Lake Elementeita, Kenya

Den uka jeg reise rundt på egen hånd hadde ikke reisebyrået valgt de dyreste stedene, men jeg var mer enn fornøyd med standarden. Det var generelt god mat og det lokale ølet smakte godt hver kveld etter lange dager på støvete veier. Legger ved et par bilder for å vise standarden.

Lake Elmenteita er en privat park som nettopp var åpnet for publikum. Vi fikk med en ranger for å vise oss veien rundt i parken. God lokal kjennskap er viktig for å komme innpå situasjoner som er verdt å forevige. Parken har ingen rovdyr, bare firbente drøvtyggere og fugler.

Første nye arten vi kom over, var en svartvingeglente. Må innrømme at jeg rent generelt ble overrasket over det store antall fuglearter og hvor ofte vi så rovfugl i alle parkene.

Vannbukken hadde jeg sett i alle parkene, men dette var første gang jeg så at den vasset ut i vannet. Guiden fortalte meg at grunnen til navnet var at den brukte vann som et sted å flykte når den ble utsatt for farer. Det er mye man får vite av en erfaren guide.

Parkens hovedattraksjon var giraff, men også her var det mange bøfler. Forsøkte å få isolert et individ i det høye gresset, men det var nesten ikke mulig med de begrensningene vi hadde på hvor vi kunne kjøre. Det gikk nesten, men bonusen ble at en silkehegre kom med på bildet.

,Etter noen timers kjøring fant vi en gruppe på fem- seks giraffer. De var enten inne blant de høye trærne og spiste av trekronene eller på vandring ute i det harde lyset. Ikke mye histore å knytte til disse bildene annet enn at det er en opplevelse bare å beskue det som skjer. Det er av og til viktig å huske på at man ikke må glemme å ta med seg naturopplevelsene fra turene.

En liten uke på egen hånd var over. Jeg hadde fått med meg mye, men ser helt klart at man må ha mer enn en dag i hver park for å kunne jobbe litt mer målbevisst med hvert motiv. Det blir fort bare vanlige turistbilder av å rushe gjennom mange parker slik jeg endte opp med å gjøre på slutten. Det ble i hvertfall en erfaring det blir godt å ta med seg videre.

Nå bærer det tilbake til Nairobi hvor jeg skal møte Ole Jørgen Liodden og de andre som jeg skal være sammen med i Masa Mara.

Lake Nakuru, Kenya

En ny dag og en ny park. Lake Nakuru ligger nær bebyggelse, så den har elektrisk gjerde hele veien rundt. Ikke bra å blande en del av dyrene der med den urbane bebyggelsen som ligger tett opp til parken. Vi kom oss gjennom porten rett etter at den åpnet om morgenen og så var det bare å kjøre rundt hele sjøen. Det første som møtte oss var en horde bøfler. De kom løpende langs åssiden som vanlig kveg. Vi kom ikke i nærheten av disse dyrene, men en ensom okse tittet frem fra buskene som ei vanlig ku. Skulle ikke tro at disse dyrene var farlige, men de er meget aggressive.

Fra porten og ned til stranda med flamingoer kjørte vi igjennom ganske tett skog. Håpet på å finne leopard, men så heldige var vi ikke. Vi så imidlertid en del fugl som for det meste var høyt oppe i trærne, feil vinkel for foto. Denne toppørna satt imidlertid ikke alt for høyt. Synes det rent generelt var mye fugl i Kenya, men både guider og turister flest ser ikke ut til å bry seg så mye om dem. Jeg fikk han imidlertid til å stoppe hver gang jeg så en ny art i riktig høyde. Det er også opplevelser som er verdt å ta vare på.

Ingen kattedyr eller noe annet firbent å fotografere før vi kom ned på stranda hvor det skulle være masser av flamingo. Det var ikke sånn, det hadde kommet for mye regn den siste tiden. Regnvannet hadde tatt med seg masse sedimenter ut i den grunne sjøen og saltinnholdet hadde også blitt for lavt. Fuglene hadde derfor dratt andre steder. (Laka Nakuru er en sjø med bare innløp så den er ganske salt.)
Jeg kunne gå ut av bilen for å fotografere på strande, men guiden passet godt på at det ikke kom noen firbente dyr i nærheten. Da denne bøffelen la kursen mot meg, var det bare å komme seg tilbake. Japaneren på bildet under trodde nok at dette var et husdyr, han fortsatte bare å fotografere på tross av at bøffelen hadde kurs rett mot han.

Det var en gruppe marabustork som holdt til ett stykke fra stranda. Ikke så vakre som de fleste andre fuglene, men det var en art til.

Om det ikke ble noen bilder av flamingo på den første stranda så ble det på den andre. De som fremdeles var ved sjøen, gikk som forventet frem og tilbake på leting etter de små krepsdyrene. Siden klokka hadde tikket og gått noen timer etter soloppgang, var det ikke vindstille lenger. Hardt lys og lite speilinger er slik det blir når man fotograferer midt på dagen i sola.

Det var i hvertfall en stor koloni med hvitpelikan ved sjøen. De fløy mer eller mindre kontinuerlig forbi, den ene eller andre veien i større eller mindre flokker.

Lake Nakura er også kjent for å ha neshorn i parken. Vi fant ei gruppe som lå i skyggen og sov.

Det ble etter hvert mye kjøring uten at vi så noe særlig med dyr den ettermiddagen. Guiden var mest lysten på å sette kursen mot lodgen, men jeg ville ikke gi opp før fotolyset tok slutt. Ut på ettermiddagen da vi hadde mange timers kjøring bak oss uten at noe ble observert, stoppet vi for å ta bilde av denne fargerike fuglen, en savanneråke. Mens jeg var opptatt med denne fuglen, startet guiden bare bilen og kjørte noen meter frem. Dette var ikke normalt så jeg spurte hva grunnen var, han bare pekte på andre siden av treet.

Der lå det en løve og spiste på ett eller annet. Vi så ikke hva det var, kunne bare se hodet av og til. Da var det bare å vente og se hva som skjedde. Kanskje kom det flere løver frem fra buskene, kanskje hun bare gikk og overlot byttet til noen andre dyr.

Ingen ting av det vi håpet på skjedde, løvinnen bare lå i gresset og koste seg med maten. Etter en drøy times venting kom en flokk neshorn vandrende gjennom gresset i kveldssola og deretter en giraff.

Nå var det bare å gi opp dagens fotojakt og komme seg tilbake til lodgen for kveldens dusj og middag med et par øl til. Begge deler smaker godt etter å ha stått i støvskyen på de støvete veiene i parken en hel dag.