Vinterlandskap, Mølen, Beitostølen, Gaustadtoppen og Varanger 2014

I vinter har jeg jobbet en del med landskapsfoto, både "kortreist" her på østlandet og litt lengre turer til Varangerhalvøya. Forholdene har vært vekslende, men ikke kaldt nok til å få den vinterlige frostrøyken. Må vente til neste år på den.

Blandt de kortreise bildene regner jeg de som ble tatt på Mølen.

Da jeg var der, lå snøen helt ned til vannkanten.

Rundt Gaustadtoppen var det mer enn nok snø. Den helga jeg var der, snødde det kontinuerlig hele tiden, noe som resulterte i en halv meter med puddersnø. Fin atmosfære i skogen, men flatt og fargeløst landskap.

På Beitostølen har forholdene i langrennsporet vært gode i hele vinter, mer enn nok snø, men mye lavt skydekke som gir konturløst landskap. Måtte derfor se etter forskjellige detaljer i landskapet.

De mer langreiste bildene kommer fra et par turer til Varanger. Været der nord ikke helt i henhold til hva Yr spår. Det er nesten rart å se hvor stor forskjell endringene har å si for hvordan bildene blir.

Mølen og Kurefjorden.

Nå begynner jeg å komme ajour med bloggen, men jeg ligger langt etter i å rydde på harddisken. Får vel håpe at det skal bli noe bedre tid i løpet av vinteren, men jeg er ikke sikker. Kalenderen begynner å fylles opp med planer.

Sist helg hadde bror min og jeg tenkt å ta en tur til Kurefjorden, en bukt som ligger litt sør for Moss, for å fotografere ender. Været satte en stopper for det, så i stedet ble det en tur til Mølen. Første fuglen som vi traff på var ikke noe jeg likte, en alkekonge som hadde blåst på land. Der har ikke de store sjansen til å finne tilbake til det rette element og konsekvensen er uunngåelig dersom ingen bærer den tilbake i det våte element.

Da vi kom over haugen og fikk se sjøen, var det nok hva en østlending vil kalle grov sjø, men en kan vel ikke skryte på seg slikt i Oslofjorden. Jeg måtte imidlertid prøve meg på litt landskap også denne helga. Om ikke sjøen var så grov, var det masse skum der bølgene slo inn over rullesteinen.

Solnedgangen ble i hvertfall fin og vinden løyet etter hvert. Så på søndag skulle vi forsøke oss på ender i Kurefjorden. Jeg skulle forsøke mitt flytende fotoskjul i sjø for første gang. At temperaturen var noen få røde og vannet like så, fikk stå sin prøve.

Jeg gjorde flåten klar, satte på kamuflasjenettet, skiftet til våtdrakt og så var det bare å komme seg ut i det våte element. Vi hadde observert noen ender langt ute i fjorden, så jeg la i vei i den retningen. Da jeg nærmet meg der vi hadde sett endene svømme og dykke, var det tomt. Fuglene hadde fløyet.

 Jeg svømte sakte rundt en lang stund og håpet at taktikken med å ligge rolig skulle virke som den ofte gjør på land. Ikke denne gang, det var bare ei kobbe som kom og holdt meg med selskap en kort stund. Til slutt gav jeg opp denne taktikken og la på svøm med vinden i ryggen innover i fjorden.

 

Problemet var det samme. Endene lettet på for langt hold, så etter hvert måtte jeg gi opp forsøket. For å komme tilbake til utgangspunktet måtte jeg nå svømme mot vinden. Vindfanget var ikke ubetydelig, så farta ble ikke stor.  Det tok lang tid!!!!!

Jeg kom meg tilbake i grevens tid før det ble mørkt. Fire timer i vannet, kalde bein og tendenser til krampe i leggene. Det er nok alt for lenge siden jeg har svømt så lenge med slikt utstyr. Må nok legge flåten i opplag til isen går. Den egner seg nok bedre i små innsjøer, mindre sjø og kortere avstander. Skal ikke så mye til før bølgene slo inn over "baugen"