Ny hjemmeside

Jeg har ikke vært aktiv i bloggen på en stund. Har opprettet en ny hjemmeside. Besøk :

http://outdoorphoto.no

Følg meg også på Facebook, samme navn: Outdoorphoto

Telttur til østkysten av Svalbard.

Vi deltok i åpningen av Wild Photo sitt nye galleri og butikk i Longyearbyen og ønsket Ole Jørgen og Roy til lykke med det lokale nærværet. De virket å være fornøyd med oppmøtet og vi kunne nyte innholdet i høye glass. Det er slikt som høver seg ved anledninger som denne.
Så var det tid for oss,  Svein Wik, Geir, Leif og jeg, å dra på en fem dagers tur til østkysten. Jeg håpet at vi skulle få se flere isbjørn i år enn det vi fikk se på turen i fjor.
Turen over fjellet gikk greit og vi kom ned til iskanten i Agardbukta, som første stopp. Der møtte vi et par karer som hadde overnattet i ei lita fangstbu. Bamsen hadde veltet den ene snøscooteren og spist opp skumgummien på setet til den andre. Det var med andre ord bjørn i området så det var bra, men vi så bare vann og is der.

Da var det bare å slå opp teltet, ikke nede ved kysten men oppe på en bre noen kilometer fra iskanten. Det overrasket meg å se hvilke sikkerhetstiltak som den lokale guiden, Stefano, satte i verk. Først ble alle scooter.ne satt opp i en ring med sledene på høykant. Utenfor dem ble det satt opp snublebluss. I tillegg gikk vi bjørnevakt hele natten. Fint lys, men ingen bjørn i nærheten, så vi fikk sove uten avbrudd.

Neste dag brøt vi leir og kjørte via Dunerbukta og så videre til Mohnbukta. Håpet på bedre lykke der. 

På veien over kjørte vi opp til en liten topp, for å nyte utsikten. På veien ned kom vi over denne lille svarte klatten i den hvite snøen som jeg synes det var verdt å forevige.

 Da vi kom frem, slo vi igjen leir oppe på breen i god avstand fra iskanten. Etter at teltet var oppe og leiren var klar, var det bare å kjøre ned for å se etter bamsen. Vi fikk øye på den første langt ute på iskanten hvor han tuslet på den ferske fjordisen. Nå var det bare å følge med og posisjonere seg riktig hvis han kom nærnere land hvor vi kunne kjøre.

Bamsen holdt en stø  kurs, så  det ble bare å vente til han kom. Han fulgte iskanten  forbi der vi sto og passerte i god avstand fra oss. Virket ikke som han fikk været av oss.

På kvelden blåste det litt mer enn hva yr hadde meldt, 9 m/sek. Er ikke sikker på hvor sterk vinden var, men det fokket bra og vi måtte passe på at motoren og beltene på scooterne ikke ble fylt med fokksnø.

Neste dag fant vi ei binne og en stor hanbjørn som fulgte etter byttet sitt. Om det var beiling eller om han passet på at ingen andre hannbjørner slapp til var vanskelig å gjette. Eget avkom skulle sikres! Fagkyndige folk sier at de passer på i tre uker etter parring for å sikre at genene videreføres.
Vi fulgte dem en lang periode ute på isen og fikk en del bilder med brefronten som bakgrunn.

Dette var jo litt "katt og mus" for litt senere da vi stod oppe på land, været binna  oss og endret retning, hun kom rett mot oss med bamsen hakk i hel.

Ole Jørgen Liodden har sagt til meg at når du skal ta bilder av slike dyr, så må du tenke på dem som om det er sau. Må innrømme at den følelsen hadde jeg ikke når de nesten fylte brikka. Det gjorde heller ikke guiden, så vi holdt god avstand og tenkte ikke så mye på hvilken vinkel vi fikk lyset fra.  De fulgte etter oss i flere omganger, før de gav opp og gikk opp i lia for å ta seg en lur. Der lot vi dem ligge i fred.

Senere på kvelden kom det en ny ung bjørn langs iskanten. Også denne fikk teften av oss og endret kurs. Kom rett mot oss,  også denne gangen måtte vi kjøre vekk fra bamsen når avstanden ble for kort for guiden.Vi hadde nok med å følge med i søkeren. Det kan fort bli uhell når man skal fotografere og kjøre scooter samtidig selv om vi bare var ei gruppe på fem.

Serien over er ikke av topp teknisk kvalitet siden jeg ikke justerte opp ISO og kjørte i vei med 1/160 sek håndholdt 600 mm.  Det var jo ikke sau jeg fotograferte. Må skjerpe meg til neste møte med disse dyrene.

Etter to dager i Mohnbukta kjørte vi over til van Neidenfjorden for å tilbringe siste natt i hytta til Stefano, den lokale guiden.  Etter å ha satt fra oss sledene utenfor hytta, og fått i oss litt mat, kjørte vi ut på isen for å se om det var mulig å få noen bilder av ringsel med unge og ta bilde av brefronten inne ved Svea i kveldslys.

Selene forsvant stort sett rett ned i hullene sine før vi kom nær nok til å ta bilder.Vi fant bare en sel med unge. Den lå i skyggen så det var best å komme tilbake neste dag og se om morgensola kom inn på den og ungen.

Siste stopp ble brefronten på Paulabreen i kveldslys. Vi hadde lange diskusjoner om hele brefronten ville få kveldssola på seg eller om deler ville ligge i skyggen av fjellene rundt. Det ble ikke helt som ønsket, men jeg er fornøyd med effekten av de siste lysstråler.

Siste morgen, før vi skulle kjøre tilbake til Longyerbyen, fant vi noen ryper bak hytta. De var ikke særlig sky. Kom vi litt nære, løp de bare avgårde på snøen. Ingen grunn til å ta til vingene der på øya så det ut til. Kan ikke være vanskelig å være rypejeger på Svalbard.

Kvitungen fra kvelden før hadde ikke overlevd natta. Så i stedet for å få bilder av en fin selunge på isen ble det i stedet en dokumentasjon på at det å overleve tre uker på isen for disse krabatene ikke er enkelt.

Nå var det bare å kjøre tilbake til Longyerbyen og ta flyet sørover. En begivenhetrik tur var over. Gleder meg allerede til neste tur opp hit igjen, men da skal det være mer ehagerlig, båttur siste halvdel av juni.

Svalbard, noen dager rundt Longyerbyen.

Bror min, Leif, og jeg tok flyet til Longyerbyen fredag morgen for å ha noen dager på snøskuter rundt byen før vi skulle på tur med Svein Wik. Dagene, eller mer korrekt, morgen og kveld, ble tilbragt i Bjørndalen eller Adventsdalen med å fotografere fjellrev, ryper og svalbardrein.

Når jeg ser på bildene fra siste vinter så er det ikke mange like bilder, både lys og vær var forskjellig. Dette bør åpne for flere turer dit vinterstid.

Vinterlandskap, Mølen, Beitostølen, Gaustadtoppen og Varanger 2014

I vinter har jeg jobbet en del med landskapsfoto, både "kortreist" her på østlandet og litt lengre turer til Varangerhalvøya. Forholdene har vært vekslende, men ikke kaldt nok til å få den vinterlige frostrøyken. Må vente til neste år på den.

Blandt de kortreise bildene regner jeg de som ble tatt på Mølen.

Da jeg var der, lå snøen helt ned til vannkanten.

Rundt Gaustadtoppen var det mer enn nok snø. Den helga jeg var der, snødde det kontinuerlig hele tiden, noe som resulterte i en halv meter med puddersnø. Fin atmosfære i skogen, men flatt og fargeløst landskap.

På Beitostølen har forholdene i langrennsporet vært gode i hele vinter, mer enn nok snø, men mye lavt skydekke som gir konturløst landskap. Måtte derfor se etter forskjellige detaljer i landskapet.

De mer langreiste bildene kommer fra et par turer til Varanger. Været der nord ikke helt i henhold til hva Yr spår. Det er nesten rart å se hvor stor forskjell endringene har å si for hvordan bildene blir.