Lake Elementeita, Kenya

Den uka jeg reise rundt på egen hånd hadde ikke reisebyrået valgt de dyreste stedene, men jeg var mer enn fornøyd med standarden. Det var generelt god mat og det lokale ølet smakte godt hver kveld etter lange dager på støvete veier. Legger ved et par bilder for å vise standarden.

Lake Elmenteita er en privat park som nettopp var åpnet for publikum. Vi fikk med en ranger for å vise oss veien rundt i parken. God lokal kjennskap er viktig for å komme innpå situasjoner som er verdt å forevige. Parken har ingen rovdyr, bare firbente drøvtyggere og fugler.

Første nye arten vi kom over, var en svartvingeglente. Må innrømme at jeg rent generelt ble overrasket over det store antall fuglearter og hvor ofte vi så rovfugl i alle parkene.

Vannbukken hadde jeg sett i alle parkene, men dette var første gang jeg så at den vasset ut i vannet. Guiden fortalte meg at grunnen til navnet var at den brukte vann som et sted å flykte når den ble utsatt for farer. Det er mye man får vite av en erfaren guide.

Parkens hovedattraksjon var giraff, men også her var det mange bøfler. Forsøkte å få isolert et individ i det høye gresset, men det var nesten ikke mulig med de begrensningene vi hadde på hvor vi kunne kjøre. Det gikk nesten, men bonusen ble at en silkehegre kom med på bildet.

,Etter noen timers kjøring fant vi en gruppe på fem- seks giraffer. De var enten inne blant de høye trærne og spiste av trekronene eller på vandring ute i det harde lyset. Ikke mye histore å knytte til disse bildene annet enn at det er en opplevelse bare å beskue det som skjer. Det er av og til viktig å huske på at man ikke må glemme å ta med seg naturopplevelsene fra turene.

En liten uke på egen hånd var over. Jeg hadde fått med meg mye, men ser helt klart at man må ha mer enn en dag i hver park for å kunne jobbe litt mer målbevisst med hvert motiv. Det blir fort bare vanlige turistbilder av å rushe gjennom mange parker slik jeg endte opp med å gjøre på slutten. Det ble i hvertfall en erfaring det blir godt å ta med seg videre.

Nå bærer det tilbake til Nairobi hvor jeg skal møte Ole Jørgen Liodden og de andre som jeg skal være sammen med i Masa Mara.

Lake Naiwasha, Kenya

Seks timer tok det å kjøre fra Amboseli National Park på veier av varierende standard og med trafikk som ikke alltid følger vestlig kjøremønster for å komme til neste stopp, Lake Naiwasha. Det er en liten park hvor man kan leie båt og komme seg ut på vannet. Jeg fikk tre timer før solnedgang.

Kjempeisfugl

Denne  kjempeisfuglen hadde nok sin faste plass som båtføreren visste om. Det virket nesten som om han bare satt med fisken i nebbet og ventet på oss for å vise frem fangsten. Synd at den ikke hadde en kvist å sitte på som det var mer luft rundt og at lyset kom inn fra feil vinkel.

Etter dette bekjentskapet bar det bort til en koloni med storskarv. De skal holde til i store kolonier på sjøene i Riftdalen. Dette var intet unntak

Storskarv

 I sjøen var det ei lita øy som noen pelikaner satt og slappet av på. Måtte til med lav åling for å komme på skuddhold uten å skremme dem. Ikke helt enkelt da det ikke var helt lite fuglemøkk på bakken. På tross av det synes jeg det var vært strevet, endelig noen bilder med lav vinkel av fugl igjen. Artene var dessuten nye, så det var heller ikke å forakte av den grunn.

Hvitpelikan

Rosenpelikan

Helligibis

Gulnebbstork

Sporevipe

Smedvipe

Etter at jeg hadde krabbet rundt på øya en times tid eller så, bar det bort til noen flodørn (African fish eagle). Båtføreren kastet ut småfisk og den kom villig vekk ned og plukket opp åtet. Samme problemet som i Lofoten, feil vinkel og de plukket opp fisken for nært båten når jeg brukte på 300 mm. Uansett, det var en artig opplevelse og jeg kommer gjerne tilbake hit for å få bedre stupbilder.

Flodørn

Siste fugl på denne båtturen var en terneisfugl som også hadde fiskelykke. Den lot seg villig fotografere før han flyttet seg til en annen busk. Også denne gang for mye kvist på bildet.

 

Terneisfugl

Siste stopp før jeg ble satt i land var flodhestene. Jeg ønsket meg skikkelig gjesp fra lav vinkel, men dengang ei. Båtføreren var dessuten redd for å komme nær dyrene. De er ganske agressive og man vet ikke helt hvor de er under vann.

Dette var ei fin ettermiddagsøkt før vi kjørte bort til lodgen i mørket for dagens middag. Nok en dag var over og neste park blir Lake Nakuru. Den er kjent for alle sine flamingoer.