Moskus i vinterfjellet.

Ett år siden siste tur til  Hjerkinn med moskus som fotomål for helgen. Yr hadde meldt -22 grader, lett bris og delvis skyet på fredag.  Denne gangen holdt de hva som var lovet, så det var bare å kle seg godt.

Jeg fant relativt fort fire okser på et høydedrag etter tips fra en kjentmann, Roger S. Brendhagen. Bra var det, for på den måten ble ikke mye tid kastet bort i leting etter dem.

Da jeg kom opp bakken og tittet over kanten, møtte jeg det første dyret på passende fotoavstand.  Antar at det ikke er nødvendig å kommentere bildene. De  taler for seg, men kan vel nevne at på slutten av dagen var føttene ganske kalde, så det var godt med en varm dusj da jeg kom tilbake til Furuhaugli.

Det er ikke alltid det er fred og fordragelighet blant gutta selv på vinteren, men det varer ikke så lenge. De må måle litt krefter tross mager kost på denne årstiden.

Siesta måtte man ha. De roet seg ned ved totiden og ble liggende til lyset forsvant. Bare å returnere neste dag, lørdag. Værmelinga hadde endret seg. Nå var det 22 m/sek vind og bare -12 grader. Dyrene hadde ikke flyttet seg mye fra fredag så jeg kunne utnytte fotolyset fra tidlig om morgenen til det igjen var tid for siesta.

Nok en dag blandt moskusen var over, tid for å hvile igjen. På veien tilbake fikk jeg øye på en liten kar som gikk alene. Han så ut til å klare seg brukbart, godt at det var lett å finne mat siden det ikke er mye snø på Hjerkinn i år.

Tåke i vinterfjellet

Det var godt å komme seg ut etter tre uker inne. Vi reiste fra Beitostølen midt i romjula og det var tydelig at det hadde kommet mye snø den siste uka. Denne helga var heller intet  unntak. Det lavet ned også på lørdag, men løypene var kjørt opp og det var godt med litt blå swix under skiene igjen. Siden det ikke har blitt mye foto på meg i julen, var deg godt å putte kameraet i sekken.

I tilleg til mye snø så var det  tåke i høyden så bildene bærer preg av det. Legger ved et knippe av helgas bilder.

På grunn av mildværet har ikke alle bekkene frosset igjen, så her brukte jeg store deler av dagen i dag. Det var mange fine motiver og det var til og med en fossekall som holdt til her. Det satte til slutt punktum for dagens fotografering. Isen, eller mangel på den, gjorde at jeg sto med vann til over livet med fotosekk på ryggen. Ikke annet å gjøre enn å komme seg opp og gå hjem, litt kaldt å bade på denne tiden.

Asdøljuvet Naturreservat.

Helga ble litt annerledes enn  planlagt, i stedet for en topptur i Rondane ble det kortreist foto i Asdøljuvet i Sylling pga uværet som passerte i helgen.  Vi merket ikke mye til det her på Østlandet og spesielt ikke der jeg gikk og vasset i helga på bunnen av juvet.

 Jeg fulgte blåmerket sti fra parkeringsplassen opp til veien ikke langt fra Asdøltjern hvor elva kommer fra. Det er ikke lenger enn 1,7 km, men når stien krysser elva mange ganger på sleipe steiner tar det sin tid. Vel oppe på toppen var det bare å ta frem kameraet og jobbe seg nedover. Jeg brukte både lørdag og søndag fra lyset kom til det forsvant. Mer enn nok av motiver å holde på med.

Nyungwe National Park, Rwanda

Etter tre dager med gorilla var det en ny transportetappe til siste stopp på denne turen. Siste stopp var Nyungwe National Park. Der skal det være rikt fugleliv, ulike arter av apekatter og innsekter. Med andre ord, mer enn nok av fotomuligheter.

Første kvelden var det en kort kjøretur til et sted hvor vi fikk se L'Hoest apekatter. De holdt til i et relativt stort tre med frukter som de satte til livs. Der holdt de på så lenge vi hadde fotolys.

Noen individer var mindre sky enn det som var vanlig blant dem, og da var de nesten innenfor nærgrensa på 600 mm objektivet.

I samme treet var det også et par av en annen art som jeg tror er owl-faced monkey. De var det ikke lett å få et godt bilde av, men jeg fikk et par som jeg er fornøyd med.

L`Hoest s kal være den mest vanlige arten langs veiene og vi fikk etter hvert se denne arten ganske ofte. Som oftest i veiskråningene eller av og til når de krysset veien. Ikke alltid like enkelt å komme i riktig fotomessig posisjon. Man kan ikke satse på fotgjengerrettigheter i det landet.

 Rett ved lodgen der vi bodde, var det en stor te-plantasje. Tydelig at det var en stor næring i området. De som arbeidet var ikke veldig ivrige i å la seg fotografere, Snudde seg fort vekk fra fotografen når de  oppdaget at kameraet pekte på dem.  Godt å ha en stor telelinse .

 På stasjonen der vi plukket opp rangeren som skulle være guide for oss, var det busker med fine blomster, og derfor mange kolibrier. En utfordring å få et rent bilde av fugl og blomst. Teknikken ble og finne seg en blomst og en bakgrunn som var grei. Så var det bare å vente på at en fugl skulle sette seg på det riktige stedet.

Det var ikke alltid like enkelt å komme i posisjon for å ta bilder av apekatter i soloppgang, men det ble litt landskap også. Fantastisk å se sola kom opp over horisonten og at morgen-tåka lettet etter hvert.

To morgener forsøkte vi å finne sjimpanser. Vi kom ikke frem til det treet der de satt i om natta i tide for å få våre bilder, både for egen og Ole Jørgens frustrasjon. Guidene klarte ikke å innrømme at de hadde mislykkes med oppdraget og tok oss ut på lange turer i bushen. Bare tull, men hva gjør en når vi ønsker å tro på det de forteller. PC beholdt i hvertfall humøret, men Ole Jørgens temperament kokte over av forbannelse.

Om det ikke ble sjimpanser så ble det et par nye arter med fugl.

Den andre dagen vi gikk etter sjimpanser ble det en annen art apekatter, Grey-cheeked mangabey. Jeg så dem bare i tretoppene, men siden skråningen var meget bratt ble bildene tatt ganske i horisontal vinkel.

En siste tur før det bar hjemover, langs en "traktorvei" innover i jungelen. Mange fugler, men ikke bestandig i riktig vinkel. Bedre å være fugletitter her enn fotograf.

 

Turen var over for denne gang. Sjimpansene hadde jeg ikke fått noen bilder av, men slik er det i dette gamet. De har nok  noe å lære i dette landet for å tilrettelegge bedre for turister.



Kan bare takke for en trivelig tur, kommer nok tilbake til Afrika, men sannsynligvis ikke til Rwanda en gang til.