Villmarksliv runde 4 /2012

Resultatet av denne omgang ble .
Det ble som følger: 0 gull, 0 sølv og 4 bronse. Dette gav 131 poeng for denne runden.

Hegre II Bronse og 34 poeng

Hegre og Pelikan, Bronse og 34 poeng

Stellerhavørn,  Bronse og 32 poeng

Hegre, Bronse og 31 poeng

Løve, 0 poeng

Havørn i Flatanger

Det var andre helgen med foto, denne gangen måtte den utvides noe da bror min og jeg skulle ha tre dager hos Ole Martin, en dag på havet og to dager i skjul. Vi hadde 730 km hver vei. Turen oppover delte vi i to med første stopp på Dovre. Forsøkte med noen timer på leting etter fjellrev, men dengang ei. Det var bare å kjøre videre med uforrettet sak.

Første dag ble på Folla, da yr meldte svak bris og klar himmel. Ole Martin møtte oss litt før ti og så bar det ombord, rask klargjøring og ut på sjøen. Flatt hav og som vanlig varte det ikke lenge før måkene var på plass. De fikk som ventet servert en sekk med gammelt brød.

Vi hadde tatt godt på oss, men det tok ikke lange tiden før vi var nødt til å lette litt på antrekket. Dette var ikke det været jeg hadde forventet i Trøndelag i november! På veien ut benyttet vi sjansen til å knipse litt måker og andre sjøfugl. Artige former fra bølgene etter båten og med reflekser blir fine motiver.  Disse formene med måkene på vannet synes jeg gjør seg best i S/V. 

Foruten måker så så vi flere alkekonger. Vi kom ganske nære ved å la båten gli sakte mot dem mens de dykket etter mat. Har ikke sett disse små fuglene før, så det var også en opplevelse. Skjønner at de bare er på Folla  om vinteren.

Vi hadde jo ikke kommet hit for å fotografere måker, men ørn. På veien til det første parets revir så vi flere ørn sitte på holmene og de fulgte med på hva som skjedde. Kom det en inntrenger var det bare å markere at dette området er mitt. Det ble ikke noen kamp, bare markering på denne tiden av året. Inntrengeren trakk seg fort ut av området.

Sist jeg var hos Ole Martin var vi fire eller fem i båten, så det var ikke sjanse til noe spesielt. Denne gangen ville jeg forsøke meg på lavt standpunkt og panorering. Jeg hadde tenkt å ta på meg våtdrakta, men det ble vadebukser og tørt tøy under. Langt mer behaglig enn det jeg hadde i tankene.

Første stupet ble med kort lukketid, 1/1250 sek og f-8,0. Det ble som Ole Martin påpekte, skal man få det lave standpunktet frem, kan man ikke være mange cm over vannflata. Den lave vinkelen på sola gjorde i hvertfall at undersiden av vingene fikk masse lys på seg.

Jeg ser det at skal man i praksis komme lavt nok må man ikke risikere å dyppe kameraet i sjøvann. Jeg ble våt på albuen, men det var ikke lavt nok for å få den effekten jeg var ute etter. Neste gang må jeg nok få til et forsøk med flåten min. Oppe i båten igjen tok Ole Martin oss til et par andre par. Litt andre bakgrunner og litt motlys. Uansett bilder, jeg blir ikke lei av å se disse fuglene på nært hold!

Den korte dagen gikk altfor fort. Ole Martin hadde levert varene og værgudene hadde vært med oss. Lørdag meldte yr økende vind, men sol fra klar himmel, og søndag skulle det bli overskyet med enkelte regnbyger. Planen var hønsehaukskjulet først og så kongeørn før vi kjørte hjem igjen. Dette hadde i hvertfall vært en bra start på helga.

Dag 4 i Masai Mara, Kenya

Masai Mara er ikke bare katter og gnu, men masse annet også. Fugleboka jeg kjøpte indikerer at det er nesten 1300 arter i Sør-øst Afrika. Jeg har før vist noen av de større artene som jeg tok bilde av fra safari-bilen eller ved noen av sjøene. Denne dagen var det igjen litt "jakt" på løver og flodhest. Ved elva spiste vi også frokost. Etter å ha spist litt fort, benyttet vi anledningen til å fotografere noen mindre fugler som holdt til i buskene langs eller som bare kom for å tigge litt brød av oss. Asbjørn var ikke sen om å forevige de små pippippene.

Inne i buskene holdt disse andre småfuglene til. Lett å komme på hold, skulle nesten hatt mellomringer på 600 mm min.

Jeg har ikke artsbestemt disse fuglene ennå, men det er de artene som jeg fikk festet på brikka etter kun 20 minutter på bakken. Ingen tvil om at dette må være et eldorado også for fuglefolk.

Tilbake i bilen var det igjen å være på utkikk etter litt spesielle situasjoner. Vi fulgte en hannløve og da den kom nær en bøffelflokk, var han først interessert, men da de samlet seg, var det slutt på interessen fra løvens side. Man tuller ikke med disse.

Tilbake på slettene kom vi over denne flokken med elefanter. Litt artig at de nesten gikk på en lang rekke, men det varte ikke så lenge. Ikke sirkuselefanter dette.

Denne sekretærfuglen gikk rundt og letter etter mat. Spiser store insekter, unger og egg fra fugler som ruger på bakken. Jeg som trodde den spiste slanger, men det er bare en liten del av dietten. Uansett, en fin fugl.

Etter lunch under noen trær som gav god skygge kom vi over en flokk bavianer ute på de åpne slettene. Rart å tenke på at de kan overleve i et slikt landskap med løver og andre katter rundt seg. Store hanner går alene mens hunner med unger hengende på seg, holder sammen i større grupper. Kan ikke skjønne annet enn at de må være et lett bytte for alle typer katter. Ikke kan de løpe fort, og noe å forsvare seg med har de heller ikke. Uansett er stell av pelsen en viktig del av sosialiseringen og rangordningen i gruppa.

Rett i nærheten fant vi en stor og gjengrodd "sump" hvor det var flodhester. Dette var et miljø som var helt forskjellig fra det vi hadde sett dem i tidligere. De lå i vannskorpa nesten usynlig blant vannplantene.

Da guiden startet motoren, kom de nesten  i angrepsmodus mot oss, og de kom fort! Da vi rygget, roet dyrene seg fort, det virket som om at de hadde vunnet markeringen og da var det greit.
På den andre siden var det et par hegrer som holdt til med sin fisking og noen fugler som spaserte på vannplantene og spiste insekter på flodhestene eller ting de fikk rotet opp ved sine bevegelser.

Vi så etter hvert at det ville komme ei bra skur en gang på ettermiddagen. Ville den komme på oss eller treffe ett eller annet sted i nærheten? På vei mot kveldsposisjonen vår for flere solnedgangsbilder, så vi noen vortesvin. Ikke akkurat et dyr som er pent, men de har også sin sjarm. Så at de gikk på kne for å spise.

Jeg tenkte at i dette innlegget skulle jeg ikke vise noen bilder av katter, men etter nærmere ettertanke kunne jeg ikke kutte ut denne lille krabaten, en leopard unge som var på jakt på egen hånd. Den lot i hvertfall som det ut fra vår fortolkning av bevegelsene. Moren så vi ikke, men den var sikker ett eller annet sted i bakgrunnen.

 Denne thomsengasellen er typisk mat for både gepard og leopard. Problemet er nok at de løper fort, er mange i flokk og at kattene har vanskeligheter med å komme nært nok til å ta dem igjen innenfor den løpskapasitet de har.

Himmelen ble nesten svart og så øste regnet ned. I stedet for en tørr bakke som støvet ble den sleip. Med så kraftig regn hadde vi håpet på bilder med masse striper. Synes ikke at effekten ble slik. Geparden likte det heller ikke. 

 Om man ikke lykkes med jakt, kan de alltid leke litt, spesielt når man er ung!

 

Solnedgang ble det ikke denne kvelden, så intet spektakulært Jeg synes imidlertid at lyset var spesielt og fikk festet et par sebraer til brikka med en svart himmel som bakgrunn. Det ble min favoritt for den dagen.

Nå er det bare en full dag igjen av min "jomfrutur" til Afrika. Ole Jørgen og de som var med i hans bil hadde hatt en fantastisk dag med kryssing av veldig mange gnuer. Skulle samme antall krysse neste dag?

Sri Lanka, Yala National Park tredje dag.

Den siste dagen i Yala National Park var kommet, og jeg må inrømme at resultatet så langt ikke sto i forhold til forventningene. Det var tross alt bare en ting å gjøre, stå på. Selv guiden og sjåføren var stresset. De ønsket å levere det kundene ville ha.

Vi satte i gang med den vanlige rutinen, betalte billet, hentet den lokale ranger og kjørte innover i parken. Ruta ble lagt på de veiene hvor det var størst sansynlighet for å finne dyrene. Alle forsøkte etter beste evne å se etter leoparden uten at vi fant noen. Sjåføren brukte også mobilen aktivt og plutselig økte farten. Jeg skjønte at nå var det ting på gang, nå var det bare å holde seg fast. Fem min. senere pekte de opp i et tre og der lå dyret!

 Nå hadde jeg i hvertfall fått sett og tatt bilder av arten to ganger. Denne gangen ble det ikke noe dacapo, han ble ikke liggende i treet lenge etter at jeg hadde fått mine bilder.

Etter dette var det bare å kjørte videre og se etter nye motiver. Det var kanskje ikke så spennende å fokusere på vannbøffeler, apekatter og andre dyr som vi kjøete forbi hele tiden.

 

Det viser seg imidlertid at den som leter, han finner. Plutselig fikk vi øye på en ørn i veikanten som satt på byttet sitt,  en kanin. Dette var ikke et vanlig syn, heller ikke for de erfarene guidene. Hvis jeg leser fugle-boka mi riktig, var dette en Mountain Hauk-Eagel. Har ikke funnet noe norsk navn på den.

Disse dyrene så vi over alt i større og mindre flokker. Som oftest så vi dem kun på lang avstand. De passet inn på de store åpene gressslettene. Fin mat for leoparder!

Elefantene brydde jeg meg ikke så mye om, syntes ikke det var et så interessant motiv, men en med store støttenner syntes guiden at jeg ikke kunne kjøre forbi. Denne karen kom rett gjennom buskene og krysset veien bak oss. Da vi stoppet bilen for å ta bilder, kom han rett mot oss i god fart. Sjåføren kjørte frem kun en meter eller to, rygget så tilbake slik at vi sto riktig posisjonert for å ta bilder og så slo han av motoren. Etter det brydde ikke elefanten seg noe mer om oss, mat var viktigere.
Bildet er tatt med 70 mm så avstanden er ikke stor, max 5 meter.

Etter disse litt spesielle sjansene lurte jeg på om jeg skulle være fornøyd med turen i Yala eller ikke, Nå var det bare en ettermiddag igjen av de tre dagene som var planlegt. Det er som når man er på fisketur, bare å stå på til tiden er brukt opp.
Pen fugl i riktig høyde til å få et greit bilde.

Ved lunchtider da vi måtte ut av parken, tok jeg ett par bilder  fra bakkenivå. Guiden gav meg beskjed om å være forsiktig for det var krokodiller i vannet. De kan komme fort opp skjønte jeg, men et par bilder fikk jeg tross alt.

 

Synes at et så trøtt motiv som en vannbøffel kan bli OK bare vinkelen blir lav.

Etter lunch fant vi leoparder som var ute på jakt etter "white spotted deers" som gikk og gresset på sletta. Ikke lett for dem, for apekattene skrek og varslet og en skare av safarijeeper fulgte med. Vi fikk ikke se en vellykket jakt, men jeg fikk flere bilder denne ettermiddagen enn jeg hadde fra før. Nå synes jeg at jeg ikke hadde grunn til å klage på utbyttet fra denne turen.

 Turen i Yala var over og nå var neste stopp regnskogen, Shinharaja Rainforest, som lå halvveis mellom Yala National Park og flyplassen i Colombo.