The Northern Territory, Australia

Årets familieferie var til Australia, men dit kunne jeg ikke reise uten å ta med noen linser ut over det man har behov for til vanlige familiebilder, 600 mm fikk jeg plass til i håndbagasjen.

I de sentrale delene av Australia ligger et for urbefolkningen hellig fjell, Uluru. Det bør man se både i soloppgang og nedgang. Det gjorde også vi, men i tillegg var det mange andre steder i The Northern Territory som også var verdt å besøke som turist.

Uluru

 

 Soloppganger og solnedganger kan være fargerike. Dette var den første vi hadde utenfor Alice Springs, fine farger. Kan godt skjønne at en ballongferd kan være spennende  å oppleve. Pent også fra bakkenivå.

Siden det har regnet mer enn normalt i ørkenen siste året,  var det  vann i kulper og elver mange steder. Med vann følger også fugler som samles på disse stedene. Jeg fikk derfor mulighet til å se noen fugler som normalt ikke er så lett å komme på fotoavstand av. Har ikke tenkt å dra noen lang historie rundt hvor og hvordan hvert bilde har blitt tatt, men dere får se bildene av noen av artene jeg fikk festet på brikka som vi ikke har på våre breddegrader.

Ved Kings Canyon var det langt høyere vannstand enn normalt. Om det var grunnen til at jeg så flere typer skarv og ender. Endene var for sky til at jeg kom på hold av dem som ikke overrasket meg. 

 

Storskarv

Kortnebbskarv

Sultanhøne

Her ser man at når det er vann til stede, bygger fuglene rede og legger egg. Hvilken tid på året det er spiller nok mindre rolle enn det faktum at det er vann tilgjengelig.

Willie Wagtail

Skjeggslangehals

Spirdue

Diamantdue

Sundaastrild

Australian Ringneck

Steingressmett

Gråhodehonningeter

Siste stopp på Australia turen var i Queensland. Fikk også noen bilder av fugl der, men det får bli på det neste innlegg i bloggen.

Kvaløya, nordlys og storskarv

På veien hjem fra Rolvsøy stoppet vi for helga i Tromsø for å fotografere rype. I følge de lokale skulle de være lett å finne. Det ble imidlertid med rypene som med moskusen tidligere i vinter, masse spor, men ingen fugl. Det hjalp ikke å få masse tips fra  Kjetil på telefon, de var og ble som sunket i jorden.
Da var det bare å se etter alternativer, vi visste at Thorbjørn Riise Haagensen var en habil nordlys-fotograf. Han gav oss tips om hvor vi burde stå for å få brukbar forgrunn for bildene. Vi kjørte ut på Kvaløya ved titiden på kvelden. Da vi kom frem til et brukbart sted å stå og fotografere, oppdaget vi at det var det flere minibusser med tyske og sveitsiske fotografer som sto oppstilt på rekke og rad. Dette var blitt en turistattraksjon!

Nordlysaktiviteten var ikke den største den kvelden, men jeg fikk i hvertfall noen bilder av fenomenet oppe på fjellet og nede ved fjorden, i Ersfjordbotn.

Vi kjørte også rundt Kvaløya på riksvei 862. Der var det ikke så mye annet å fotografere enn  noen storskarv. Det var  ikke det mest spennende motivet, skarv på en tømmerstokk, men det var en ny art for meg.

Da søndagskvelden kom, var det bare å sette seg på flyet for å reise hjem, pakke kofferten på nytt. Mandag var det en ny flytur, litt lenger til Japan enn til Tromsø. Rypene må jeg komme tilbake til neste vinter og da forhåpentligvis med lokal guide.

Lake Naiwasha, Kenya

Seks timer tok det å kjøre fra Amboseli National Park på veier av varierende standard og med trafikk som ikke alltid følger vestlig kjøremønster for å komme til neste stopp, Lake Naiwasha. Det er en liten park hvor man kan leie båt og komme seg ut på vannet. Jeg fikk tre timer før solnedgang.

Kjempeisfugl

Denne  kjempeisfuglen hadde nok sin faste plass som båtføreren visste om. Det virket nesten som om han bare satt med fisken i nebbet og ventet på oss for å vise frem fangsten. Synd at den ikke hadde en kvist å sitte på som det var mer luft rundt og at lyset kom inn fra feil vinkel.

Etter dette bekjentskapet bar det bort til en koloni med storskarv. De skal holde til i store kolonier på sjøene i Riftdalen. Dette var intet unntak

Storskarv

 I sjøen var det ei lita øy som noen pelikaner satt og slappet av på. Måtte til med lav åling for å komme på skuddhold uten å skremme dem. Ikke helt enkelt da det ikke var helt lite fuglemøkk på bakken. På tross av det synes jeg det var vært strevet, endelig noen bilder med lav vinkel av fugl igjen. Artene var dessuten nye, så det var heller ikke å forakte av den grunn.

Hvitpelikan

Rosenpelikan

Helligibis

Gulnebbstork

Sporevipe

Smedvipe

Etter at jeg hadde krabbet rundt på øya en times tid eller så, bar det bort til noen flodørn (African fish eagle). Båtføreren kastet ut småfisk og den kom villig vekk ned og plukket opp åtet. Samme problemet som i Lofoten, feil vinkel og de plukket opp fisken for nært båten når jeg brukte på 300 mm. Uansett, det var en artig opplevelse og jeg kommer gjerne tilbake hit for å få bedre stupbilder.

Flodørn

Siste fugl på denne båtturen var en terneisfugl som også hadde fiskelykke. Den lot seg villig fotografere før han flyttet seg til en annen busk. Også denne gang for mye kvist på bildet.

 

Terneisfugl

Siste stopp før jeg ble satt i land var flodhestene. Jeg ønsket meg skikkelig gjesp fra lav vinkel, men dengang ei. Båtføreren var dessuten redd for å komme nær dyrene. De er ganske agressive og man vet ikke helt hvor de er under vann.

Dette var ei fin ettermiddagsøkt før vi kjørte bort til lodgen i mørket for dagens middag. Nok en dag var over og neste park blir Lake Nakuru. Den er kjent for alle sine flamingoer.