1'ste mai helga på Runde.

Det var greit å strekke helga litt når en skal kjøre fra østlandet til Runde. Turen over ble litt lenger enn planlagt fordi Valdresflya var stengt. Kjøreturen ble derfor et par timer lenger enn beregnet, ca 10 timer. Vel fremme hos Kay litt etter midnatt var det bare å stupe i seng for å være klar neste morgen. Været må man ta som det kommer på de kanter, sterk vind og litt regn satte en stopper for den planlagte båtturen så det ble landskapsfoto.
Grov sjø og varierende størrelse på bølgene gjorde at jeg fikk meg en ikke planlagt dusj en gang i blant. Det var noe kameraet ikke likte. D800 er ikke så tett som D4. Fant også etter hvert ut at dråper på Lee filteret heller ikke er så bra for bildene.Så det ble med andre ord masse å slette fra de første dagene. Fikk etter hvert litt bedre tak på landskapsfoto, synes jeg.  Det var i hvertfall helt nødvendig å være oppe i firetiden for å få med morgenlyset.

Det store gråfilteret gjorde det også mulig å ta noen bilder litt senere på dagen, men det var morgen og kveld som gav det magiske lyset.

 

 

Til å være første tur hvor fokus ble landskapsbilder og ikke fugl eller dyr, er jeg fornøyd med resultatet. Det er imidlertid rart å tenke på hvor lang tid en kan bruke på å få så få bilder. Litt annet enn det jeg er vant til.

Vi fikk bare en kveld i lundeura med litt lav sol. På grunn av vinden var det ikke mange fugl som kom inn, så det ble ikke så mange muligheter den kvelden. Fikk nøye meg med fugl på stein for i en god kuling klarte ikke jeg å holde fokus når de kom inn for landing.

 

Vi fikk oss til slutt en meget fin dag på fjorden, nesten vindstillemidt på dagen. Så da gikk det an å få bilde av fuglene på sjøen også. Ikke uproblematisk å håndholde 600 mm i båt, men under slike forhold går det tross alt.

Kay oppererte med hegregaranti på turen. Vi var en stund i tvil, men på slutten av dagen var det ei som ikke var alt for sky. Nå gikk motoren så antall bilder ble mange, og mange som måtte slettes etterpå.

Hornøya i april

Dette var andre turen min på Hornøya, denne gangen sammen  med andre fotografer. Planen var å dra nytte av det vekslende vårværet for å få en annen type bilder enn de man får om sommeren. Fuglene på snø og i snøvær var det jeg ønsket meg.
Vi fikk fuglene på snø, men ikke den snøbygen jeg hadde håpet på. Det ble imidlertid både vind og regn så det holdt, og nordlyset passerte for dem som sov på natta. Jeg tror Bjarne Riesto var den eneste som fikk det med seg, han var smart nok til å sette ut kameraet for natta.
Vi gikk opp og ned bakkene med alt fotoutstyret fra daggry til solnedgang så det ble også litt trim ut av det hele.  Det luktet både svette og fugleskit av oss, men hva betydde det, vi luktet alle likt: Ikke noe problem.

Lunden var på plass allerede og da blir det alltid noen bilder av den i flukt, denne gang uten fisk. Krykkja i gang med sine luftkamper, men det ble det ikke noen bra bilder av for min del. Våren var med andre ord i annmars også her nord.

Den store overraskelsen denne helga ble serien under, lunder i kamp.

 

Dette var en serie jeg aldri hadde drømt.  Heller ikke visste jeg at lunden var så aggresiv. Har alltid sett på den som en fredelig og tillitsfull fugl. Så feil kan man ta!

 

Må nok tilbake neste vår for å se om det blir skikkelig snøvær. For de som ikke har vært sålangt nord  så kan jeg på det varmeste anbefale en tur til Øst-Finnmark. Det er massevis av arter og masse motiver fra nå og ut over sommeren. Dette er en turistattraksjon de lokale aktørene bør være flinkere til å utnytte. Jeg synes det er feil at Finnature og andre arrangerer turer til området, mens de lokale er fraværende. Bjarne har allerede satt opp datoer for to Workshopper neste år. Flere søringer burde gripe sjansen, synes jeg!

Hornøya uten midnattsol.

Jeg hadde planlagt en tur i vår til Røst, men flere sa jeg heller burde dra til Hornøya. Så planen ble endret og flybilletter bestilt. Tre dagers fotografering skulle vel holde tenkte jeg, man kan jo bare gå opp og ned stien fra brygga til fyret.

Tosdag var utsikten som vist over, ikke mye å skryte av. Yr hadde spådd sol et par dager før, så jeg fikk prøvd regnfrakken til kameraet. Lyset blir ikke bra i slikt vær og bildene heller ikke topp, men hva skal en gjøre?

Da jeg så rundt  på landskapet, var det måker over alt. Etter hvert oppdaget jeg at måkene hadde ungene sine tett ved seg. Noen som nesten kunne fly og noen som var relativt små. Trivelig å se på!

På stien fra båthuset og opp til fyret hørte jeg hver gang jeg gikk forbi, en ivrig fugl som sang. Til å begynne med tenkte jeg ikke så mye over saken, men etter hvert ble jeg mer og mer nysgjerrig på hva det kunne være for en fugl. Jeg spurte en av de norske forskerne som bodde på fyret om han viste hvilken art det var. Da fikk jeg vite at det var lappiplerke, en "eksotisk" fugl med norske øyne. Dette må betraktes som en bonus på turen.

Jeg så den satt på blomster og ofte med en larve i nebbet. Tydlig mange unger å mette et eller annet sted.

Noe av det første som møter en når man går i land, er den store fjellskrenten som er full av krykkje. Et øredøvende leven. Det som overrasket meg mest, var at mange unger ramlet ut av redet og ble fort tatt av dage. Masse rester lå langs stien og under fjellveggen, men det er vel mange nok som vokser opp som kan bringe bestanden videre.

Det jeg synes var den største forskjellen på Hornøya og Rundø, er de hvite blomstene som vokste over alt. Fukleekskrementer er god næring for plantene hvis en skal bedømme blomsterprakten.
Det så ut til at både lunde, alke, lomvi og skarv gikk greit om hverandre i fjellsidene.

Med så mye aktivitet rundt en blir det nok av motiver.En ting er å ta bilder med motivet stille på bakken, men verre er det å få fokus i flukt. Jeg vet ikke hvor mange bilder jeg tok eller hvor mange jeg har slettet, men dette synes jeg er teknisk vanskelig. Spesielt når bakgrunnen er annet enn himmel. Noen bilder betrakter jeg imidlertid som akseptable.

Da var det lettere å fotografere skarv som kom inn for landing enn lunden som kom rett mot meg i stor fart, over 60 km i timen. Fluktbildene har jeg tatt med 300 mm på frihånd, men jeg har skjønt at hadde jeg benyttet stativ med oljedempet hode, hadde det vært lettere. Ole Jørgen, som gav meg rådet, sier at det går greit med 600 mm å holde autofokus lockon under flukten. Jeg får forsøke denne metoden neste gang.

Alle ting tar jo slutt en gang, så også denne helgen. Jeg hadde fått beskjed om at skyssbåten skulle plukke meg opp kl 1200 søndag. Det var greit, men alle andre dager så hadde det vært en båt også kl 1500. Forskerne på fyret mente at det også var tilfellet søndag. Jeg benyttet meg derfor av det solskinnet jeg fikk om morgenen til å fotografere og ryddet ut av rommet i god tid til å rekke den siste båten. Det gikk ingen båt da, men heldigvis var det en lokal Vardøværing som skulle vise noen søringer øya og da var returen min reddet. Det heldige var at dette ikke ble en retur til Vardø, men en sightseeing tur helt ned til Reinøyskjæret. På veien fikk jeg noen bilder av fugl i sjøen og  kobbe. Det var vel nok fisk i området til mat for alle.