Snartur til Hitra

For et par år siden forsøkte jeg meg på å fotografere hjort i brunst på Aukra, men uten hell den gang. Et annet sted jeg vet at det er masse hjort er på Hitra. Den er noe mindre der, men det betyr vel ikke så mye for bildene? Jeg tok kjøreturen, 600 km hver vei og yr hadde lovet sol på lørdag, både morgen og kveld!

Jeg kom opp ved nitiden på kvelden og traff Arvid Bredesen, en lokal foto- og fugleinteressert kar, som viste meg hvor det var best å se etter hjort på denne tiden av året. Dyrene er ikke så fine å se på nå, midt i skifte av pels og før hornene har vokst ut. Uansett synes det var greit å bli litt kjent i området og få noen nye bekjentskaper. Dyrene var ikke vanskelig å se på de åpne jordene hvor gresset allerede var grønt, men det blir det ikke mye til bilder av. Jeg ville ha dem ute i terrenget, og det reduserte mulighetene for bilder betraktelig.

Etter morgenøkta på lørdag møtte jeg Arvid igjen, og vi ble enige om å dra over i Snillfjorden for å se etter spetter. Yr holdt ikke det de hadde lovet, det regnet jevnt og trutt hele dagen. Fugl så vi ikke mye av heller i det været. Det eneste vi fikk tatt bilder av var en gransanger.

Jeg la merke til at hjorten ikke brydde seg mye om biler som kjørte, men  med en gang jeg stoppet forsvant de inn i skogen. Litt i skjul stoppet de ofte for å observere hva jeg gjorde. Av og til ble de stående, mens andre ganger bare forsvant de ut av syne og inn i terrenget. Det skjedde ikke ofte at en staselig kar ble stående og vente på at fotografen var klar.

 

 

Heller ikke denne turen ble som jeg hadde forventet, men hvor ofte skjer det? Det var ei trivelig helg på et nytt sted og med nye bekjentskaper. Absolutt verdt å komme tilbake.

Grågås med unger.

Etter flere kvelder og morgener med fotografering av hegre hadde jeg observert at på den andre siden av bukta ved Räsö var det ofte både grågås, gravand, stokkand og noen andre arter. Dette var noe jeg godt kunne tenke meg å få bilder av. Det ble derfor flere netter til på den andre siden av bukta.

Det viste seg at endene ikke kom i nærheten av pop-up teltet. De holdt seg godt utenfor rekkevidden til 600 mm objektivet, ja til og med utenfor området vi kunne se dem fra teltet. Det overrasket meg at de var så sky. Må nok sette opp teltet og la det stå noen dager slik at de får venne seg til det for å få de bildene jeg er ute etter. Grågåsa var den eneste som nærmet seg, men også den gikk utenom.

Den første morgenen satte vi opp teltet ganske langt ute på "leira". Da gåsa kom gående opp på land med ungene etter seg, ble jeg ganske overrasket, hadde ikke ventet unger 1. mai. De kom rett mot teltet, gikk ut i vannet og begynte å svømme oppover elva. Etter hvert som avstanden ble mindre gikk de opp på land i en sirkel og så ned til elva igjen lenger oppe.

Endene hadde landet direkte i elva lenger oppe, stort sett ute av syne fra teltet og feil vei i forhold til der kameraet stakk ut av teltet. Ingen bilder av dem.

Neste dag la vi oss lenger oppe i elva for å håpe på at denne gangen skulle endene komme rett inn der vi lå. Det første vi fikk se var ei stokkand som kom svømmende oppover i "frostrøyken". Men da den kom på skuddhold, snudde den og svømte tilbake. Tok et par bilder etter hvert som han kom ut av disen og ble skarpere. Da jeg kom hjem og så på bildene, oppdaget jeg plastringen i nebbet og rundt nakken. Ikke pent å se på og tror nok ikke at denne anda kommer til å leve lenge.

Etter hvert som lyset kom, kom grågåsa med ungene som dagen før. Det ble noen fine speilinger, men heller ikke denne dagen stilte endene opp for fotografene.

Det er jo alltid en som passer på, her følger siste mann med på om det skjer noe ved teltet før de forsvant ut av syne for oss, ungene kunne trygt gå videre.

Siden endene ikke så ut til å komme, grågåsa hadde forlatt oss og lyset begynte å bli hardt, var det tid for å bryte opp. Siste besøk var ei skogsnipe som kom innenfor nærgrensa. Ikke mye sky!

1. mai-helga.

I år hadde jeg tenkt å bruke mange av helgene i april på leik. Det ble med tanken, men 1. mai-helga fikk jeg med meg kameraet til hytta utenfor Fredrikstad, nærmere bestemt i Dypeklo i tidligere Onsøy kommune. Presenterer noen bilder tatt et steinkast fra hytta.

Helga hadde fint vær med solnedganger som etter min mening var mer fargerike enn det jeg normalt har sett der nede.

Denne type bilder er ikke min greie, men hvordan kunne fargene benyttes til litt mer kreative bilder? Forsøkte å få måkene til å stupe etter brød, men det trikset gikk de ikke på denne gangen. Når brødet var der lyset og refleksene var riktig, var det ikke fugl der og når brødet hadde drevet passe langt unna kom ikke bare en men alt for mange. Bare rot, så taktikken må nok endres. Godt vi har en lang sommer foran oss, så det er bare å forsøke igjen!

Ett svanepar  holder til i området, hannen var mer samarbeidsvillig, så det ble noen bilder av svane i stedet for måker i motlyset.

Om ikke fuglene stilte opp så flyttet ikke båthavna seg. Her var det "bare" å finne riktig vinkel. Mange av båtene var ikke satt ut, men stod fortsatt på land. Fint å klatre opp på en båt slik at speilingen i vannet kom bedre frem fra et høyere standpunkt.

Blåveisen var ikke avblomstret, så det ble også ett av forsøkene. Sol og rød himmel i bakgrunnen, komplementærfargene til blomsten . Det måtte jo gå an å få til noe med den kombinasjonen.

Inne i skogen bak hytta er det noen vannspeil som jeg også hadde lyst til å forsøke meg på. Bunnen på pyttene er mørk slik at vannet blir som et speil. Litt artig å forsøke å kombinere steiner i og rundt vannet med speilbildet av trærne rundt.

Så langt har ikke dette vært det jeg har jobbet fotografisk med, men av og til er det litt utfordrende å bevege seg inn i en annen type bilder med helt andre utfordringer.