Høst helg ved Fredrikstad.

Jeg har vært ei helg nede på hytta ved Fredrikstad. Det ble tid til et par turer med kamera for å ta noen bilder av solnedganger og en tur etter rådyr. Mange kornåkeren som er slått, men noen sto fortsatt kornet modent.

Det blir ikke så lange historien av dette så det hadde kanskje vært like greit å legge de ut på face book, men jeg vil heller forsøke å holde liv i bloggen. Det er ikke helt i tidens ånd, men det får være.

 

 

 

 

Himmelen var uten skyer mot vest denne kvelden, så det ble mer liv i bildene med å rette kameraet sørover hvor det var noen skyer.  

 

 

Island, Del 2

Fra Vik gikk turen tilbake østover i retning av Reykjavik. Etter å ha jobbet med is og svarte sandstrender ved Vik var det en utfordring å få noe ut av den mosegrodde lavaen på lange strekninger langs veien. Vi så verken rev eller en liten pippip som kunne løfte bildet litt, bare en stein eller en liten blomst.

Måtte få med et bilde av dette landskapet som jeg satt og så på i time etter time fra bilvinduet. 

 Denne gangen var det svarthalespove som var villig til å la seg avbilde.

Vi er ikke så ivrig på å kjøre til typiske turistmål som alle har tatt bilder av på alle døgnets tider under alle lysforhold. Vi gjorde imidlertid ett unntak, Skogafoss sent på kvelden i litt flatt lys og lett yr.

Vi tok en overnatting på veien mot vestkysten til Myrar og Snæfellsnesområdene. Valgte å kjøre til Sellfoss og så dra ned til kysten. Der skulle det, i følge fugleboka vår, være noen bra plasser for fotografering, nærmere bestemt et reservat som het Fløi. Vi fant et sted som hadde samme navnet, men ikke noe reservat. Det var bare å nøye seg med noen små pytter i veikanten  og en liten avstikker av en vei å stoppe i. Der fant vi både svømmesniper og et svanepar med unger og forskjellige vadere,

 

.

 

Etter ei natt i veikanten var det bare å komme seg tilbake på riksvei 1, kom oss raskt utenom og forbi Reykjavik og opp i retning av Myrar.  Der la vi opp ruta slik at vi skulle dekket det meste av småveiene. Første stopp ble ei kirke som lå alene helt nede ved kysten  i enden av en blindvei. Ikke akkurat norsk måte å tenke på når det gjelder plassering av den type byggverk. Det skal visstnok være en historie bak alle småkirkene på Island. Noen som kjenner til dette?

Fikk et litt annet inntrykk av standarden på islandsk landbruk enn hva vi ser på landsbygda her til lands. Denne traktoren har i hvert fall gjort jobben sin.

Langs grusveiene var det piggtrådgjerder hele veien. På stolpene satt det ofte en småvader, rødstilk, grønnstilk ....

Ved et vann kom vi forbi et par islom som ikke var alt for langt unna veien.  Ikke alltid gullbilder, men jeg er fornøyd med å komme på skuddhold av arten så langt sør på Island.

Etter alle småveiene på Myrar var det bare å komme seg videre til Skardsvik helt vest på Snæfallsnes. Der håpet vi å få se at sola gikk ned i sjøen. Vi fant parkeringsplassen, som angitt på kartet, men der så det ikke ut til å være noen mulighet til å komme seg ned til noen som helst strand. Vi gikk litt frem og tilbake og oppdaget at det var lagt ut en kjetting som det skulle være mulig å klatre ned langs. Måtte forsøke, det gikk, men å bevege seg mellom de store og fuktige steinene med grønske på var ikke enkelt når hendene var fulle av fotoutsyr.

Jeg fikk solnedgangsbildet mitt. Morgenen etter, da vi gikk ut av bobilen, var ternene langt mer aggressive enn kvelden før. De slapp ikke bare sitt fornødne, men de hakket til og med meg i hodet. For moro skyld lot jeg bare motoren gå under angrepet for å se om det ble noen artige former av det mot blå himmel.

 På den andre siden av riksveien lå det igjen en kirke. Bygget i seg selv var ikke så spektakulært, men alle lupinene i full blomst gir landskapet en spesiell fremtoning.

Fra Skardavik var ikke veien lang ut til fyret ved Ondverdarnes hvor vi fikk øye på et snøspurvpar som var ivrige til å samle mat til ungene. Det var bare å legge seg ned og vente til de kom. De kom av og til for nært til at jeg kunne ta bilder med 600 mm objektivet .

Stranda var ikke så spennende som lokasjon eller i det lyset som var midt på dagen. Etter en kort kjøretur på veien fant vi en ny avstikker og her viste det seg at stranden var av et helt  annerledes, brun sand innblandet med svart vulkansand. Egentlig synd at vi ikke brukte mer tid der i enten morgen eller kveldslys. Vi måtte holde ruta og komme oss opp i fjellene til helga så det var bare å stå på.

På veien tilbake kjørte vi igjen en runde på småveiene i Myrar for å se om de stedene vi hadde funnet på veien nordover bød på nye muligheter. Det ble flere bilder av lom, men også andre arter.

Nå hadde vi brukt nesten ei uke på turen, så det var bare å sette kursen for fjellene og håpe at været ikke ble for ille. Del 3 av turrapporten følger snart, tror jeg.

Island, del 1

Vi landet fredag formiddag den 21. juni og skulle være der til søndagen etter. Planen var å kjøre omtrent den samme ruta som Biofoto Tr.heim hadde lagt opp til i sin ekskursjon. Det var ikke lenge den planen fikk leve både på grunn av restriksjoner i kjøring på F nummererte veier, værmeldinga og sen vår i fjellet.

Alt i alt ble konsekvensen av dette at det ble mange flere km i bil enn det vi planla og at vi måtte endre noe på fotostedene vi skulle besøke. Grei lærdom å ta med seg til neste gang.

Fra Keflavik kjørte vi langs kysten til Vik første dagen. Riksvei 427 var ny og det var ingen problemer med å holde farta, hele veien opp til Selfoss hvor vi kom inn på riksvei 1. Det ble ikke mange stoppene på veien.

Vi fant et sted med litt strand og noen terner. Et greit avbrekk i den lange kjøreturen:


Ved Vik stengte den vestre stranden kl 1900 og åpnet ikke før kl 0900 neste morgen. Man ville ikke at folk skulle risikere å bli tatt av bølgene som slo inn over stranda. Enkelte var overraskende store, så jeg ble stående med vann til knes enkelte ganger. Tok lang tid å tørke skotøyet igjen. Uansett det var mye å jobbe med på den plassen, ikke rart at det er en attraksjon.

 

Legger ved noen bilder av samme motiv da det er stor variasjon man kan få frem på denne stranda. Det blir ikke mye søvn når en er på slike steder.

Neste morgen, i for hardt lys, kom vi oss ned på vestsiden av bukta.  Blir ikke den samme stilen på disse bildene!

Neste dag kjørte vi opp til Jøkularløn (hvis jeg har lest navnet riktig på kartet.)  På veien ble det et par stopp for å fotografere Storjo, Smålom og litt landskap. Utrolig hvor nært man kom fuglene, har ikke fått det til her hjemme.

 

 

Her kalvet Vatnajøkull ut i et lite vann og så drev isklumpene ned ei lita og kort elv ut i sjøen. Også her ble det mange forskjellige motiver og aldrig et to isklumper like. Resultatet ble at vi ble to netter her.

Om dagen kjørte vi opp til  Alftafjordur, et sted det skulle være mye sangsvaner. De ikke mulig å komme innpå, så det ble Islandshester i stedet den dagen.

 

På kvelden var det tilbake til isklumpene igjen. Ny økt til langt på natt. Det var også en ternekoloni rett ved. Fuglene kom, hentet noe småfisk og dro tilbake til reiret med mat til ungene. Ikke lett å holde fokus når de stupte og kom fort opp igjen. Mange bilder å slette. Da var det lettere å ta bildene av harlekinand som svømte opp og ned langs elvebredden.

 

Nå er det bare å fortsette å redigere og slette mer.