Snartur til Hitra

For et par år siden forsøkte jeg meg på å fotografere hjort i brunst på Aukra, men uten hell den gang. Et annet sted jeg vet at det er masse hjort er på Hitra. Den er noe mindre der, men det betyr vel ikke så mye for bildene? Jeg tok kjøreturen, 600 km hver vei og yr hadde lovet sol på lørdag, både morgen og kveld!

Jeg kom opp ved nitiden på kvelden og traff Arvid Bredesen, en lokal foto- og fugleinteressert kar, som viste meg hvor det var best å se etter hjort på denne tiden av året. Dyrene er ikke så fine å se på nå, midt i skifte av pels og før hornene har vokst ut. Uansett synes det var greit å bli litt kjent i området og få noen nye bekjentskaper. Dyrene var ikke vanskelig å se på de åpne jordene hvor gresset allerede var grønt, men det blir det ikke mye til bilder av. Jeg ville ha dem ute i terrenget, og det reduserte mulighetene for bilder betraktelig.

Etter morgenøkta på lørdag møtte jeg Arvid igjen, og vi ble enige om å dra over i Snillfjorden for å se etter spetter. Yr holdt ikke det de hadde lovet, det regnet jevnt og trutt hele dagen. Fugl så vi ikke mye av heller i det været. Det eneste vi fikk tatt bilder av var en gransanger.

Jeg la merke til at hjorten ikke brydde seg mye om biler som kjørte, men  med en gang jeg stoppet forsvant de inn i skogen. Litt i skjul stoppet de ofte for å observere hva jeg gjorde. Av og til ble de stående, mens andre ganger bare forsvant de ut av syne og inn i terrenget. Det skjedde ikke ofte at en staselig kar ble stående og vente på at fotografen var klar.

 

 

Heller ikke denne turen ble som jeg hadde forventet, men hvor ofte skjer det? Det var ei trivelig helg på et nytt sted og med nye bekjentskaper. Absolutt verdt å komme tilbake.

Sri Lanka, Horton Plain National Park.

Tiden var endelig inne for årets første store fototur, en tur som ble planlagt basert på informasjon i Natrur og Foto, Etter en lang flytur ble jeg plukket opp på flyplassen i Clombo og bragt til hotellet. Neste morgen var det en fem timers biltur til en landsby som lå i nærheten av Horton Plain.

På veien var det naturlig å stoppe på en teplantasje og spise lunch og ta noen bilder av innhøstingen av teblader. Damene lot seg villig avbilde, men var raskt ute med hånda for å få tips. Jeg var nok ikke den første fotografen som hadde sett motivet. Det var vel verdt et par dollar.

Vel fremme på hotellet tok jeg en tur i en lokal park i stedet for å slenge meg ned på senga. Noen fugler var å se, men ingen spennende arter. Her fikk jeg imidlertid lagt meg ned på bakken for å ta bildene.

Første dag var over. Etter en middag var det bare å innta horisontalen på Teabush Hotel og være klar til avmars neste morgen kl 0500. Vi skulle være på plass når solen sto opp.
Vi nordmenn bruker å klage på norsk veistandard, men den er i hvertfall bra sammenlignet med den på Sri Lanka. Da vi kom opp på flata før inngangen til parken fikk vi se noen hjort som gikk og gresset ganske nær veien.Litt annet utseende enn det vi har, og jeg tror noe større.

 

Vel fremme ved inngangen til selve nationalparken var det godt med en kopp te før vi la ut på den syv km lange spaserturen. Vi så ikke mye annet dyreliv enn noen småfugl. Ikke helt i forhold til forventningene, men fin natur og åpent landskap var det.

Det mest kjente utsikspunktet på turen heter World's End. I følge guiden hadde stedet fått navnet fordi forelskede par hoppet ut fra dette stedet hvis de ikke kunne få hverandre. Arrangerte ekteskap er vanlig også idag. Guidens to døtre ble godt passet på, fortalte han. De skulle ikke få gifte seg pga kjærlighet. Stedet de hoppet fra ligger litt lenger fremme på pynten til høyre.

Uansett bakgrunnen for navnet var utsikten upåklagelig.

Jeg kan vel ikke si at denne dagen hadde innfridd forventningene, men det ble en fin tur i bra vær. Kommer nok ikke tilbake, men jeg ville heller ikke utelatt Horten på en tur til Sri Lanka.  Nå var det bare å komme seg tilbake til bilen og begynne en seks timer lang biltur ned til Yala National Park.

Sommerferien 2010

Ferien på Beitostølen ble i år en del små turer og en bretur til Fresvikbreen. Av og til hadde jeg med meg 500 mm telelinse og av og til ble det litt makro. Det fikk stort sett bli det jeg kom over. Fikk noen nye arter på brikka.

Denne fjæreplytten holdt meg med selskap i lang tid. Den både løp og fløy foran meg en god stund og var svært tillitsfull. Det overrasket meg at jeg kunne komme så nær den.


Denne lille karen fløy også foran meg en stund og var vanskligere å komme på hold av. Har ikke bestemt arten, men jeg lurer på om det er en unge som ennå ikke har byttet fjær til voksen drakt.

Det ble tid til litt blomstersafari også.

Årets bretur gikk opp på Fresvikbreen. Ikke akkurat en fysisk eller klatreteknisk utfordring, men det var en fin tur med bra utsikt fra toppen. I følge min GPS så hadde toppen på breen blitt ca 8 m lavere enn da kartene ble målt opp. Den snøen som lå igjen på toppen og på snøfonnene på veien opp var gammel, minst fra vinteren 2008/9. Det var også tydelig i brekanten at den trakk seg tilbake.

  Litt ned fra toppen nyter vi utsikten innover Sognefjorden. Vi kunne se nesten inn til Årdalstangen.

Dette området er en del av en tidlig kraftutbygging. Synes denne lille demningen er litt artig. Ved å måle vannstanden i denne breelva, finner man vannføringa. Enkel ingeniørkunst, men det skulle ikke forunde meg om NVE fjerner dammen for å sette naturen tilbake til den opprinnelige tilstand før utbyggingen.

 I fjor brukte jeg en lang helg på Gossen for å få bilde av hjort. Den gang uten hell, men nå da jeg var ute og kjørte en tidlig morgen, fikk jeg se noen dyr i skogkanten. Først hadde jeg ikke med meg kamera, men dagen etter forsøkte jeg meg på nytt.Jeg var heldig og fant et dyr som var villig til å posere. Ikke akkurat en stor kar, men artig å få et hjortebilde