Masai Mara er ikke bare katter og gnu, men masse annet også. Fugleboka jeg kjøpte indikerer at det er nesten 1300 arter i Sør-øst Afrika. Jeg har før vist noen av de større artene som jeg tok bilde av fra safari-bilen eller ved noen av sjøene. Denne dagen var det igjen litt "jakt" på løver og flodhest. Ved elva spiste vi også frokost. Etter å ha spist litt fort, benyttet vi anledningen til å fotografere noen mindre fugler som holdt til i buskene langs eller som bare kom for å tigge litt brød av oss. Asbjørn var ikke sen om å forevige de små pippippene.
Inne i buskene holdt disse andre småfuglene til. Lett å komme på hold, skulle nesten hatt mellomringer på 600 mm min.
Jeg har ikke artsbestemt disse fuglene ennå, men det er de artene som jeg fikk festet på brikka etter kun 20 minutter på bakken. Ingen tvil om at dette må være et eldorado også for fuglefolk.
Tilbake i bilen var det igjen å være på utkikk etter litt spesielle situasjoner. Vi fulgte en hannløve og da den kom nær en bøffelflokk, var han først interessert, men da de samlet seg, var det slutt på interessen fra løvens side. Man tuller ikke med disse.
Tilbake på slettene kom vi over denne flokken med elefanter. Litt artig at de nesten gikk på en lang rekke, men det varte ikke så lenge. Ikke sirkuselefanter dette.
Denne sekretærfuglen gikk rundt og letter etter mat. Spiser store insekter, unger og egg fra fugler som ruger på bakken. Jeg som trodde den spiste slanger, men det er bare en liten del av dietten. Uansett, en fin fugl.
Etter lunch under noen trær som gav god skygge kom vi over en flokk bavianer ute på de åpne slettene. Rart å tenke på at de kan overleve i et slikt landskap med løver og andre katter rundt seg. Store hanner går alene mens hunner med unger hengende på seg, holder sammen i større grupper. Kan ikke skjønne annet enn at de må være et lett bytte for alle typer katter. Ikke kan de løpe fort, og noe å forsvare seg med har de heller ikke. Uansett er stell av pelsen en viktig del av sosialiseringen og rangordningen i gruppa.
Rett i nærheten fant vi en stor og gjengrodd "sump" hvor det var flodhester. Dette var et miljø som var helt forskjellig fra det vi hadde sett dem i tidligere. De lå i vannskorpa nesten usynlig blant vannplantene.
Da guiden startet motoren, kom de nesten i angrepsmodus mot oss, og de kom fort! Da vi rygget, roet dyrene seg fort, det virket som om at de hadde vunnet markeringen og da var det greit.
På den andre siden var det et par hegrer som holdt til med sin fisking og noen fugler som spaserte på vannplantene og spiste insekter på flodhestene eller ting de fikk rotet opp ved sine bevegelser.
Vi så etter hvert at det ville komme ei bra skur en gang på ettermiddagen. Ville den komme på oss eller treffe ett eller annet sted i nærheten? På vei mot kveldsposisjonen vår for flere solnedgangsbilder, så vi noen vortesvin. Ikke akkurat et dyr som er pent, men de har også sin sjarm. Så at de gikk på kne for å spise.
Jeg tenkte at i dette innlegget skulle jeg ikke vise noen bilder av katter, men etter nærmere ettertanke kunne jeg ikke kutte ut denne lille krabaten, en leopard unge som var på jakt på egen hånd. Den lot i hvertfall som det ut fra vår fortolkning av bevegelsene. Moren så vi ikke, men den var sikker ett eller annet sted i bakgrunnen.
Denne thomsengasellen er typisk mat for både gepard og leopard. Problemet er nok at de løper fort, er mange i flokk og at kattene har vanskeligheter med å komme nært nok til å ta dem igjen innenfor den løpskapasitet de har.
Himmelen ble nesten svart og så øste regnet ned. I stedet for en tørr bakke som støvet ble den sleip. Med så kraftig regn hadde vi håpet på bilder med masse striper. Synes ikke at effekten ble slik. Geparden likte det heller ikke.
Om man ikke lykkes med jakt, kan de alltid leke litt, spesielt når man er ung!
Solnedgang ble det ikke denne kvelden, så intet spektakulært Jeg synes imidlertid at lyset var spesielt og fikk festet et par sebraer til brikka med en svart himmel som bakgrunn. Det ble min favoritt for den dagen.
Nå er det bare en full dag igjen av min "jomfrutur" til Afrika. Ole Jørgen og de som var med i hans bil hadde hatt en fantastisk dag med kryssing av veldig mange gnuer. Skulle samme antall krysse neste dag?
