Fjellrev

Den første helgen i september ble brukt til å fotografere landskap i Grimsdalen og så ble søndagen brukt på fjellreven. Dessverre noe sent til å få bilder av små lekene revunger. Det var uansett morsomt å bruke store deler av en dag sammen med de to kullene før vi kjørte hjem

.

Legger ved et knippe bilder som jeg tror det ikke er nødvendig å kommentere.

 

 

Island, del 3

Siste dagene på turen la vi til Landmannalaugar. Det var en annen kjøreopplevelse enn vi var vant med på norske grusveier. Det gikk ikke å kjøre stort fortere enn i 30 km /time med vår VW. Hjulene var for små, så det ristet i hele bilen. Det var Toyota Landcruiser elle kraftigere som var kjøretøyet. Da kunne man holde farta oppe uten at det ble ubehagelig å kjøre.

Vi kom imidlertid frem til slutt etter å ha kjørt tre timer på dårlige veier i lusefart. Hele veien hadde landskapet vært preget av svart lavasand og nesten ikke noen form for vegetasjon eller annen form for liv. Så rundt en sving og så får vi se fjellene på bildet under.

Her tilbragte vi to dager. Gikk noen turer innover i fjellene og brukte en del tid i nærheten av bilen, det var nok av motiver å jobbe med.

I utkanten av leirplassen var det et oppkomme av varmt vann. For turgåere var det  godt å ta en dukkert, men det var også noen fugler som tydeligvis trivdes i eller ved det varme kilden.

Jeg var litt fascinert av at enkelte planter klarte å livnære seg i den karrige og næringsfattige vulkansanden. Måtte derfor stoppe et par ganger på veien ut av fjellene for å ta bilder.

Vi hadde også tenkt oss inn til Veidivøtn, men der måtte vi snu etter et par timers kjøring i lavaørkenen. Fikk ikke lov til å krysse elv med vår bil, så da gikk vi glipp av et område med masse fugl. Der skal det være islom, kortnebbgås, havelle ....

Siste natta ble derfor ute ved kysten i nærheten av flyplassen. Flere terner og overraskende nok, ei rype i kveldssola.

 

Dette gav i hvertfall mersmak. Tror nok jeg vil forsøke å få meg en tur tilbake om ikke alt for lang tid.

Høst helg ved Fredrikstad.

Jeg har vært ei helg nede på hytta ved Fredrikstad. Det ble tid til et par turer med kamera for å ta noen bilder av solnedganger og en tur etter rådyr. Mange kornåkeren som er slått, men noen sto fortsatt kornet modent.

Det blir ikke så lange historien av dette så det hadde kanskje vært like greit å legge de ut på face book, men jeg vil heller forsøke å holde liv i bloggen. Det er ikke helt i tidens ånd, men det får være.

 

 

 

 

Himmelen var uten skyer mot vest denne kvelden, så det ble mer liv i bildene med å rette kameraet sørover hvor det var noen skyer.  

 

 

Island, Del 2

Fra Vik gikk turen tilbake østover i retning av Reykjavik. Etter å ha jobbet med is og svarte sandstrender ved Vik var det en utfordring å få noe ut av den mosegrodde lavaen på lange strekninger langs veien. Vi så verken rev eller en liten pippip som kunne løfte bildet litt, bare en stein eller en liten blomst.

Måtte få med et bilde av dette landskapet som jeg satt og så på i time etter time fra bilvinduet. 

 Denne gangen var det svarthalespove som var villig til å la seg avbilde.

Vi er ikke så ivrig på å kjøre til typiske turistmål som alle har tatt bilder av på alle døgnets tider under alle lysforhold. Vi gjorde imidlertid ett unntak, Skogafoss sent på kvelden i litt flatt lys og lett yr.

Vi tok en overnatting på veien mot vestkysten til Myrar og Snæfellsnesområdene. Valgte å kjøre til Sellfoss og så dra ned til kysten. Der skulle det, i følge fugleboka vår, være noen bra plasser for fotografering, nærmere bestemt et reservat som het Fløi. Vi fant et sted som hadde samme navnet, men ikke noe reservat. Det var bare å nøye seg med noen små pytter i veikanten  og en liten avstikker av en vei å stoppe i. Der fant vi både svømmesniper og et svanepar med unger og forskjellige vadere,

 

.

 

Etter ei natt i veikanten var det bare å komme seg tilbake på riksvei 1, kom oss raskt utenom og forbi Reykjavik og opp i retning av Myrar.  Der la vi opp ruta slik at vi skulle dekket det meste av småveiene. Første stopp ble ei kirke som lå alene helt nede ved kysten  i enden av en blindvei. Ikke akkurat norsk måte å tenke på når det gjelder plassering av den type byggverk. Det skal visstnok være en historie bak alle småkirkene på Island. Noen som kjenner til dette?

Fikk et litt annet inntrykk av standarden på islandsk landbruk enn hva vi ser på landsbygda her til lands. Denne traktoren har i hvert fall gjort jobben sin.

Langs grusveiene var det piggtrådgjerder hele veien. På stolpene satt det ofte en småvader, rødstilk, grønnstilk ....

Ved et vann kom vi forbi et par islom som ikke var alt for langt unna veien.  Ikke alltid gullbilder, men jeg er fornøyd med å komme på skuddhold av arten så langt sør på Island.

Etter alle småveiene på Myrar var det bare å komme seg videre til Skardsvik helt vest på Snæfallsnes. Der håpet vi å få se at sola gikk ned i sjøen. Vi fant parkeringsplassen, som angitt på kartet, men der så det ikke ut til å være noen mulighet til å komme seg ned til noen som helst strand. Vi gikk litt frem og tilbake og oppdaget at det var lagt ut en kjetting som det skulle være mulig å klatre ned langs. Måtte forsøke, det gikk, men å bevege seg mellom de store og fuktige steinene med grønske på var ikke enkelt når hendene var fulle av fotoutsyr.

Jeg fikk solnedgangsbildet mitt. Morgenen etter, da vi gikk ut av bobilen, var ternene langt mer aggressive enn kvelden før. De slapp ikke bare sitt fornødne, men de hakket til og med meg i hodet. For moro skyld lot jeg bare motoren gå under angrepet for å se om det ble noen artige former av det mot blå himmel.

 På den andre siden av riksveien lå det igjen en kirke. Bygget i seg selv var ikke så spektakulært, men alle lupinene i full blomst gir landskapet en spesiell fremtoning.

Fra Skardavik var ikke veien lang ut til fyret ved Ondverdarnes hvor vi fikk øye på et snøspurvpar som var ivrige til å samle mat til ungene. Det var bare å legge seg ned og vente til de kom. De kom av og til for nært til at jeg kunne ta bilder med 600 mm objektivet .

Stranda var ikke så spennende som lokasjon eller i det lyset som var midt på dagen. Etter en kort kjøretur på veien fant vi en ny avstikker og her viste det seg at stranden var av et helt  annerledes, brun sand innblandet med svart vulkansand. Egentlig synd at vi ikke brukte mer tid der i enten morgen eller kveldslys. Vi måtte holde ruta og komme oss opp i fjellene til helga så det var bare å stå på.

På veien tilbake kjørte vi igjen en runde på småveiene i Myrar for å se om de stedene vi hadde funnet på veien nordover bød på nye muligheter. Det ble flere bilder av lom, men også andre arter.

Nå hadde vi brukt nesten ei uke på turen, så det var bare å sette kursen for fjellene og håpe at været ikke ble for ille. Del 3 av turrapporten følger snart, tror jeg.