onsdag 23. februar 2011

Kongeørn i Fagerlia.

Dette blir tredje gang Duy og jeg prøver oss på kongeørn i vinter. Først var det i Molde i november hos Terje, hvor vi ble sittende ei hel helg og hadde havørn nede et kvarter på søndag. Kongeørn og hønsehauk så vi ikke den helga. Så ble det Tokke hvor vi hadde kongeørn nede på lørdag, mens søndag var "svart". Så nå sto det nye skjulet til Svein for tur. Hva ville helgen gi oss av bilder og muligheter. Han har et hekkende par som holder til i området og en ungfugl. Den tror Svein er resultatet av siste sommers hekking.

Vi kom opp til Værnes, ble plukket opp av Svein og så bar det oppover dalen med kun et stopp på Coop for å proviantere. 20 min med bil og så oppover  gjennom skogen med snøskuter. Vel fremme var det bare å få seg  litt mat, gjøre fotosekken klar og hoppe i køya for å være på plass i bua kl 0630 lørdag morgen.

Ørna hadde for vane og komme for ei fotoøkt om morgenen og ei på ettermiddagen. Denne dagen gikk ikke ting som "avtalt", den dukket ikke opp før ved lunchtider i hardt dagslys.


Som åte var det lagt ut et ferskt rådyr og en rødrev. Det var bare rødreven den gadd å bry seg om, rådyret ble bare liggende urørt.

Da reven hadde ligget ute på fredag og var halvspist, bandt vi den fast til ei rot som stakk opp av snøen slik at ørna ikke skulle dra med seg maten utenfor "skuddhold". Den lille taustumpen holdt i hvertfall gjenom dagen på tross av at ørna dro og slet i skrotten flere ganger.






Etter en time nede på åtet var den første økta over. Vi ventet forgjeves på at neste økt og kveldsmaten skulle nytes. Ungørna og maken så vi knapt i området, men skrikene hørte vi godt hele dagen. Så ved halv seks tiden var det bare å pakke sammen sakene og spasere over til den gamle jaktkoia som ligger et par hundre meter fra skjulet.



Duy liker å fyre på peisen. Noen vedkubber og det blir godt og varmt i ei så lita koie. Ønsket man seg mer romantisk stemning, vare det bare og titte ut, månen var nesten full.
Det var bare å lage litt mat og så gå til sengs slik at en var klar for søndagens hendelser.


Vi var klare ved halv sju tiden denne morgenen også, men nå var det slutt på klarværet. Tett skydekke og etter hvert tendenser til lett snødryss.

Denne dagen hadde vi fått en nyskutt rev og en århane som åte. Vi festet århanen til en tørr furukvist og la reven på et passende sted med hvit og urørt snøflate. Da dette var gjort, var det bare å komme seg inn i skjulet og vente på fotolyset.
Søndag kom ørna tidlig, før det ble lyst, og satt i underkant av en time. Fortsatt var det reven som var attraktiv, verken rådyr eller århane ble rørt.



Det var ikke lenge snøflata var "ren". Ørna nappet av pelsen på låret og siden det ikke var noe vind ble pelsdottene liggende på snøen. Etter å ha fått i seg en passe porsjon, forsvant den og ble borte til etter vi måtte begynne å skru ISOen oppover. Den kom tilbake ved femtiden.

Nå var den ikke fornøyd med å spise maten slik den ble servert, den måtte flyttes og snus litt. Om ikke annet så ble det i hvertfall noe variasjon av åtebilder.



Denne gangen fikk vi heller ikke flukt eller kampbilder. Hvor mange ganger skal jeg gidde å forsøke? Ørnebilder er jo blitt litt "harry" så hvorfor bruke så mye tid og penger på dette? Gir jeg opp før jeg  er "ferdig" med motivet eller står jeg løpet ut? Skulle gjerne hatt bilder av ørna i flukt og slåsskamp. Forblir det noe jeg kun har på ønskelista? Nå er i praksis denne vinteren snart over,og så får jeg bruke resten av året til å lure på hva jeg skal gjøre neste år.

6 kommentarer:

  1. Mycket fina bilder och intressant berättelse! Bra!

    Ha en bra dag! :-)

    SvarSlett
  2. Hei!
    Flotte bilder og tekst!
    Favoritt bilde er det nederste!
    Stiligt å se kreftene som er i sving!

    mvh Knut Egil

    SvarSlett
  3. Hei Kåre

    Det ble noen fine åtebilder å jeg sjønner godt at du etter mange timers venting hadde håp om at det var litt mer bevegelse i ørnene å ikke kun på åte.
    Om en har det trivlig og kjekt på tur så sjønner jeg godt at du blir frustrert når du legger ned tid og en del penger for å få et ønske motiv.

    Jeg driver selv på med en ørnecamoflasje å det er mang en gang jeg har lurt på om det er verd all bæringen og alle turene til fjells.
    Jeg bygde camoflasjen når jeg startet med naturfoto å tenkte ikke da på at plassen lå i skygge en god måned Des/jan når aktiviteten er stor.
    De årene jeg har hatt camoflasje så har antall ørn variert sterkt fra en til to ørn faste(skummringsørner) og til rekord året i år hvor det har vært alt fra 2 til 8 ørn nedpå på en dag og det beste har vært at de har vært nede hele dagen.
    Nå driver jeg å syke meg opp til å gå på en tung bære jobb for ny hytte må bygges så jeg får mulighet til noe actionbilder i et annet miljø og i bedre lys så får tiden vise hvordan det går.

    Syns ikke du skal gi opp ørneprosjektet ditt men heller bruke en del tid på å kartlegge hvor og når de beste bildene er tatt. For så og undersøke om aktiviteten er like bra og ikke minst noenlunde stabil på de plassene til neste sesong før du reiser vis ikke stå over et år. Har det vært et større snøfall før du skulle dra så er ikke det noe minus for da vil evt.annet fall vilt i område være dekket av snø mens deres ligger åpent.Bildene får du tilgangs en dag kanskje alt til neste sesong.

    Flott tur du hadde til Sri Lanka som var fyllt av opplevelser og flotte bilder:)

    Stå på og ha en fin helg!


    Mvh Rune

    SvarSlett
  4. God kveld.

    Takk for tilbakemelding.

    Det er noe av det som driver oss naturfotografer, aldri gi opp forsøkene på å få det bildet vi har sett for oss. Så, det blir vel som du foreslår, litt mer hjemmelekse og så pån igjen.

    Sri Lanka var en opplevelse og det blir nok ikke så lenge før jeg er tilbake. Juni skal også være bra for bjørn.

    Kåre

    SvarSlett
  5. Ble flotte åtebilder da! Enig med at det er mye venting og så sitter de bare å spiser. Men det er nå spennende å studere disse majestetiske fuglene på nært hold. Det er vel fotojaktinstinktet som gjør seg gjeldene. Har akkurat lest Arne Nævra og han beskriver akkurat det du skriver. Stå på videre!

    SvarSlett
  6. Flotte bilder av ørna på matfatet. Heldige du som fikk de bildene. Jeg syns du skal stå på videre! Etter en helg i et annet skjul uten å få noen ting, gjør jeg meg de samme tankene, men det er opplevelsen, spenningen og fotoånden som får oss til å prøve igjen. Det skal jeg og det skal du også tenker jeg. Stå på!

    SvarSlett