Vinterlandskap, Mølen, Beitostølen, Gaustadtoppen og Varanger 2014

I vinter har jeg jobbet en del med landskapsfoto, både "kortreist" her på østlandet og litt lengre turer til Varangerhalvøya. Forholdene har vært vekslende, men ikke kaldt nok til å få den vinterlige frostrøyken. Må vente til neste år på den.

Blandt de kortreise bildene regner jeg de som ble tatt på Mølen.

Da jeg var der, lå snøen helt ned til vannkanten.

Rundt Gaustadtoppen var det mer enn nok snø. Den helga jeg var der, snødde det kontinuerlig hele tiden, noe som resulterte i en halv meter med puddersnø. Fin atmosfære i skogen, men flatt og fargeløst landskap.

På Beitostølen har forholdene i langrennsporet vært gode i hele vinter, mer enn nok snø, men mye lavt skydekke som gir konturløst landskap. Måtte derfor se etter forskjellige detaljer i landskapet.

De mer langreiste bildene kommer fra et par turer til Varanger. Været der nord ikke helt i henhold til hva Yr spår. Det er nesten rart å se hvor stor forskjell endringene har å si for hvordan bildene blir.

Varangerfjorden.

Etter Syltefjorden og Staurane brukte vi tre dager på strekningen mellom Ekkerøya og Nesseby med base i Vadsø. Det ble fort klart at innsiget av vadere ikke hadde skjedd ennå. Slutten av Mai var for tidlig, så det må bli en ny tur neste år, men da rett før St.hans.

Første stopp ble ved kirken på Nesseby, etterfulgt av Ekkerøya og Vadsøya. Fjæreplytten var selvsagt på plass som forventet, men av vadere var det bare myrsnipa og polarsniper vi så i ofte disse dagene. Det blir tross alt litt spesielt å oppleve store flokker etter en sørings oppfatning. Knut Sverre Horn kunne fortelle at dette bare var små flokker i forhold til slik det ville bli noen uker senere.

Tidlig eller ikke, det skortet heller ikke her på hormonene. Tingene må gå sin naturlige gang. Det er utrolig hva Duy får med seg fra bilen mens han kjører, men så hendte det av og til at hjulene var på den feile siden av stripene. Det gikk bra!

I Vadsø bodde vi hos Øyvind Zahl Arntzen , i en kjellerleilighet i hust hans. Grei løsning når man steller seg selv. At vi bodde hos han gjorde at vi fikk benytte "naturparken" hans, med haukugle og litt småfugl som hadde mer enn nok solsikkefrø å forsyne seg av. For nærmere info se Arntzen Arctic Adventures:  http://www.varanger.info/


Det var haukugle i en av kassene hans. Bevegelsesmønsteret var det samme som jeg har sett hos spurvugla, hannen jaktet og hunnen matet ungene. Overlevering av byttet ble ikke akkurat noen fotografisk høydare, men artig å oppleve tross alt.

Forsøkte å få noen bilder av ugla i flukt, men det var ikke lett å holde fokuset så jeg må så langt være fornøyd med ugla på kvist. ( Ser etter denne turen at det er en stor fordel å klare å fotografere håndholdt med 600mm. Det er ikke bare en fotografisk utfordring, men også fysisk krevende.)

Siden det var mer enn nok med solsikkefrø og fuglekasser i området var det også ganske mange småfugl i som holdt til der. Utfordringen var å få knipset bildene mens fuglene satt på en kvist med ren bakgrunnen. Det gikk fort en time eller så for å få det til.

Det var massevis av mus, så det var ikke bare uglene som utnyttet det store antallet av smågnagere. Mikkel hadde nok også mer enn det han klarte å spise. Denne karen lå og slappet av i sola bare noen hundre meter fra det vi hadde holdt på å fotografere. Han var vel vandt til folk.

Tilbake i fjæra ble det enten å ligge på magen i det halvråtnende tanget aller så nært vannet som mulig for å få bildene i den riktige vinkelen. Det blir lett bare bilder av nye arter uten noe mer spennende foto av dette. Det som laget litt variasjon på dagen var en røyskatt som dukket frem under noen steiner. Artig variasjon på dagen. Overraskende hvor fort den lille tassen løp fra oss. Det hjalp ikke med røkt pølse, han kom ikke tilbake for å hente maten så lenge vi var der.

Ved Vardødammen var det noen svømmesniper som holdt til, men de var ikke særlig sammarbeidsvillige. I hvertfall ikke den dagen vi var innom.