Vi landet fredag formiddag den 21. juni og skulle være der til søndagen
etter. Planen var å kjøre omtrent den samme ruta som Biofoto Tr.heim hadde lagt
opp til i sin ekskursjon. Det var ikke lenge den planen fikk leve både på grunn
av restriksjoner i kjøring på F nummererte veier, værmeldinga og sen
vår i fjellet.
Alt i alt ble konsekvensen av dette at det ble mange flere km i bil enn det vi planla og at vi måtte endre noe på fotostedene vi skulle besøke. Grei lærdom å ta med seg til neste gang.
Fra Keflavik kjørte vi langs kysten til Vik første dagen. Riksvei 427 var ny og det var ingen problemer med å holde farta, hele veien opp til Selfoss hvor vi kom inn på riksvei 1. Det ble ikke mange stoppene på veien.
Vi fant et sted med litt strand og noen terner. Et greit avbrekk i den lange kjøreturen:
Ved Vik stengte den vestre stranden kl 1900 og åpnet ikke før kl 0900 neste morgen. Man ville ikke at folk skulle risikere å bli tatt av bølgene som slo inn over stranda. Enkelte var overraskende store, så jeg ble stående med vann til knes enkelte ganger. Tok lang tid å tørke skotøyet igjen. Uansett det var mye å jobbe med på den plassen, ikke rart at det er en attraksjon.
Neste dag kjørte vi opp til Jøkularløn (hvis jeg har lest navnet riktig på kartet.) På veien ble det et par stopp for å fotografere Storjo, Smålom og litt landskap. Utrolig hvor nært man kom fuglene, har ikke fått det til her hjemme.
Her kalvet Vatnajøkull ut i et lite vann og så drev isklumpene ned ei lita og kort elv ut i sjøen. Også her ble det mange forskjellige motiver og aldrig et to isklumper like. Resultatet ble at vi ble to netter her.
Om dagen kjørte vi opp til Alftafjordur, et sted det skulle være mye sangsvaner. De ikke mulig å komme innpå, så det ble Islandshester i stedet den dagen.
Nå er det bare å fortsette å redigere og slette mer.
Alt i alt ble konsekvensen av dette at det ble mange flere km i bil enn det vi planla og at vi måtte endre noe på fotostedene vi skulle besøke. Grei lærdom å ta med seg til neste gang.
Fra Keflavik kjørte vi langs kysten til Vik første dagen. Riksvei 427 var ny og det var ingen problemer med å holde farta, hele veien opp til Selfoss hvor vi kom inn på riksvei 1. Det ble ikke mange stoppene på veien.
Vi fant et sted med litt strand og noen terner. Et greit avbrekk i den lange kjøreturen:
Ved Vik stengte den vestre stranden kl 1900 og åpnet ikke før kl 0900 neste morgen. Man ville ikke at folk skulle risikere å bli tatt av bølgene som slo inn over stranda. Enkelte var overraskende store, så jeg ble stående med vann til knes enkelte ganger. Tok lang tid å tørke skotøyet igjen. Uansett det var mye å jobbe med på den plassen, ikke rart at det er en attraksjon.
Legger ved noen bilder av samme motiv da det er stor variasjon man kan få frem på denne stranda. Det blir ikke mye søvn når en er på slike steder.
Neste morgen, i for hardt lys, kom vi oss ned på vestsiden av bukta. Blir ikke den samme stilen på disse bildene!
Her kalvet Vatnajøkull ut i et lite vann og så drev isklumpene ned ei lita og kort elv ut i sjøen. Også her ble det mange forskjellige motiver og aldrig et to isklumper like. Resultatet ble at vi ble to netter her.
Om dagen kjørte vi opp til Alftafjordur, et sted det skulle være mye sangsvaner. De ikke mulig å komme innpå, så det ble Islandshester i stedet den dagen.
På kvelden var det tilbake til isklumpene igjen. Ny økt til langt på natt. Det var også en ternekoloni rett ved. Fuglene kom, hentet noe småfisk og dro tilbake til reiret med mat til ungene. Ikke lett å holde fokus når de stupte og kom fort opp igjen. Mange bilder å slette. Da var det lettere å ta bildene av harlekinand som svømte opp og ned langs elvebredden.
