onsdag 28. september 2011

Lake Nakuru, Kenya

En ny dag og en ny park. Lake Nakuru ligger nær bebyggelse, så den har elektrisk gjerde hele veien rundt. Ikke bra å blande en del av dyrene der med den urbane bebyggelsen som ligger tett opp til parken. Vi kom oss gjennom porten rett etter at den åpnet om morgenen og så var det bare å kjøre rundt hele sjøen. Det første som møtte oss var en horde bøfler. De kom løpende langs åssiden som vanlig kveg. Vi kom ikke i nærheten av disse dyrene, men en ensom okse tittet frem fra buskene som ei vanlig ku. Skulle ikke tro at disse dyrene var farlige, men de er meget aggressive.



Fra porten og ned til stranda med flamingoer kjørte vi igjennom ganske tett skog. Håpet på å finne leopard, men så heldige var vi ikke. Vi så imidlertid en del fugl som for det meste var høyt oppe i trærne, feil vinkel for foto. Denne toppørna satt imidlertid ikke alt for høyt. Synes det rent generelt var mye fugl i Kenya, men både guider og turister flest ser ikke ut til å bry seg så mye om dem. Jeg fikk han imidlertid til å stoppe hver gang jeg så en ny art i riktig høyde. Det er også opplevelser som er verdt å ta vare på.



Ingen kattedyr eller noe annet firbent å fotografere før vi kom ned på stranda hvor det skulle være masser av flamingo. Det var ikke sånn, det hadde kommet for mye regn den siste tiden. Regnvannet hadde tatt med seg masse sedimenter ut i den grunne sjøen og saltinnholdet hadde også blitt for lavt. Fuglene hadde derfor dratt andre steder. (Laka Nakuru er en sjø med bare innløp så den er ganske salt.)
Jeg kunne gå ut av bilen for å fotografere på strande, men guiden passet godt på at det ikke kom noen firbente dyr i nærheten. Da denne bøffelen la kursen mot meg, var det bare å komme seg tilbake. Japaneren på bildet under trodde nok at dette var et husdyr, han fortsatte bare å fotografere på tross av at bøffelen hadde kurs rett mot han.



Det var en gruppe marabustork som holdt til ett stykke fra stranda. Ikke så vakre som de fleste andre fuglene, men det var en art til.


Om det ikke ble noen bilder av flamingo på den første stranda så ble det på den andre. De som fremdeles var ved sjøen, gikk som forventet frem og tilbake på leting etter de små krepsdyrene. Siden klokka hadde tikket og gått noen timer etter soloppgang, var det ikke vindstille lenger. Hardt lys og lite speilinger er slik det blir når man fotograferer midt på dagen i sola.



Det var i hvertfall en stor koloni med hvitpelikan ved sjøen. De fløy mer eller mindre kontinuerlig forbi, den ene eller andre veien i større eller mindre flokker.


Lake Nakura er også kjent for å ha neshorn i parken. Vi fant ei gruppe som lå i skyggen og sov.


Det ble etter hvert mye kjøring uten at vi så noe særlig med dyr den ettermiddagen. Guiden var mest lysten på å sette kursen mot lodgen, men jeg ville ikke gi opp før fotolyset tok slutt. Ut på ettermiddagen da vi hadde mange timers kjøring bak oss uten at noe ble observert, stoppet vi for å ta bilde av denne fargerike fuglen, en savanneråke. Mens jeg var opptatt med denne fuglen, startet guiden bare bilen og kjørte noen meter frem. Dette var ikke normalt så jeg spurte hva grunnen var, han bare pekte på andre siden av treet.


Der lå det en løve og spiste på ett eller annet. Vi så ikke hva det var, kunne bare se hodet av og til. Da var det bare å vente og se hva som skjedde. Kanskje kom det flere løver frem fra buskene, kanskje hun bare gikk og overlot byttet til noen andre dyr.


Ingen ting av det vi håpet på skjedde, løvinnen bare lå i gresset og koste seg med maten. Etter en drøy times venting kom en flokk neshorn vandrende gjennom gresset i kveldssola og deretter en giraff.





Nå var det bare å gi opp dagens fotojakt og komme seg tilbake til lodgen for kveldens dusj og middag med et par øl til. Begge deler smaker godt etter å ha stått i støvskyen på de støvete veiene i parken en hel dag.

søndag 25. september 2011

Lake Naiwasha, Kenya

Seks timer tok det å kjøre fra Amboseli National Park på veier av varierende standard og med trafikk som ikke alltid følger vestlig kjøremønster for å komme til neste stopp, Lake Naiwasha. Det er en liten park hvor man kan leie båt og komme seg ut på vannet. Jeg fikk tre timer før solnedgang.







Kjempeisfugl

Denne  kjempeisfuglen hadde nok sin faste plass som båtføreren visste om. Det virket nesten som om han bare satt med fisken i nebbet og ventet på oss for å vise frem fangsten. Synd at den ikke hadde en kvist å sitte på som det var mer luft rundt og at lyset kom inn fra feil vinkel.

Etter dette bekjentskapet bar det bort til en koloni med storskarv. De skal holde til i store kolonier på sjøene i Riftdalen. Dette var intet unntak





















Storskarv
 I sjøen var det ei lita øy som noen pelikaner satt og slappet av på. Måtte til med lav åling for å komme på skuddhold uten å skremme dem. Ikke helt enkelt da det ikke var helt lite fuglemøkk på bakken. På tross av det synes jeg det var vært strevet, endelig noen bilder med lav vinkel av fugl igjen. Artene var dessuten nye, så det var heller ikke å forakte av den grunn.



Hvitpelikan


Rosenpelikan









Helligibis


Gulnebbstork



Sporevipe





Smedvipe


Etter at jeg hadde krabbet rundt på øya en times tid eller så, bar det bort til noen flodørn (African fish eagle). Båtføreren kastet ut småfisk og den kom villig vekk ned og plukket opp åtet. Samme problemet som i Lofoten, feil vinkel og de plukket opp fisken for nært båten når jeg brukte på 300 mm. Uansett, det var en artig opplevelse og jeg kommer gjerne tilbake hit for å få bedre stupbilder.

Flodørn

Siste fugl på denne båtturen var en terneisfugl som også hadde fiskelykke. Den lot seg villig fotografere før han flyttet seg til en annen busk. Også denne gang for mye kvist på bildet.

Terneisfugl

Siste stopp før jeg ble satt i land var flodhestene. Jeg ønsket meg skikkelig gjesp fra lav vinkel, men dengang ei. Båtføreren var dessuten redd for å komme nær dyrene. De er ganske agressive og man vet ikke helt hvor de er under vann.


Dette var ei fin ettermiddagsøkt før vi kjørte bort til lodgen i mørket for dagens middag. Nok en dag var over og neste park blir Lake Nakuru. Den er kjent for alle sine flamingoer.

onsdag 14. september 2011

Amboseli National Park, Kenya.


Etter en 8 timers flytur, kort natt i Nairobi og 5 timers kjøretur, 200 km på tildels dårlige veier, kom jeg frem til den første parken jeg skulle besøke i Afrika. Hadde store forventninger til at jeg skulle få noen av glansbildene fra denne parken, elefanter i forgrunnen med Mt. Kilimanjaro i bakgrunnen med snø på toppen.
Parken ble etablert i 1974 og er på 392 km2. Den har et par store sumpområder som får vannet fra fjellene og disse danner grunnlaget for dyrelivet i parken. Jeg skal ikke gå i detaljer, men bare nevne at den rangeres som nr 2 etter Masai Mara i popularitet.

Første dagen ble en ettermiddagstur rundt et av sumpområdene. Der var det masse elefanter som gikk og vasset rundt med vannet langt opp på beina. Silkehegre og noen andre fugler gikk rundt den for å plukke opp mat som ble tilgjengelig. Ble litt fascinert av hannelefantene med store elfenbensstøttenner.


Jeg ble fortalt at elefanten har seks sett tenner som varer i ti år hver. Det vil si at elefanten kan bli seksti år, for når tennene er utslitt sulter de i hjel. Elfenben er fortsatt verdifullt så når et dyr dør, blir tennene hentet. Med jevne mellomrom brennes alt siden Kenya har tiltrått avtalen som forbyr handel med elfenben.


Thomsengazeller er det mange av over alt i parken. Masse dyr å ta bilder av, men jeg hadde lyst til å få noe mer ut av det enn kun et artsbilde. Må nok inrømme at det var ikke altid jeg klarte å få noe kreativt element inn i bildene på alle artene. Det blir tross alt slik at først sikrer man seg et artsbilde og så forsøker man å heve kvaliteten på bildene. Det har ikke altid vært mulig å få rett vinkel  og ønsket retning på lyset når man må ta bildene gjennom sidevinduet på en Toyota som må holde seg på veien. 


Jeg kom meg i hvertfall ut fra hotellet neste morgen for å se hva som jeg kunne få av bilder i morgensola. Sebraene var på vei fra nattleiet og til grønnere gress og vann rundt sumpene. Det hjalp også på bildet at dyrene hvirvler opp litt av det fine støvet.



Sebraene er også artig å bruke noe tid på senere på dagen. De danner ofte artige mønstre i sine sorte og hvite drakter. Den er forresten unik for hvert enkelt individ.


Giraffer så jeg etter hvert flere av. Det er to typer, Masai  og Rothshildgiraff. Bildet under viser den siste typen. Man kan identifisere den ved formen på de brune flekkene og at føttene ikke har mønster under knærne.


Ute på slettene så vi flere struts. Bildet under viser en hann, svarte fjær mens hunnen har brune. Nå er det sesong for parring og egglegging, men det fikk ikke jeg med meg.



Kenyas nationalfugl, svartkrontrane, er en pen å se på. Den holder til ved sumpene i grunnt vann hvor de spiser store innsekter, små krypdyr, frosker og litt røtter av vannplanter.


Etter ett døgn i parken hadde jeg ennå ikke sett noe til Mt. Kilimanjaro. Den lå bak skyene og kom ikke frem. Skuffende, men været kan man ikke gjøre noe med, selv ikke der nede. Etter hvert som man kjører rundt, går enkelte arter oftere igjen enn andre. Sebraer var av og til innenfor skuddhold, så jeg forsøkte å få noen bilder i motlys. Det ble bedre effekt av støvet som de virvlet opp jo lavere sola kom. Legger ved et bilde som er tatt tidlig på ettermiddagsøkta og et som er tatt omtrent i det sola går ned.




Den andre morgenen kom vi oss ut fra hotellet før soloppgang, slik at vi hadde et håp om å finne noen dyr før sola gikk over horisonten. Vi hadde ikke kommet langt ut før vi så en flokk løver krysse veien foran oss i tussmørket. Sjåføren klarte å posisjonere bilen brukbart denne gangen. Han hadde kjørt safaribil i over ti år, så han var ganske erfaren. Jeg forsøkte å dirigere han i forhold til lys og vinkler hele tiden og viste han resultatet på skjermen etter hvert. Håpet med det at han skulle tilgi meg maset mitt. Jeg tror i hvertfall han skjønte mer etter hvert av fotografering og hva som skal til for å få brukbare bilder.


Ser man en av de store kattene,blir det lett bilkaos selv i bushen i Afrika. Det er ikke lett å få riktig posisjon hvis man ikke er først ute.




Denne ettermiddagen fikk jeg se fjellet, men det varte ikke lenge. Det ble bare et tre i forgrunnen, ikke løve, elefant eller giraff slik det er på glansbildene. Toppen hadde desuten langt mindre snø enn det var på de bildene jeg har sett. Global warming??


Siste morgen før jeg satte nesa igjen i retning av Nairobi for å komme til nasjonalparkene rundt de store sjøene. Neste stopp ble Lake Naiwasha, en liten sjø med mye fugl.