En ny dag og en ny park. Lake Nakuru ligger nær bebyggelse, så den har elektrisk gjerde hele veien rundt. Ikke bra å blande en del av dyrene der med den urbane bebyggelsen som ligger tett opp til parken. Vi kom oss gjennom porten rett etter at den åpnet om morgenen og så var det bare å kjøre rundt hele sjøen. Det første som møtte oss var en horde bøfler. De kom løpende langs åssiden som vanlig kveg. Vi kom ikke i nærheten av disse dyrene, men en ensom okse tittet frem fra buskene som ei vanlig ku. Skulle ikke tro at disse dyrene var farlige, men de er meget aggressive.
Fra porten og ned til stranda med flamingoer kjørte vi igjennom ganske tett skog. Håpet på å finne leopard, men så heldige var vi ikke. Vi så imidlertid en del fugl som for det meste var høyt oppe i trærne, feil vinkel for foto. Denne toppørna satt imidlertid ikke alt for høyt. Synes det rent generelt var mye fugl i Kenya, men både guider og turister flest ser ikke ut til å bry seg så mye om dem. Jeg fikk han imidlertid til å stoppe hver gang jeg så en ny art i riktig høyde. Det er også opplevelser som er verdt å ta vare på.
Ingen kattedyr eller noe annet firbent å fotografere før vi kom ned på stranda hvor det skulle være masser av flamingo. Det var ikke sånn, det hadde kommet for mye regn den siste tiden. Regnvannet hadde tatt med seg masse sedimenter ut i den grunne sjøen og saltinnholdet hadde også blitt for lavt. Fuglene hadde derfor dratt andre steder. (Laka Nakuru er en sjø med bare innløp så den er ganske salt.)
Jeg kunne gå ut av bilen for å fotografere på strande, men guiden passet godt på at det ikke kom noen firbente dyr i nærheten. Da denne bøffelen la kursen mot meg, var det bare å komme seg tilbake. Japaneren på bildet under trodde nok at dette var et husdyr, han fortsatte bare å fotografere på tross av at bøffelen hadde kurs rett mot han.
Det var en gruppe marabustork som holdt til ett stykke fra stranda. Ikke så vakre som de fleste andre fuglene, men det var en art til.
Om det ikke ble noen bilder av flamingo på den første stranda så ble det på den andre. De som fremdeles var ved sjøen, gikk som forventet frem og tilbake på leting etter de små krepsdyrene. Siden klokka hadde tikket og gått noen timer etter soloppgang, var det ikke vindstille lenger. Hardt lys og lite speilinger er slik det blir når man fotograferer midt på dagen i sola.
Det var i hvertfall en stor koloni med hvitpelikan ved sjøen. De fløy mer eller mindre kontinuerlig forbi, den ene eller andre veien i større eller mindre flokker.
Lake Nakura er også kjent for å ha neshorn i parken. Vi fant ei gruppe som lå i skyggen og sov.
Det ble etter hvert mye kjøring uten at vi så noe særlig med dyr den ettermiddagen. Guiden var mest lysten på å sette kursen mot lodgen, men jeg ville ikke gi opp før fotolyset tok slutt. Ut på ettermiddagen da vi hadde mange timers kjøring bak oss uten at noe ble observert, stoppet vi for å ta bilde av denne fargerike fuglen, en savanneråke. Mens jeg var opptatt med denne fuglen, startet guiden bare bilen og kjørte noen meter frem. Dette var ikke normalt så jeg spurte hva grunnen var, han bare pekte på andre siden av treet.
Der lå det en løve og spiste på ett eller annet. Vi så ikke hva det var, kunne bare se hodet av og til. Da var det bare å vente og se hva som skjedde. Kanskje kom det flere løver frem fra buskene, kanskje hun bare gikk og overlot byttet til noen andre dyr.
Ingen ting av det vi håpet på skjedde, løvinnen bare lå i gresset og koste seg med maten. Etter en drøy times venting kom en flokk neshorn vandrende gjennom gresset i kveldssola og deretter en giraff.
Nå var det bare å gi opp dagens fotojakt og komme seg tilbake til lodgen for kveldens dusj og middag med et par øl til. Begge deler smaker godt etter å ha stått i støvskyen på de støvete veiene i parken en hel dag.
Fra porten og ned til stranda med flamingoer kjørte vi igjennom ganske tett skog. Håpet på å finne leopard, men så heldige var vi ikke. Vi så imidlertid en del fugl som for det meste var høyt oppe i trærne, feil vinkel for foto. Denne toppørna satt imidlertid ikke alt for høyt. Synes det rent generelt var mye fugl i Kenya, men både guider og turister flest ser ikke ut til å bry seg så mye om dem. Jeg fikk han imidlertid til å stoppe hver gang jeg så en ny art i riktig høyde. Det er også opplevelser som er verdt å ta vare på.
Ingen kattedyr eller noe annet firbent å fotografere før vi kom ned på stranda hvor det skulle være masser av flamingo. Det var ikke sånn, det hadde kommet for mye regn den siste tiden. Regnvannet hadde tatt med seg masse sedimenter ut i den grunne sjøen og saltinnholdet hadde også blitt for lavt. Fuglene hadde derfor dratt andre steder. (Laka Nakuru er en sjø med bare innløp så den er ganske salt.)
Jeg kunne gå ut av bilen for å fotografere på strande, men guiden passet godt på at det ikke kom noen firbente dyr i nærheten. Da denne bøffelen la kursen mot meg, var det bare å komme seg tilbake. Japaneren på bildet under trodde nok at dette var et husdyr, han fortsatte bare å fotografere på tross av at bøffelen hadde kurs rett mot han.
Det var en gruppe marabustork som holdt til ett stykke fra stranda. Ikke så vakre som de fleste andre fuglene, men det var en art til.
Om det ikke ble noen bilder av flamingo på den første stranda så ble det på den andre. De som fremdeles var ved sjøen, gikk som forventet frem og tilbake på leting etter de små krepsdyrene. Siden klokka hadde tikket og gått noen timer etter soloppgang, var det ikke vindstille lenger. Hardt lys og lite speilinger er slik det blir når man fotograferer midt på dagen i sola.
Det var i hvertfall en stor koloni med hvitpelikan ved sjøen. De fløy mer eller mindre kontinuerlig forbi, den ene eller andre veien i større eller mindre flokker.
Lake Nakura er også kjent for å ha neshorn i parken. Vi fant ei gruppe som lå i skyggen og sov.
Det ble etter hvert mye kjøring uten at vi så noe særlig med dyr den ettermiddagen. Guiden var mest lysten på å sette kursen mot lodgen, men jeg ville ikke gi opp før fotolyset tok slutt. Ut på ettermiddagen da vi hadde mange timers kjøring bak oss uten at noe ble observert, stoppet vi for å ta bilde av denne fargerike fuglen, en savanneråke. Mens jeg var opptatt med denne fuglen, startet guiden bare bilen og kjørte noen meter frem. Dette var ikke normalt så jeg spurte hva grunnen var, han bare pekte på andre siden av treet.
Der lå det en løve og spiste på ett eller annet. Vi så ikke hva det var, kunne bare se hodet av og til. Da var det bare å vente og se hva som skjedde. Kanskje kom det flere løver frem fra buskene, kanskje hun bare gikk og overlot byttet til noen andre dyr.
Ingen ting av det vi håpet på skjedde, løvinnen bare lå i gresset og koste seg med maten. Etter en drøy times venting kom en flokk neshorn vandrende gjennom gresset i kveldssola og deretter en giraff.
Nå var det bare å gi opp dagens fotojakt og komme seg tilbake til lodgen for kveldens dusj og middag med et par øl til. Begge deler smaker godt etter å ha stått i støvskyen på de støvete veiene i parken en hel dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar