Cattien Nationalpark, Vietnam

Nok en helg med foto i utlandet, denne gangen i Vietnam, nærmere bestemt xxx km nord for Ho Chi Min City, i en nasjonalpark som heter Cattien. Ifølge internett skulle parken ha både tiger og nesehorn i tillegg til de vanlige artene i området, men det var nok bare ønsketenkning. Siste tiger ble observert i slutten av forrige århundre mens siste nesehorn ble funnet dødt for noen år siden. Man er ennå ikke sikker på om det er troféjegere eller om det er naturlige årsaker som er dødsårsaken. Dette i følge lokale folk.

Det tok tre - fire timer å kjøre dit på relativt dårlige veier. Mange mopeder, små og store lastebiler i tillegg til personbilene. Trafikkulturen har ikke mye tysk disiplin over seg, ulykker forekom ofte.


Jeg bodde på Forrest Lodge i utkanten av nasjonalparken og ved bredden av en elv. Meget trivelig vertskap og betjening! De gjorde sitt beste for at jeg skulle trives men jeg skjønte etter hvert at det ikke hadde vært mange fotografer der, besøkende var for det meste fugletittere og week-end turister.

For å øke sannsynligheten for å treffe på dyr eller fugl hadde jeg denne helgen leid meg en guide. Han jobbet som ranger i nasjonalparken, men tok en del ekstrajobber med å guide turister. Det er greit å spe på den lille inntekten med noen USD ekstra. Første tur denne helgen ble en ca 8 km tur på stier gjennom jungelen. Stien gikk på kryss og tvers så det ville være lett å miste retningen dersom en ikke er vant til å ferdes i slikt terreng. Dette var noe helt annet enn å ferdes i norske skoger. Kompass og GPS er et must dersom man skal ferdes på egen hånd. I sekken bør man også ha nok med vann, hengekøye og litt mat foruten en god jungelkniv til å hogge seg vei gjennom villnisset. Man sier at det ikke går fortere enn 1 km pr time utenom stiene.
Det var ikke mangel på lyder fra både fugl og innsekter, men situasjonen var ikke forskjellig fra den i Korea. Det var bare å bære på kameraet uten å få brukt det, men jeg synes det var artig med dette store treet. Det er vel 50 - 60 meter høyt..

Tilbake på Forrest Lodge måtte jeg først plukke av blodiglene som hadde festet seg på anklene. Metoden var enten å benytte åpen flamme på dem eller smøre vaselin rundt dem, da ville de miste festet etter hvert. Da det var gjort kunne jeg innta lunchen. Nok en ny erfaring.

Normal vannstand i elva på denne tiden skulle vært over to meter høyere, men pga vannkraftutbygging er det begrenset med vann man slipper igjennom. Foruten redusert vassføring i elva kan oppdemmingen av magasinene føre til at store våtmarksområder med meget rikt fugle- og dyre liv settes under vann. Dette er en type konflikt vi i Norge ikke er ukjent med, men der er det nok heller WWF som representerer naturvernkreftene, ikke noen lokal opposisjon.

Guiden min innså at turer i jungelen ikke var tingen for en fotograf, så neste dag dro vi ut i grålysningen på lasteplanet av en liten pick-up lastebil til et mer åpent terreng. Denne gangen så vi masse fugl, men som vi sjeldent kom så nær at det var mulig å ta bilder av. De ble bare en liten prikk på brikka og i tillegg var vinkelen ikke mye å skryte av, men ett og annet unntak ble det.

Området var tidligere landbruksland som var tilbakeført til nasjonalparken. Her vokste det gress, noe som   var plantet for å være attraktiv mat for elefanter. På den måten skulle man unngå konflikten med de lokale bøndene. Tidligere hadde elefantene kommet og spist av avlingene, gode nøtter. For å skremme dem vekk hadde bøndene kastet molotowcoctails på dyrene.

På ettermiddagen gikk vi opp til Crocodile lake, et våtmarksområde med ferskvannskrokodiller, masse fugl og en del andre dyr. Turen opp var ca 5 km og det tok et par timer gjennom jungelen opp dit. For å unngå blodiglene på denne turen hadde jeg fått låne spesielle strømper som gikk opp til kneet. I tillegg til denne spesielle sokken smurte man et middel rundt kanten av skoene og en ring midt på leggen. Denne gangen unngikk jeg iglene.

Vi kom opp til rangerstasjonen ved 11 tiden, og jeg kan bare bekrefte at det er et nydelig sted midt i jungelen. Problemet for en fotograf er at lyset er for hardt og dyrelivet er ikke særlig aktivt midt på dagen, for varmt. Jeg hadde lyst til å være over til neste dag for å få med meg kvelds- og morgen lyset, men det gikk ikke. Vi måtte returnere slik at vi var tilbake før mørkets frembrudd. Må innrømme at jeg godt kan tenke meg et par dager der for å få med meg mulighetene dette området byr på.

Et siste forsøk i jungelen var å ta bilder av en apekattstamme som man holdt på å bygge opp igjen. Det var nå tre familiegrupper i området. I følge hun som drev rehabiliteringssenteret var det 80% sjanse for å treffe dem, men nok en gang var statistikken mot meg. Jeg gikk ut med en ranger kl 0500 om morgenen mens det ennå var mørkt. Vi skulle være i posisjon ved lysets frembrudd. Vi kom greit frem i mørket, men da lyset kom, var det ingen apekatter å se. Vi ventet i flere timer og gikk litt rundt, men fant ingen. Bomtur igjen, men neste gang jeg kommer så må det vel bli treff. Januar skal være en bedre mnd. Jeg fikk nøye meg med noen blomster i veikanten og kolibri utenfor rommet mitt. (Jeg har ikke fått tak i boka om fugler i sørøst Asia så jeg har ikke bestemt artene ennå.)

 

Gyeongju National Park, Sør-Korea

Det ble en enkel planlegging for denne turen; fant den nationalparken i Sør-Korea som lå i nærheten av møtestedet mitt. Valget falt derfor på Gyeongju som ligger en times kjøring nord-øst for Ulsan. I følge nettstedet jeg fant, skulle det være et rikt fugleliv hele året. Foruten dyrelivet i parken er byen mer kjent som hovedsete for Shilla Dynastiet, som regjerte Korea i 1000 år. Det mye historie der som jeg ikke oppsøkte, men som det sikkert er interessant å bruke litt tid på.


Lørdag morgen skulle planen settes ut i livet. Jeg fikk tak i ei drosje som kjørte til der hvor stiene begynte. Drosjesjåføren var ikke kjent han heller, så utgangspunktet ble litt omtrentlig. Fant en sti som gikk i utkanten av dyrket mark, og så bar det oppover gjennom busker og kratt mot toppen av en fjellrygg. Det var masse fuglelyder å høre, men få fugl å se. De jeg fikk øye på fløy langt utenfor "skuddhold". Jeg forsøkte å sitte rolig og vente og se, men det hjalp heller ikke. Etter to - tre timer med venting uten resultat, var det bare å innse at dette var ikke metoden for å få fuglebilder. Pakket så sammen kameraet og begynte å gå nedover, men en annen vei enn den jeg hadde gått opp. Etter en stund kom jeg ned på stien som jeg var på utkikk etter opprinnelig. Her var det ganske stor trafikk av koreanere som var på tur. Etter noen km gikk stien forbi et kloster. Et sted for meditasjon.

På toppen var det god utsikt over dalen under og en ny budda hogd inn i fjellet.

Stien gikk videre langs ryggen og på veien fikk jeg en mulighet til å ta bilder av fugl, en hakkespett eller to føk opp og ned noen furustammer. Utfordringen er å få til en ren bakgrunn og unngå kvist foran fuglen. Fjærdrakta kommer heller ikke til sin rett i skyggen under trærne. Så langt syd er sollyset alt for sterkt midt på dagen og kontrasten mellom sol og skygge for stor.

Jeg vet ikke hvilken art dette er, men den er helt sikkert ny for meg.
Noen timer senere var jeg nede på bilveien igjen, og da hadde turen blitt nesten 20 km. Lang spasertur for et bilde av en hakkespett.
Søndag ble jeg heller med mine koreanske venner på fisketur. Det er ikke mye å skrive hjem om etter norske forhold. Jeg hadde knapt nok tatt med meg den fangsten hjem til katta, men der var holdningene helt annerledes. De konkurrerer med hegren om matfatet.

Dette ble med andre ord heller ikke den store foto-helgen, men det skal ikke være lett å få blink.


Jeg skulle ha reist hjem til kulda i løpet av den påfølgende uke, men turen ble forlenget med noen dager og da ble det ett nytt forsøk på foto i utlandet, denne gang fra Cat Tien nationalpark i Vietnam.

Havørn i Sylteland

Etter en periode med kulturell ferie og besiktigelse av mitt første barnebarn var det en mulighet å komme seg ut for å fotografere natur igjen. Denne helgen gikk turen til Terje Sylte sitt rovfugl skjul. Duy og jeg fløy opp på fredag og skulle sitte i skjulet lørdag og søndag. Yr hadde spådd overskyet og delvis skyet med sol på søndag ettermiddag. Forventningene var store, men denne helgen ble de dessverre ikke innfridd.

Lørdagen ble det ingen besøk av ørn, kun ei måke som prøvde seg litt på rådyret.

Søndag ble ikke stort bedre, kun ett besøk av en ørn i et kvarter ved ni tiden om morgenen. Sånn er livet, som Terje sier: Dette er ingen dyrehage. 

I morgen bærer det mot Korea for min del.Denne gangen har jeg tatt med meg noe kamera utstyr for å bruke helgen i Gyeongju nasjonalpark som ligger litt nord for Ulsan. Skal bli artig å se hva dette landet kan by på av natur og hva jeg får ned på brikka fra den kanten av verden.

Foringsplass

Nå har jeg vært hjemme og lagt ut mat regelmessig på foringsplassen den siste uken. Det har gjort at det er fugl nok til å holde meg i aktivitet når jeg sitter der, men mangfoldet har ikke økt. Så langt har jeg brukt viltfuglblanding fra Felleskjøpet, og spedd på med litt solsikke og havre. Har også lagt ut brød som nøtteskrika liker.
Den var innom, men forsvant fort da den oppdaget meg inne i doghouset. Ikke noen sjanse til å forevige den i første omgang.

Har forsøkt meg litt på fluktfotografering, men det er ikke lett. Med den farta disse små beveger seg, blir det som oftest ikke mer enn ett bilde som viser noe. Det har derfor blitt mye bomskudd, men det er vel en del av det å finne metoden. Har ikke kommet i mål, liten treffprosent, men det er jo artig å forsøke. Legger ved noen smakebiter som så langt ikke er slettet.
 

Har forøvrig vært raus med havre og gammelt brød på bakken og det setter musa pris på. Den trives med all maten som nå har dukket opp. Blir det "musefarm" av dette?

Foringsplass

Jeg har hatt lyst til å forsøke å lage en foringsplass et annet sted enn i hagen for småfugl. Det har ikke vært lett å finne den ideelle plassen i nærheten av Asker. Ønskene for en slik plass er:

• litt blandingsskog, for å få størst mulig variasjon av fugl
• kveldssol, slik at det kan være mulig å fotografere litt etter jobb
• åpent, slik at det blir nok lys i vinterhalvåret
• ikke så langt å gå eller å kjøre.

En slik plass har jeg ikke funnet så langt. Ett sted må man begynne og så får jeg se hva jeg får ut av denne vinteren.
En ettermiddag forrige uke satt jeg et par timer i det fine høstværet vi hadde da, og som ventet ble det blåmeis, kjøttmeis, granmeis og spettmeis.

Rypejakt

Tradisjonen tro ble det rypejakt i Trøndelag også dette året. Sist var jeg nordover i slutten av oktober, men da endte det med å vasse i snø til langt opp på leggen. I år ville vi unngå snø, så turen ble lagt så tidlig som mulig for utenbygds folk å få jaktkort.

I stedet for hagla tok jeg i år med meg kamera for å ta bilder av rype. Ikke mye "fangst " å skryte av for min del siden lirypa fortsatt holdt til i bjørkebeltet. Etter en lang dag på snaufjellet uten å se fjellrype, ble det atter en gang  landskapsfotografering. Jaktkameratene mine fikk noen fjellryper og en harepus som utbytte, så de var fornøyde. Får forsøke på nytt neste år eller senere i høst når rypa har trukket opp fra krattet og sitter i kanten på snøflekkene nær toppene.

 

 

Det ble tross alt en trivelig helg i høstfjellet til tross for vekslende vær og vind av kuling styrke hele helga. 

Rein i høstfjellet

En av turene jeg hadde planlagt i høst, villrein i høstfjellet, ble en helt annen enn opprinnelig tenkt. Hva gjør vel det å ombestemme seg når alternativet er bedre? En fotohelg til med Duy og hans kammerat Kim som var kjentmann  dit vi dro. Kim fant dyrene greit på lørdag, men vi måtte slite litt på søndag før kontakten med flokken ble etablert.

Synes jeg måtte ta med en av jegerne som vi traff første dagen. Det ble stort sett  ett skudd på hver av dem, og så falt dyret. Vomming ble gjort på plassen der det falt, og så var det bare å trekke slaktet etter seg på "frakken" til nærmeste vei. Innvollene ble mat til ravn og andre rovfugl. Disse ble ikke liggende mer enn ett døgn eller så før alt var spist opp.

,

Den flokken vi fulgte lørdag var ikke stor, ca 30 dyr med smått og strort. Noen store bukker dominerte og passet på om simlene var klare. Tydelig en slitsom jobb, først jage bort de unge oksene, så slåss litt med de jevnbyrdige og så passe på simlene. Makta rår.
Jeg fikk foreviget noe av det som foregikk, men nede i skogen og med mange dyr rundt ble fotograferingen mer en dokumentasjon enn stilrene bilder. Moro var det å oppleve dette etter en helg med moskus!

Søndagen fant vi dyrene høyt oppe på en rygg, så da ble bakgrunnen bedre, men vi fikk ikke med oss noe action.  Det foregikk på den andre siden av fjellryggen. Det er ikke julaften og fødselsdag sammtidig, så jeg må nok ta meg en tur i høstfjellet til neste år også. Dette motivet blir man ikke ferdig med på en helg.

Synd at vi måtte forlate den store flokken på toppen av fjellet før kveldslyset kom. Nok en fin helg i høstfjellet i trivelig selskap. Takk for turen Duy og Kim.