadde jeg bestemt meg for å forsøke å få flukt og angrepsbilder på nøtteskrikene.
Ting skjer ikke som man planlegger eller ønsker seg, denne gangen hadde vi hauken inne på foringsplassen en times tid før ni, det vil si mens lyset var for dårlig til å ta fluktbilder. Så det ble masse bilder av nøtteskriker. Noe måtte man jo finne på.
Vi fikk imidlertid et par hauker innom en ti minutters tid på ettermiddagen. Det ble ikke mange sjansene på flukt, men jeg synes det var bra med lys på fuglen og delvis skygge som bakgrunn. Så om man ikke alltid får det som man vil, så får man av og til noe annet som også er OK. Skulle gjerne tatt en tur til, men det spørs hva tiden tillater og hvor lenge haukene holder seg i området. Eksperter har uttrykt forskjellig mening, men så lenge det er mat, så kan det være de blir. Spurvehauk i et hvitt snølandskap vil også være et spennende motiv.
Det har blitt litt tett med innlegg fra min side en stund, men nå er jeg sånn noenlunde ajour. Det blir litt helgefotografering utover og en tur til Ole Martin før jul, så er dette året slutt.
Bror min og jeg kjørte fra Asker fredag etter jobb og kom frem til Jostein ved åtte tiden på kvelden. Der møtte jeg Dag Vennesland, som jeg hadde vært sammen med i Masai Mara bare noen uker tidligere. Vi var begge like overrasket over å treffes så snart igjen, veldig trivelig.
Det ble en kort natts søvn og så bar det opp gjennom skogen i mørket over glatte steiner og enkelte gjørmehull, som det var en fordel ikke å tråkke opp i. Ikke alltid så lett å få med seg alt i lyset fra ei lommelykt når bakken er bratt, sekken tung, pusten gikk som en blåsebelg og hjertet slo hva det klarte. Strabasen tok drøye førti minutter før vi var oppe.
Vi fikk installert oss i hvert vårt telt før sola nærmet seg horisonten og lyset begynte å komme.
Det første jeg klarte å skimte, var at det var fugl som beveget seg rundt maten i tussmørket. Ingen spurvhauk kom på kvisten med morgenhimmelen som bakgrunn, men det ble ei nøtteskrike. Forsøke litt forskjellige lukketider hvor bildene varierte fra ren silhuett til denne som jeg foretrekker.
Litt senere fikk jeg også øye på hauken da den satt i ei bjørk litt lenger unna. Grei plass å ha for å få oversikt over "jaktområdet" .
Jeg forsøkte å følge hauken i flukten med 300 mm, men den var for rask for meg. Han kom ut av søkeren og så var hele angrepet over før jeg fikk løftet blikket opp fra kameraet. Jeg måtte bytte objektiv til 70 - 200 for å klare å henge sånn noenlunde med i svingene. Bildene under hare en brennvidde på 150 mm.
Jeg ble ikke fornøyd med fluktbildene fra den dagen. Teknisk sett holder de ikke mål og bakgrunnen ble for rotete. Skulle det bli noen skikk på dette, så måtte jeg ta en tur en dag til.
Fikk imidlertid en del bra bilder af spurvehauken på kvist med forskjellig bakgrunn. Det ble ikke bare hauken på kvist, men en del bilder av nøtteskrike og flaggspett som også var innom foringsplassen.
Neste tur ble nesten samme programmet som første gang. Reise rett fra jobben, en trivelig kveld hos Jostein og så opp i otta. Nå hadde jeg bestemt meg for å forsøke å få flukt og angrepsbilder på nøtteskrikene.
Ting skjer ikke som man planlegger eller ønsker seg, denne gangen hadde vi hauken inne på foringsplassen en times tid før ni, det vil si mens lyset var for dårlig til å ta fluktbilder. Så det ble masse bilder av nøtteskriker. Noe måtte man jo finne på.
Vi fikk imidlertid et par hauker innom en ti minutters tid på ettermiddagen. Det ble ikke mange sjansene på flukt, men jeg synes det var bra med lys på fuglen og delvis skygge som bakgrunn. Så om man ikke alltid får det som man vil, så får man av og til noe annet som også er OK. Skulle gjerne tatt en tur til, men det spørs hva tiden tillater og hvor lenge haukene holder seg i området. Eksperter har uttrykt forskjellig mening, men så lenge det er mat, så kan det være de blir. Spurvehauk i et hvitt snølandskap vil også være et spennende motiv.
Det har blitt litt tett med innlegg fra min side en stund, men nå er jeg sånn noenlunde ajour. Det blir litt helgefotografering utover og en tur til Ole Martin før jul, så er dette året slutt.