Havørn i Sylteland

Etter en periode med kulturell ferie og besiktigelse av mitt første barnebarn var det en mulighet å komme seg ut for å fotografere natur igjen. Denne helgen gikk turen til Terje Sylte sitt rovfugl skjul. Duy og jeg fløy opp på fredag og skulle sitte i skjulet lørdag og søndag. Yr hadde spådd overskyet og delvis skyet med sol på søndag ettermiddag. Forventningene var store, men denne helgen ble de dessverre ikke innfridd.

Lørdagen ble det ingen besøk av ørn, kun ei måke som prøvde seg litt på rådyret.

Søndag ble ikke stort bedre, kun ett besøk av en ørn i et kvarter ved ni tiden om morgenen. Sånn er livet, som Terje sier: Dette er ingen dyrehage. 

I morgen bærer det mot Korea for min del.Denne gangen har jeg tatt med meg noe kamera utstyr for å bruke helgen i Gyeongju nasjonalpark som ligger litt nord for Ulsan. Skal bli artig å se hva dette landet kan by på av natur og hva jeg får ned på brikka fra den kanten av verden.

Foringsplass

Nå har jeg vært hjemme og lagt ut mat regelmessig på foringsplassen den siste uken. Det har gjort at det er fugl nok til å holde meg i aktivitet når jeg sitter der, men mangfoldet har ikke økt. Så langt har jeg brukt viltfuglblanding fra Felleskjøpet, og spedd på med litt solsikke og havre. Har også lagt ut brød som nøtteskrika liker.
Den var innom, men forsvant fort da den oppdaget meg inne i doghouset. Ikke noen sjanse til å forevige den i første omgang.

Har forsøkt meg litt på fluktfotografering, men det er ikke lett. Med den farta disse små beveger seg, blir det som oftest ikke mer enn ett bilde som viser noe. Det har derfor blitt mye bomskudd, men det er vel en del av det å finne metoden. Har ikke kommet i mål, liten treffprosent, men det er jo artig å forsøke. Legger ved noen smakebiter som så langt ikke er slettet.
 

Har forøvrig vært raus med havre og gammelt brød på bakken og det setter musa pris på. Den trives med all maten som nå har dukket opp. Blir det "musefarm" av dette?

Foringsplass

Jeg har hatt lyst til å forsøke å lage en foringsplass et annet sted enn i hagen for småfugl. Det har ikke vært lett å finne den ideelle plassen i nærheten av Asker. Ønskene for en slik plass er:

• litt blandingsskog, for å få størst mulig variasjon av fugl
• kveldssol, slik at det kan være mulig å fotografere litt etter jobb
• åpent, slik at det blir nok lys i vinterhalvåret
• ikke så langt å gå eller å kjøre.

En slik plass har jeg ikke funnet så langt. Ett sted må man begynne og så får jeg se hva jeg får ut av denne vinteren.
En ettermiddag forrige uke satt jeg et par timer i det fine høstværet vi hadde da, og som ventet ble det blåmeis, kjøttmeis, granmeis og spettmeis.

Rypejakt

Tradisjonen tro ble det rypejakt i Trøndelag også dette året. Sist var jeg nordover i slutten av oktober, men da endte det med å vasse i snø til langt opp på leggen. I år ville vi unngå snø, så turen ble lagt så tidlig som mulig for utenbygds folk å få jaktkort.

I stedet for hagla tok jeg i år med meg kamera for å ta bilder av rype. Ikke mye "fangst " å skryte av for min del siden lirypa fortsatt holdt til i bjørkebeltet. Etter en lang dag på snaufjellet uten å se fjellrype, ble det atter en gang  landskapsfotografering. Jaktkameratene mine fikk noen fjellryper og en harepus som utbytte, så de var fornøyde. Får forsøke på nytt neste år eller senere i høst når rypa har trukket opp fra krattet og sitter i kanten på snøflekkene nær toppene.

 

 

Det ble tross alt en trivelig helg i høstfjellet til tross for vekslende vær og vind av kuling styrke hele helga. 

Rein i høstfjellet

En av turene jeg hadde planlagt i høst, villrein i høstfjellet, ble en helt annen enn opprinnelig tenkt. Hva gjør vel det å ombestemme seg når alternativet er bedre? En fotohelg til med Duy og hans kammerat Kim som var kjentmann  dit vi dro. Kim fant dyrene greit på lørdag, men vi måtte slite litt på søndag før kontakten med flokken ble etablert.

Synes jeg måtte ta med en av jegerne som vi traff første dagen. Det ble stort sett  ett skudd på hver av dem, og så falt dyret. Vomming ble gjort på plassen der det falt, og så var det bare å trekke slaktet etter seg på "frakken" til nærmeste vei. Innvollene ble mat til ravn og andre rovfugl. Disse ble ikke liggende mer enn ett døgn eller så før alt var spist opp.

,

Den flokken vi fulgte lørdag var ikke stor, ca 30 dyr med smått og strort. Noen store bukker dominerte og passet på om simlene var klare. Tydelig en slitsom jobb, først jage bort de unge oksene, så slåss litt med de jevnbyrdige og så passe på simlene. Makta rår.
Jeg fikk foreviget noe av det som foregikk, men nede i skogen og med mange dyr rundt ble fotograferingen mer en dokumentasjon enn stilrene bilder. Moro var det å oppleve dette etter en helg med moskus!

Søndagen fant vi dyrene høyt oppe på en rygg, så da ble bakgrunnen bedre, men vi fikk ikke med oss noe action.  Det foregikk på den andre siden av fjellryggen. Det er ikke julaften og fødselsdag sammtidig, så jeg må nok ta meg en tur i høstfjellet til neste år også. Dette motivet blir man ikke ferdig med på en helg.

Synd at vi måtte forlate den store flokken på toppen av fjellet før kveldslyset kom. Nok en fin helg i høstfjellet i trivelig selskap. Takk for turen Duy og Kim.

Høstfarger i fjellet.

Siste dagen, søndag, bestemte vi oss for å forsøke litt med landskapsfotografering. Dette er en sjanger jeg ikke har forsøkt meg på før, så hvorfor ikke prøve?

Det var bare å bytte ut den store telelinsa med vidvinkel og normalobjektiv. I tillegg måtte jeg også finne frem ND- og polarisasjonsfilter. Lange lukkertider og litt sprut i fargene blir resultatet sier de med mer erfaring. Det ble i hvertfall en begynnelse på noe nytt for meg. Fjellet er fantastisk i høstfarger før løvet blåser av og snøen kommer!

De tre bildene over har Henrik tatt med omtrent samme ståsted, men med en lenger brennvidde. For min del synes jeg det er artig å se hva hvilken virkning, brennvidde, lukketid og filtere har på bildene. Har etter dette bestemt meg for å kjøpe graderte NDfiltere. Da slipper jeg å trikse så mye med bildene i Photoshop for å få riktig eksponert himmel og landskap. Hvis dere har lyst til å sammenligne så er linken til Henrik ( http://fetnaturfoto.blogspot.com/2010/09/dovre-mer-enn-snhetta-og-moskus.html )

Påveien hjem kjørte vi innom Døråla. Etter å ha vært innom, skjønner jeg hvorfor dette etter sigende er Norges mest fortograferte dal. Må bare beklage at vi ikke fikk sol på løvverket og derved mer fart i fargene, men man kan ikke vente å få full klaff på alt en hel helg.
Jeg synes at vi hadde en trivelig helg og gjentar det gjerne.

Moskus på Hjerkinn.

Etter reinsdyrslakting gikk turen mot Hjerkinn for å ta bilder av moskus, forhåpentligvis i brunst. På veien opp stoppet vi på Dombås for å proviantere, stakk innom hytta vi hadde leid for å legge fra oss noe utstyr, og så var vi klare for første økt inne i skytefeltet. Det åpnet for sivil ferdsel kl 1600. Siste salve hadde ikke gått, så vi ble ventende ved bommen i over en time. Da vi enderlig kom oss opp til neste bom, den ved Snøheim, begynte vi å speide etter moskus . Det ville ikke være fotolys lenge, så det var bare å bruke tiden best mulig.

Heldigvis fant vi et par okser ikke langt fra veien på den andre siden av bekken. Litt vassing måtte til for å komme over. Det var tydelig at hormonene bruste i blodet til de to oksene, men de var ikke tøffe nok til å ta opp kampen med noen av de gamle.  God underholdning så lenge det varte i kveldslyset.

Så var det bare å komme seg tilbake til hytta, lage mat, hente Duy og deretter i seng for å få noen timers søvn før lørdagens økt.

Også denne dagen kjørte vi inn til Snøheim for å se etter dyr. Vi lot de to oksene fra fredagen være i fred, men gikk heller mot ei større gruppe som vi så lenger inn i fjellet på andre siden av Svånålegeret. Heldigvis var det enkle broer som gjorde det enkelt å krysse elva.

Disse dyrene lå stort sett rolig på tross av mange fotografer hang rundt.  Bare å roe det ned i påvente at noe skulle skje.

Etter noen timer med venting og få muligheter for nye motiver, bestemte vi oss for å forsøke lykken andre steder. Nest flokk så vi høyt oppe, på toppen av Tjørnhøkollen, så da var det bare å legge i vei. Vel oppe kom vi fort på "skuddhold" av flokken og fikk noen nye motiver.

Det var tydelig å se at sjefen gikk rundt og sjekket status hos kuene, luktet først og prøvde seg hvis det var OK ellers gikk han videre til neste. Han syntes ikke å bli lei av denne runddansen, det vil vel være vært strevet en dag. Vi fikk ikke oppleve det, men bare ett forsøk, tror jeg. Vinkelen på bildet ble i hvertfall ikke den beste.

Litt artig å se dette ansiktsuttrykket. Har ikke sett noe lignende på noen av turene jeg har vært på tidligere. Må vel ha noe med brunsten å gjøre.

Etter noen timer kom vi på relativt nært hold til å ta noen portretter av dyrene.

Timene gikk fort og det ble tid for å bevege seg tilbake til bilen før mørket kom. Søndag ble det kun en kort økt før vi kjørte hjem. Landskapsfoto sto da på agendaen.