Orkelsjøen nok en gang.

Da jeg var ved Orkelsjøen i forbindelse med Kristi Himmelfartshelgen, fikk jeg lyst til å komme tilbake for å få med meg noe av aktiviteten til fuglene etter at ungene var klekket. Det ble denne helga, 15 juli, og jeg må innrømme at mye var forskjellig. Nesten ingen fugletittere var oppom, derimot hadde hyttefolket overtatt. Ungene badet på stranda til vadefuglene  hver kveld, og fedrene gikk fram og tilbake på stranda og dro oter. Været var imidlertid bra, så det var tross alt ei fin helg.

Når det gjaldt foto hadde jeg forsøkt å følge rådene til de som er mer erfarne enn meg, planlegg hva du vil ta bilde av! Jeg ønsket å bruke fotoflåten min for å ta bilder av storlom og vadere, og så ønsket jeg bilder av fugl som matet unger med insekter. Slik gikk det ikke. Så langt er min erfaring at det er viktigere å kunne improvisere enn å følge planen. Det er også klart at jeg måtte jobbe mye mer for bildene nå enn tidlig på våren. Det var ikke lett å komme på skuddhold av de voksne fuglene når ungene er så store at de hadde forlatt redet og blir matet i den ene busken en gang og så et annet sted neste gang. Uansett, her er et lite knippe av det jeg har beholdt av det som var på brikka.

Etter å ha slått opp teltet om kvelden forsøkte jeg meg på noen motlysbilder i fjæra. Den som kom var bare ei temmikksnipe så det ble resultatet den kvelden. Den gikk dessverre litt for høyt opp til å få den i bølgesprut. Det ble bare fuktete steiner som laget refleksen.

På vollen mellom hyttene hadde jeg håpet på blåstrupe, men den så jeg knapt i området. I stedet fikk jeg en sivspurv med nebbet fullt av insekter, og ei lerke. Fine motiver, men ikke det jeg hadde planlagt der og da. Det ble en sivspurv, ikke noen dårlig erstatning det!

Etter å ha fått dette på brikka var det bare å innta horisontalen, en øl og så klar for neste morgen. Da gikk jeg gikk opp til stedet hvor jeg hadde tatt bilder av lappspurven. Ingen lappspurv, men jeg fikk en heilo og ei heipipelerke innenfor rimelig skuddhold.

 

Formiddagen var over, så litt mat, og deretter skulle jeg forsøke å få noen flere bilder av boltitten. Den gang ei, heller ikke den var å finne på samme sted som i juni, men det ble mer heilo og steinskvett.

(Dette bildet er tatt med 600 mm mens bildet over er tatt med 1,4 converter. Jeg synes det siste er klart skarpere. Skulle vært artig å gjøre en sammenligning av hva som gir best resultat, cropping eller converter.)

Planen fungerte ikke, så på veien tilbake stoppet jeg for å se etter fjellvåk. Etter en kort tur mot fjelltoppen og varden hadde jeg begge sirklende over meg og da trakk jeg meg fort tilbake. Ville la dem være i fred.

På veien ned kom jeg imidlertid over mange blåstruper og igjen flere heipipelerker. Da gikk det noen timer igjen, og så var den dagen gått. Nok en overraskelse, på veien tilbake til bilen fikk jeg øye på noen svømmeniper i en liten myrpytt.

 

Jeg kan vel ikke klage på resultatet av helgens fototur.

Lofoten, ikke bare midnattsol.

Så er første uke av årets sommerferie over. Vi hadde leid bil og rorbu i Henningsvær for en uke. Kunstgallerier, fiskevær, natur og midnattssol sto på programmet.

Jeg hadde med meg kameraet og håpet at det skulle bli litt tid til å fotografere fugler også, ikke bare ta standard feriebilder. Litt fikk jeg i hvertfall med meg. Informasjon om steder som var verdt å forsøke seg på fant jeg i Guide til Norges fugleliv og så fikk jeg noen tips fra Jon Olav Larsen. Det var kjekt å få med seg noen lokale tips.

Det jeg var mest fornøyd med, var at jeg fant et vann med storlom, og der kom jeg på skuddhold uten å bruke kamo. Jeg lå flat i timesvis og må innrømme at det ikke er lett å håndtere 600 mm på frihånd med lavt standpunkt. Mye som gikk i søppelbøtta, men det ble tross alt noe igjen som passerte.

Paret hadde to unger som ble passet godt på. De var ikke langt fra en av foreldrene noen gang. Det virket som om føden besto av noen små kryp som de plukket i vannet og så var det fisk fra sjøen, som ikke var langt unna. Skal jeg tippe så var det en tur hvert 45 min i snitt, men på natta lå de og "sov" inne i sivet.

 

Jeg fikk til litt panorering. Lukketiden her var 1/250 sek. Skulle gjerne ha kommet lenger opp, men da må det nok mer øvelse til.

En morgen jeg lå flat  på steinen min kom hele familien svømmende helt inn på nærgrensa av objektivet. Artig å se denne fuglen på så nært hold.

Jeg kunne ikke la fristelsen gå fra meg, måtte bli med på havørnsafari. Nær Henningsvær  holder det til tre par, og alle fikk ei sild hver. Ikke mye å skryte av for en fotograf, men artig tross alt. Det var masse galt, fisken ble kastet ut uten at man tok hensyn til lys, stupvinkel eller bakgrunn. Bedre hos Ole Martin som vet hva han holder på med.

Ute på Eggum fant jeg et heipipelerkepar som hadde unger ett eller annet sted i enga med markblomster. De hadde ett eller to stopp på vei til ungene, noe som passet bra for meg. Fikk ikke tid til å lete etter andre arter der, men det var tydelig et sted som stod omtalt i utenlandske guidebøker. Parkeringsplassen var full av bobiler med turister som skulle se midnattsola.

Oppe på Austvågøy fant jeg ei strand som hadde bra med fugl på fjære sjø. Fikk en dag der, men da bommet jeg litt på floa. Det var tydelig mer liv ved fjære sjø.

 

Sandlo og rødstilk og myrsnipe kom på skuddhold etter hvert. I løpet av en dag kan man få med seg diverse arter.

 

Snart sommerferie.

Vi er kommet til St.Hans og sola snur. Det går mot en ny høst og vinter igjen, men først skal vi ha noen uker med sommer. (Får vi håpe.) Det blir nok en del fotografering, men de tyngste objektivene blir litt mindre brukt. Får heller bære på telt, fiskestang eller breutstyr.

Det er noen uker siden jeg var ved Østensjøvannet, så jeg tok meg en kveldstur for å finne ut om det var noen av den nye generasjonen toppdykkere å se. Jeg så ingen av den sorten verken bak eller på ryggen til en av foreldrene, men et svanepar og ei sothøne med unger. Det ble i hvertfall noen bilder i kveldslyset.

En hissigpropp skal hindre grågåsa fra å komme i nærheten av de søte små¨.

 

Jeg fant en horndykker i en av kanalene mellom alt det grønne. Et helt annet miljø enn tidlig på våren.

 

Etter noen timers venting var det bare å begi seg hjemover. 

GOD SOMMER!!!!!!!!!!!

Lappugle

Turen gikk videre og neste stopp var Østersund hos Gøran. Vi tok kontakt da vi passerte Åre for å få henvist plass og være i stand til å starte med lyset neste morgen. Det var ikke slik det skulle bli. Gøran informerte oss om at det ikke hadde noen hensikt å begynne fotograferingen før ut på ettermiddagen når fuglene ble aktive.
Vi fant oss derfor en teltplass på siden av en skogsvei laaangt innover. Da var det bare å ta det med ro neste morgen og treffe Gøran på ettermiddagen som avtalt. Kl 1400 var vi klar med kameraene. Hunnen satt i ei gammel furu og kneppet. Dette var ikke normal oppførsel, ble vi fortalt. Han viste ikke hva som hadde forårsaket endringen.

Vi fikk noen portretter og etter et par timer syntes vi at det var nok bilder av ugla  på forskjellige kvister. Må innrømme at det er en majestetisk fugl og det er imponerende hvordan den beveger seg hurtig mellom trærne uten å lage en eneste lyd.

 

Ungene satt i redet. Det skulle være fire stykker av dem, men til å begynne med så vi en som satt på kanten og noe nede i redet som ikke var mulig å telle. Den største ungen hadde nok ikke lang tid igjen i redet.

Gøran hadde laget en sitteplass for en fotograf ca fem meter over bakken. Det vil si i passe avstand fra redet og litt høyere enn det, slik at fotovinkelen stemte også i forhold til kveldssola. Vi byttet på å sitte i "stolen" og hadde økter på en time. Det var greit nok i den kalde vinden å komme ned og få seg noe varmt å drikke innimellom.
Timene gikk uten at noe skjedde. Skulle ikke ungene ha mat?
Ikke mye til fotoøkt mente vi. Da klokken passerte ni på kvelden, begynte vi å diskutere om vi skulle brekke av før ti. Da klokken passerte halv ti, hørte jeg noen nye lyder og antok at det var hannen som lokket på hunnen. Mellom trærne fikk jeg øye på han med ei rotte i nebbet.

 

Dette ville vi få med oss og ikke mange minuttene etter så beveget han seg og landet på redet. Det var rart å se hvor fort det hele gikk.

 

 

 

Fascinerende å se at den minste ungen fikk rotta og det var ikke lange tiden den brukte på å få den ned. Nå visste vi at dagens forestilling var over. Det var bare å pakke sammen utstyret, kjøre tilbake til Orkelsjøen, bruke noen timer på foto der før kursen ble satt mot heimen.
De nederste bildene et tatt med ISO 12.800. Så høyt har ikke jeg dratt den tidligere.

Spurvugle

Etter Orkelsjøen gikk turen videre nordover mot Levanger. Da vi passerte Trondheim, var det slutt på godværet, regnbygene var ganske tette og himmelen grå. I Levanger var det hest på menyen, som en del av jubileet, men vi valgte pizza. Etter kveldens varme måltid møtte vi Terje som tok oss frem til stedet vi parkerte, og så var det var bare å slå opp lavoen så fort som mulig mellom skurene for å unngå å bli våte. Vi skulle være klare til foto kl 0400 neste morgen.

Neste morgen regnet det i bøtter og spann og lyset var ikke som forventet, ingen grunn til å forlate soveposen som planlagt. Et par timer senere var vi imidlertid i gang. Hunnen kom ut og hentet byttet fra hannen omtrent en gang i timen. Da var det bare å løpe etter og finne henne på en eller annen kvist, knipse i vei og så henge med så lenge hun var ute av reiret.

 

Håpet var at hun valgte kvister eller greiner som var lavt nede slik at billedvinkelen ikke ble håpløs. Noen ganger fikk vi ønsket oppfylt, andre ganger ikke. Det som har vært mitt ønske lenge, er å få fotografert overleveringen av byttet. Normalt skjer det høyt oppe i tretoppene, 10 - 20 meter oppe, Det er derfor nesten ikke mulig å se. Ingen regel uten unntak, denne gangen fikk vi festet hendelsen på brikka og det skjedde bare  fire fem meter over bakkenivå. Dagen ble reddet.

 

Terje hadde, sin vane tro, vært bortom med en termos kaffe og noen boller fra nærmeste bensinstasjon. Etter en trivelig prat takker vi for bevertningen, og han går mot bilen. Terje kommer ikke mange metrene før han stopper og ser seg omkring, han hører hannens kallerop. Kort etter er han lokalisert og vi kommer oss i posisjon med kameraene. Vi er klare i tide og rekker å forevige hendelsen. Tror ikke det er nødvendig med flere kommentarer, dere får nyte serien.

 

 

Dette byttet tok knapt et minutt. Så bar det rett til redet og ungene fikk det de ventet på. Et par timer senere dukket hun opp i hullet med restene av måltidet. Ikke mye annet enn fjær og føtter igjen av rødstrupen.

 

Vi forsøkte resten av dagen å få til en lignende serie, men den gang ei. Ikke mulig! Byttet var mus og overleveringen skjedde høyt oppe som vanlig. Vi klarte knapt nok å se hvor det foregikk og lang fra ta noen bilder av det. Kan ikke si annet enn at vi hadde flaks! (Takket være Terjes  observasjonsevne.) Resten av dagen ble det bare bilder av ugla på kvist. Tema med variasjoner.

Ikke så lett å være kreativ med disse små fuglene. Legger ved et litt uvanlig bilde for moro skyld.

Vi holdt på til til i sekstiden før vi pakket utstyret sammen og satte oss i bilen igjen for å forevige ei langt større ugle, lappugle, hos Gøran.