Fiskeørn i Dalen

Sist helg var jeg i Dalen for å fotografere fiskeørn. Jostein hadde rapportert at det var stor aktivitet på årets unger, så det skulle være store muligheter for gode actionbilder, ikke bare fugl på kvist.

Kjørte fra Asker litt tidlig for å få kveldslyset på fredag og så to fulle dager med fokus på ørn. Jostein har masse annet som også er av interesse for en naturfotograf, men jeg ville bruke all tiden på ørnene.

Første kvelden ble en rask tur til et hvor ørna ofte sitter. Litt bratt opp, men der blir det bilder av fugl på kvist og kanskje innflygningsbilder på det stedet.

Fint bilde av arten i et herlig lys, men det ikke er ikke noe mer. Jeg brukte derfor ikke mye tid her. Siden det var litt sent på ettermiddagen, ble resten av dagen brukt ved en beverdam i nærheten av kongeørnskjulet. (For dem som er kjent).  Dette var en herlig liten plass hvor beveren hadde demmet opp bekken. Kan sikker bruke masse tid her, men for meg ble det med noen timer på fredagskvelden til fotolyset forsvant.

Kvelden ble relativt kort, med et godt måltid, før jeg dro ut og la meg til for natta i kamuflasjeteltet siden man måtte være inne før det ble fotolys.

På morgenen våknet jeg til vindstille og frostrøyk som drev over vannet. Synd at det ikke var noen fugl der før disen ble tatt av sola. Uansett en meget fin morgenstemning.

Dette var jo ikke det jeg hadde håpet på fotomessig, men slik er det. Foruten fiskeørn er det også bever i vannet og det kan hende at traner også kommer på besøk. For meg ble "pausefisken" noen ender som svømte forbi kamuflasjen hvor jeg satt.

Etter hvert som dagen gikk mistet jeg mer og mer troen på at jeg skulle få se fiskeørnen stupe i vannet innenfor skuddhold. Jeg satt og fulgte med time etter time uten at noe spektakulært skjedde, men så plutselig stupte en rett ned i vannet og kom direkte opp mot meg.

Det var så synd at det ble med dette ene stupet. Søndag gikk på samme måte som lørdag, men dene dagen ble det ikke en gang ett stup på meg. Må nok vente til neste år før jeg har sjansen til å forsøke en gang til og da må jeg nok være forberedt på å sitte mange flere dager for å få de bildene jeg er på jakt etter. Uansett fin opplevelse.

Pasvik

De siste dager av årets tur i Finnmark var satt av til Pasvik. I følge Guide til Norges fugleliv var det mer enn nok å bruke tiden på. Fotoobjektene var ikke så lett tilgjengelige her som vi var blitt vant med tidligere i uken. Isen var gått på vannene, så de fuglene som var kommet, var spredt over store områder. I tillegg til å være spredt, lettet de som oftest lenge før vi kom på skuddhold med kameraene. Vi måtte raskt innse at det fotografiske utbyttet ville bli helt annerledes enn det vi hadde håpet på. Ingen av oss hadde vært her før, så det ble mer en tur med kamera. Opplevelsesrikt tross alt!

Første dag forsøkte vi oss innover dalen. Hadde tenkt å kjøre helt inn til Øvre Pasvik Nasjonalpark, men når asfalten tok slutt var ikke veien bra nok, så vi tok ikke sjansen på å kjøre helt inn med leiebilen. Inne i tykke furuskogen fikk vi øye på et konglebitpar. Skulle gjerne sett flere av disse!!

Siden endene var så sky, tenkte jeg at eneste mulighet var å sette opp dog houset i nærheten av en bekk hvor vi hadde sett flere ender svømme  da vi kjørte langs veien. Etter ei morgenøkt hadde jeg kun fått bilde av krikkand og et par silender. Selv klikkene fra lukkeren på kameraet var nok til at de svømte vekk.

Også her i Pasvik fikk vi et bilde av mikkel rev. Han løp foran oss på veien et langt stykke før han satte til skogs. Synes det var synd at jeg bare skulle få bilde av han bakfra, så da jeg plystret på han, stoppet han opp og poserte fint for fotografen før han forsvant.

Andre dagen gikk vi inn til hytta til Husky, med sekken full av kamerautstyr. Det ble noen kilo med  store telelinser, et par hus og litt proviant. Hytta lå ca 12 km innover en skogsbilvei, hvilket vil si drøyt tre timers marsj.

Husky drev ganske intensiv foring hele vinteren av fuglene og hadde hengt opp mange fuglekasser i skogen rundt hytta. Vi forventet å finne mange arter, men det var ikke annet enn svart og hvit fluesnapper og lappmeis vi fant. Det var vel litt langt å gå for dette utbyttet?

Turen tilbake var vel så lang som inn. Jeg hadde fått et par solide vannblemmer. Ikke godt å gå på, men det er rart med den slags, smerten forsvinner litt etter hvert. Etter en av pausene titter vi opp for å ta sekkene på ryggen igjen. Langt der fremme ser bror min noe brunt som beveger seg i bedagelig tempo over veien. Først trodde han at det var elg, men nei ikke denne gangen. Rett bak kommer det en langt mindre brun bylt. Samme tempo som den første. Det var som bare...., kameraet i sekken så ingen forevigelse eller dokumentasjon av hendelsen. Har hørt det før, gå aldri i Pasvik med kamera i sekken!!

Siste dagen ble det igjen litt kjøring opp og ned langs veien innover Pasvik. Vi stoppet i de vikene vi visste det var fugl. Hver gang forsøkte jeg å panorere med 600 mm og som oftest var det bom, men det er slik at forsøker man mange nok ganger treffer man av og til. Selv ei stokkand kan gjøre en glad.

Grågås med unger.

Etter flere kvelder og morgener med fotografering av hegre hadde jeg observert at på den andre siden av bukta ved Räsö var det ofte både grågås, gravand, stokkand og noen andre arter. Dette var noe jeg godt kunne tenke meg å få bilder av. Det ble derfor flere netter til på den andre siden av bukta.

Det viste seg at endene ikke kom i nærheten av pop-up teltet. De holdt seg godt utenfor rekkevidden til 600 mm objektivet, ja til og med utenfor området vi kunne se dem fra teltet. Det overrasket meg at de var så sky. Må nok sette opp teltet og la det stå noen dager slik at de får venne seg til det for å få de bildene jeg er ute etter. Grågåsa var den eneste som nærmet seg, men også den gikk utenom.

Den første morgenen satte vi opp teltet ganske langt ute på "leira". Da gåsa kom gående opp på land med ungene etter seg, ble jeg ganske overrasket, hadde ikke ventet unger 1. mai. De kom rett mot teltet, gikk ut i vannet og begynte å svømme oppover elva. Etter hvert som avstanden ble mindre gikk de opp på land i en sirkel og så ned til elva igjen lenger oppe.

Endene hadde landet direkte i elva lenger oppe, stort sett ute av syne fra teltet og feil vei i forhold til der kameraet stakk ut av teltet. Ingen bilder av dem.

Neste dag la vi oss lenger oppe i elva for å håpe på at denne gangen skulle endene komme rett inn der vi lå. Det første vi fikk se var ei stokkand som kom svømmende oppover i "frostrøyken". Men da den kom på skuddhold, snudde den og svømte tilbake. Tok et par bilder etter hvert som han kom ut av disen og ble skarpere. Da jeg kom hjem og så på bildene, oppdaget jeg plastringen i nebbet og rundt nakken. Ikke pent å se på og tror nok ikke at denne anda kommer til å leve lenge.

Etter hvert som lyset kom, kom grågåsa med ungene som dagen før. Det ble noen fine speilinger, men heller ikke denne dagen stilte endene opp for fotografene.

Det er jo alltid en som passer på, her følger siste mann med på om det skjer noe ved teltet før de forsvant ut av syne for oss, ungene kunne trygt gå videre.

Siden endene ikke så ut til å komme, grågåsa hadde forlatt oss og lyset begynte å bli hardt, var det tid for å bryte opp. Siste besøk var ei skogsnipe som kom innenfor nærgrensa. Ikke mye sky!

Østensjøvannet

Nå nærmer julen seg og temperaturen er på vei nedover mot den blå delen av skalaen. Isen begynner å legge seg på vannet og fuglene som er igjen har mindre og mindre åpent vann å svømme rundt i. Fuglene samles der det er åpent vann, det vil som oftest si der det er strømning i vannet
Jeg vet ikke hvor mye mat de finner på egen hånd, men det varierer sikkert. De som holder til i Østensjøvanner tror jeg er avhengig av foring, dvs brød folk kommer med. De fuglene som er igjen  her, er definitivt langt mindre sky enn de er om sommeren.

Denne helga fikk vi besøk av barnebarn, så da tok jeg han med på helgens foring. Tydelig artig, og fuglene fikk ikke alt. Noe gikk også ned i egen munn. Det ser vel litt skummelt ut med disse store fuglene på så kloss hold. Ville de bite litt i den lille hånda? Mamma passet på at det ikke skulle skje, og at gutten heller ikke skulle ramle ut i vannet.

 Det blir ofte litt liv i andeflokken når man kaster ut en neve brødbiter. Krangelen blir nok kraftigere når temperaturen faller langt under frysepunkte ut over vinteren. 

 Kan bare anbefale at man i stedet for å kaste brød i søppla, skjærer det opp i biter og forer fuglene. Det er trivlig og unger synes det er morsomt å komme så nært fuglene.

Spiradammen i Asker

Det heter at man ikke skal gå over bekken etter vann. Denne helga ble turen til Hestpiggane kansellert, og da ble det sysler i heimen i stedet. Fikk meg imidlertid en liten tur ut med kameraet for å prøve det nye 600 mm objektivet.

Det ble litt ender og unger denne gangen i ettermiddagssol..