søndag 27. oktober 2013

Nyungwe National Park, Rwanda

Etter tre dager med gorilla var det en ny transportetappe til siste stopp på denne turen. Siste stopp var Nyungwe National Park. Der skal det være rikt fugleliv, ulike arter av apekatter og innsekter. Med andre ord, mer enn nok av fotomuligheter.

Første kvelden var det en kort kjøretur til et sted hvor vi fikk se L'Hoest apekatter. De holdt til i et relativt stort tre med frukter som de satte til livs. Der holdt de på så lenge vi hadde fotolys.





Noen individer var mindre sky enn det som var vanlig blant dem, og da var de nesten innenfor nærgrensa på 600 mm objektivet.

I samme treet var det også et par av en annen art som jeg tror er owl-faced monkey. De var det ikke lett å få et godt bilde av, men jeg fikk et par som jeg er fornøyd med.



L`Hoest s kal være den mest vanlige arten langs veiene og vi fikk etter hvert se denne arten ganske ofte. Som oftest i veiskråningene eller av og til når de krysset veien. Ikke alltid like enkelt å komme i riktig fotomessig posisjon. Man kan ikke satse på fotgjengerrettigheter i det landet.






 Rett ved lodgen der vi bodde, var det en stor te-plantasje. Tydelig at det var en stor næring i området. De som arbeidet var ikke veldig ivrige i å la seg fotografere, Snudde seg fort vekk fra fotografen når de  oppdaget at kameraet pekte på dem.  Godt å ha en stor telelinse .


 På stasjonen der vi plukket opp rangeren som skulle være guide for oss, var det busker med fine blomster, og derfor mange kolibrier. En utfordring å få et rent bilde av fugl og blomst. Teknikken ble og finne seg en blomst og en bakgrunn som var grei. Så var det bare å vente på at en fugl skulle sette seg på det riktige stedet.




Det var ikke alltid like enkelt å komme i posisjon for å ta bilder av apekatter i soloppgang, men det ble litt landskap også. Fantastisk å se sola kom opp over horisonten og at morgen-tåka lettet etter hvert.



To morgener forsøkte vi å finne sjimpanser. Vi kom ikke frem til det treet der de satt i om natta i tide for å få våre bilder, både for egen og Ole Jørgens frustrasjon. Guidene klarte ikke å innrømme at de hadde mislykkes med oppdraget og tok oss ut på lange turer i bushen. Bare tull, men hva gjør en når vi ønsker å tro på det de forteller. PC beholdt i hvertfall humøret, men Ole Jørgens temperament kokte over av forbannelse.


Om det ikke ble sjimpanser så ble det et par nye arter med fugl.





Den andre dagen vi gikk etter sjimpanser ble det en annen art apekatter, Grey-cheeked mangabey. Jeg så dem bare i tretoppene, men siden skråningen var meget bratt ble bildene tatt ganske i horisontal vinkel.





En siste tur før det bar hjemover, langs en "traktorvei" innover i jungelen. Mange fugler, men ikke bestandig i riktig vinkel. Bedre å være fugletitter her enn fotograf.






Turen var over for denne gang. Sjimpansene hadde jeg ikke fått noen bilder av, men slik er det i dette gamet. De har nok  noe å lære i dette landet for å tilrettelegge bedre for turister.



Kan bare takke for en trivelig tur, kommer nok tilbake til Afrika, men sannsynligvis ikke til Rwanda en gang til.

lørdag 19. oktober 2013

Gorilla i Rwanda

Bedre sent enn aldri heter det, Jeg har faktisk ennå ikke fått tid til å gå gjennom bildene fra turen til Rwanda.  Det er nesten litt flaut, men det er i hvert fal trivelig å gjenoppleve turen nå et drøyt halvt år senere.

Jeg møtte resten av reisefølge i Kisangani etter en uke i Akagera Nasjonalpark. Første stopp på turen var det lokale markedet. Mye farger og liv og derfor en utfordring å få til noen bilder. Folk var ikke så ivrige på å la seg avbilde, men når det ble en dollar eller to i tips, så ble det bedre muligheter.







Etter noen timer her var det bare å sette seg i bilene og legge ut på den lange kjøreturen. Vi kjørte ikke i ett, men det ble også et par stopp før fotolyset forsvant. På et av dem var det en familie som kom opp til veien fra jordene som de dyrket. De skjønte ikke så mye av all oppstyret rundt dem, men i godt humør var de selv før noen dollar skiftet eiere.




Her ser vi inn til fjellene med gorilla, dvs. grensa mot Den Demokratiske Republikk, Uganda og Kongo. De tre landene har slått seg sammen for å få en felles forvaltning av området og derved bedre sikkerhet for at ulovlig jakt stoppes.


Rutinen med å komme til de ulike gorillafamiliene var ganske tidkrevende. Først måtte vi til hovedkvarteret for oppsynet, så få tildelt en guide som holdt et foredrag for oss og så kunne vi kjøre til det stedet turen skulle starte.Veien dit var langt fra komfortabel.

På veien opp hendte det at det ble en stopp av og til. Hva gjør man, setter seg ned og venter eller ser etter noe å fotografere. Ingen tvil om hva Ole Jørgen prøver på. Denne enkle pinnen gjorde i hvertfall at bildene ble litt bedre enn om den hadde vært på bakken.



For å komme opp til gorillaene var det en en times gange opp bratte og våte bakker. Da vi kom opp til tilholdsstedet, var det bare å sette fra seg alt utstyret, spesielt all mat, bare kamera var tillatt. Første karen vi møtte på var en stor silverback. Han satt bare et par tre meter fra der vi passerte. Ikke en kar man bryter handbak med.







Hadde ikke før kommet opp, så kom regnet. Det silte ned fra åpen himmel, så kameraet ble satt på en prøve når det gjelder værtetting.
Gorillaene liker tydeligvis ikke regn heller. De satt bare helt rolig, rørte knapt på seg den timen vi fikk være sammen med dem.









Det er ikke alltid man trenger å gå langt for å få noe å ta bilder av. I mellom hyttene på lodgen vi bodde i, var det masse fugler i buskene og hvis jeg husker riktig, Tanzanias nasjonalfugl svartkrontrane
holdt også til der. 




Man må også få med seg litt folklore på en slik tur, så Ole Jørgen hadde arrangert det slik at en lokal dansegruppe holdt oppvisning for oss. Godt tiltak for den lokale økonomi og morsomt å se dansegleden hos ungdommene.



Neste dag var det å besøke en ny familiegruppe. Det var totalt ti å velge mellom, så omgivelsene ble helt forskjellige. Heldigvis var det ikke regn denne dagen.










Må nok innrømme at jeg ble litt fascinert av disse dyrene og når jeg ser på bildene i etterkant ble det vel mange portretter. Fascinerende å oppleve.



Andre kvelden dro vi ned til en sjø, som var langt unna turistveiene. Her vakte det litt oppsikt at åtte fotografer dumpet ned med topp utstyr. Det tok ikke lang tid før Dag Wennesland hadde en skare "beundrere" rundt seg. Det gjorde vel sitt til at vi andre fikk konsentrert oss om å fotografere. Her var det mulighet for biler av landskap, fugl og folk.






Siste dag med gorillatrekking ble også i oppholdsvær. Denne dagen gikk vi oss på en sint skogselefant. Vaktene fant det var best å gå en omvei. De var ganske bestemte på å holde oss unna den, så det ble ikke noen bilder av den. Gorillaer ble det imidlertid bilder av også denne dagen. En stor silverback som passet på å holde orden i gruppa.




Ikke bestandig lett å unngå at andre fotografer kommer med, det kan gi bildet det lille ekstra. Ole Jørgen passer som vanlig på å få noe grønt i forgrunnen som blir uskarp.  Ikke mye som skal til, bare et blad i riktig avstand.






 






Så var disse tre dagene med gorillatrekking over. Neste og siste stopp på denne turen til Afrika blir Nyungwe National Park, Afrikas største gjenværende fjellregnskog. Regner med at det ikke tar så lang tid til det blogginnlegget kommer.