Amboseli National Park, Kenya.

Etter en 8 timers flytur, kort natt i Nairobi og 5 timers kjøretur, 200 km på tildels dårlige veier, kom jeg frem til den første parken jeg skulle besøke i Afrika. Hadde store forventninger til at jeg skulle få noen av glansbildene fra denne parken, elefanter i forgrunnen med Mt. Kilimanjaro i bakgrunnen med snø på toppen.
Parken ble etablert i 1974 og er på 392 km2. Den har et par store sumpområder som får vannet fra fjellene og disse danner grunnlaget for dyrelivet i parken. Jeg skal ikke gå i detaljer, men bare nevne at den rangeres som nr 2 etter Masai Mara i popularitet.

Første dagen ble en ettermiddagstur rundt et av sumpområdene. Der var det masse elefanter som gikk og vasset rundt med vannet langt opp på beina. Silkehegre og noen andre fugler gikk rundt den for å plukke opp mat som ble tilgjengelig. Ble litt fascinert av hannelefantene med store elfenbensstøttenner.

Jeg ble fortalt at elefanten har seks sett tenner som varer i ti år hver. Det vil si at elefanten kan bli seksti år, for når tennene er utslitt sulter de i hjel. Elfenben er fortsatt verdifullt så når et dyr dør, blir tennene hentet. Med jevne mellomrom brennes alt siden Kenya har tiltrått avtalen som forbyr handel med elfenben.

 

Thomsengazeller er det mange av over alt i parken. Masse dyr å ta bilder av, men jeg hadde lyst til å få noe mer ut av det enn kun et artsbilde. Må nok inrømme at det var ikke altid jeg klarte å få noe kreativt element inn i bildene på alle artene. Det blir tross alt slik at først sikrer man seg et artsbilde og så forsøker man å heve kvaliteten på bildene. Det har ikke altid vært mulig å få rett vinkel  og ønsket retning på lyset når man må ta bildene gjennom sidevinduet på en Toyota som må holde seg på veien. 

Jeg kom meg i hvertfall ut fra hotellet neste morgen for å se hva som jeg kunne få av bilder i morgensola. Sebraene var på vei fra nattleiet og til grønnere gress og vann rundt sumpene. Det hjalp også på bildet at dyrene hvirvler opp litt av det fine støvet.

Sebraene er også artig å bruke noe tid på senere på dagen. De danner ofte artige mønstre i sine sorte og hvite drakter. Den er forresten unik for hvert enkelt individ.

Giraffer så jeg etter hvert flere av. Det er to typer, Masai  og Rothshildgiraff. Bildet under viser den siste typen. Man kan identifisere den ved formen på de brune flekkene og at føttene ikke har mønster under knærne.

Ute på slettene så vi flere struts. Bildet under viser en hann, svarte fjær mens hunnen har brune. Nå er det sesong for parring og egglegging, men det fikk ikke jeg med meg.

Kenyas nationalfugl, svartkrontrane, er en pen å se på. Den holder til ved sumpene i grunnt vann hvor de spiser store innsekter, små krypdyr, frosker og litt røtter av vannplanter.

Etter ett døgn i parken hadde jeg ennå ikke sett noe til Mt. Kilimanjaro. Den lå bak skyene og kom ikke frem. Skuffende, men været kan man ikke gjøre noe med, selv ikke der nede. Etter hvert som man kjører rundt, går enkelte arter oftere igjen enn andre. Sebraer var av og til innenfor skuddhold, så jeg forsøkte å få noen bilder i motlys. Det ble bedre effekt av støvet som de virvlet opp jo lavere sola kom. Legger ved et bilde som er tatt tidlig på ettermiddagsøkta og et som er tatt omtrent i det sola går ned.

Den andre morgenen kom vi oss ut fra hotellet før soloppgang, slik at vi hadde et håp om å finne noen dyr før sola gikk over horisonten. Vi hadde ikke kommet langt ut før vi så en flokk løver krysse veien foran oss i tussmørket. Sjåføren klarte å posisjonere bilen brukbart denne gangen. Han hadde kjørt safaribil i over ti år, så han var ganske erfaren. Jeg forsøkte å dirigere han i forhold til lys og vinkler hele tiden og viste han resultatet på skjermen etter hvert. Håpet med det at han skulle tilgi meg maset mitt. Jeg tror i hvertfall han skjønte mer etter hvert av fotografering og hva som skal til for å få brukbare bilder.

Ser man en av de store kattene,blir det lett bilkaos selv i bushen i Afrika. Det er ikke lett å få riktig posisjon hvis man ikke er først ute.

Denne ettermiddagen fikk jeg se fjellet, men det varte ikke lenge. Det ble bare et tre i forgrunnen, ikke løve, elefant eller giraff slik det er på glansbildene. Toppen hadde desuten langt mindre snø enn det var på de bildene jeg har sett. Global warming??

Siste morgen før jeg satte nesa igjen i retning av Nairobi for å komme til nasjonalparkene rundt de store sjøene. Neste stopp ble Lake Naiwasha, en liten sjø med mye fugl.

Sommerferie.

Det er ikke bare mine planer for fotografering som går litt på skeive, men også mange av de tingene jeg hadde planer om å gjøre i sommer ble ikke innfridd. Først kansellerte vi en tur inn i Svartdalen, i Jotunheimen,  for det var regn og atter regn og snø på toppene.
Fisketuren til Verdal gikk som planlagt, men mye fisk ble det ikke. Kun nok til et måltid. Det lille vi fikk, fikk vi på flueoter.  Kan vel ikke forvente noe annet når det er vindstille, sol fra klar himmel og temperaturen lå mellom 20 og 25 grader hele tiden.

Det gjorde at det ble mer tid til å se etter de gule bærene. Bærene var godt modne, men det var ikke mange av dem der vi var. Måtte gå et par timer pr liter, så det ble noen timer på de trønderske myrer i solsteiken. Godt det ikke var mye mygg,

Jeg fikk nok tid til å prøve 28 - 300 mm linsa på turen. Forsøkte meg både på litt landskap og fuglefotografering.

 

 Jeg synes objektivet er et fint å ha med seg på tur. 300 mm er litt kort for fuglefotografering, så det ble mange timer på magen i strandsonen før jeg fikk denne på et par meters hold. Synes at autofokusen er for treg så fuglene kan ikke bevege seg for fort skal den henge med. Om ikke fisket gav stort utbytte, så var det en fin tur!

Etter Trøndelag så var det ei uke på Beitostølen, med beising av hytta og litt annet forefallende arbeid som sto på planen.  Der hadde jeg hele fotosekken, så det ble noe tid til foto. Da jeg kuttet gresset under fuglemateren kom det for dagen masse frø. Pilfink, grønnfink og ekorn satte tydelig pris på matfatet.

Ekornet er en samler, så han løp frem og tilbake til forskjellige lagringsplasser. En av disse lå tydeligvis i nærheten av enden på skigarden. Ikke lett å få skarpe bilder av den krabaten i farta mellom stolpene. 

 

En morgen da jeg stod opp og tittet ut gjennom soveværelsesvinduet så jeg en rev rett inn i øynene. Den forsvant fort. Den karen har jeg ikke bilder av, så hvorfor ikke forsøke samme trikset som andre har benyttet, pølsebiter. Jeg slo opp et lite telt, spredde en del pølsebiter utover og la meg til å vente. Det var ikke noen rev som kom, men ....

Det ble altså ingen bilder av rev eller noen revunger.

Så langt i sommer har jeg ikke brukt mye tid på makro. Synes dette er vanskelig.

 

Overlater til leseren å bedømme resultatet. Det er med dette som med alt annet, man må jobbe med motivet og beherske teknikken for å få bra resultater.

Orkelsjøen nok en gang.

Da jeg var ved Orkelsjøen i forbindelse med Kristi Himmelfartshelgen, fikk jeg lyst til å komme tilbake for å få med meg noe av aktiviteten til fuglene etter at ungene var klekket. Det ble denne helga, 15 juli, og jeg må innrømme at mye var forskjellig. Nesten ingen fugletittere var oppom, derimot hadde hyttefolket overtatt. Ungene badet på stranda til vadefuglene  hver kveld, og fedrene gikk fram og tilbake på stranda og dro oter. Været var imidlertid bra, så det var tross alt ei fin helg.

Når det gjaldt foto hadde jeg forsøkt å følge rådene til de som er mer erfarne enn meg, planlegg hva du vil ta bilde av! Jeg ønsket å bruke fotoflåten min for å ta bilder av storlom og vadere, og så ønsket jeg bilder av fugl som matet unger med insekter. Slik gikk det ikke. Så langt er min erfaring at det er viktigere å kunne improvisere enn å følge planen. Det er også klart at jeg måtte jobbe mye mer for bildene nå enn tidlig på våren. Det var ikke lett å komme på skuddhold av de voksne fuglene når ungene er så store at de hadde forlatt redet og blir matet i den ene busken en gang og så et annet sted neste gang. Uansett, her er et lite knippe av det jeg har beholdt av det som var på brikka.

Etter å ha slått opp teltet om kvelden forsøkte jeg meg på noen motlysbilder i fjæra. Den som kom var bare ei temmikksnipe så det ble resultatet den kvelden. Den gikk dessverre litt for høyt opp til å få den i bølgesprut. Det ble bare fuktete steiner som laget refleksen.

På vollen mellom hyttene hadde jeg håpet på blåstrupe, men den så jeg knapt i området. I stedet fikk jeg en sivspurv med nebbet fullt av insekter, og ei lerke. Fine motiver, men ikke det jeg hadde planlagt der og da. Det ble en sivspurv, ikke noen dårlig erstatning det!

Etter å ha fått dette på brikka var det bare å innta horisontalen, en øl og så klar for neste morgen. Da gikk jeg gikk opp til stedet hvor jeg hadde tatt bilder av lappspurven. Ingen lappspurv, men jeg fikk en heilo og ei heipipelerke innenfor rimelig skuddhold.

 

Formiddagen var over, så litt mat, og deretter skulle jeg forsøke å få noen flere bilder av boltitten. Den gang ei, heller ikke den var å finne på samme sted som i juni, men det ble mer heilo og steinskvett.

(Dette bildet er tatt med 600 mm mens bildet over er tatt med 1,4 converter. Jeg synes det siste er klart skarpere. Skulle vært artig å gjøre en sammenligning av hva som gir best resultat, cropping eller converter.)

Planen fungerte ikke, så på veien tilbake stoppet jeg for å se etter fjellvåk. Etter en kort tur mot fjelltoppen og varden hadde jeg begge sirklende over meg og da trakk jeg meg fort tilbake. Ville la dem være i fred.

På veien ned kom jeg imidlertid over mange blåstruper og igjen flere heipipelerker. Da gikk det noen timer igjen, og så var den dagen gått. Nok en overraskelse, på veien tilbake til bilen fikk jeg øye på noen svømmeniper i en liten myrpytt.

 

Jeg kan vel ikke klage på resultatet av helgens fototur.

Lofoten, ikke bare midnattsol.

Så er første uke av årets sommerferie over. Vi hadde leid bil og rorbu i Henningsvær for en uke. Kunstgallerier, fiskevær, natur og midnattssol sto på programmet.

Jeg hadde med meg kameraet og håpet at det skulle bli litt tid til å fotografere fugler også, ikke bare ta standard feriebilder. Litt fikk jeg i hvertfall med meg. Informasjon om steder som var verdt å forsøke seg på fant jeg i Guide til Norges fugleliv og så fikk jeg noen tips fra Jon Olav Larsen. Det var kjekt å få med seg noen lokale tips.

Det jeg var mest fornøyd med, var at jeg fant et vann med storlom, og der kom jeg på skuddhold uten å bruke kamo. Jeg lå flat i timesvis og må innrømme at det ikke er lett å håndtere 600 mm på frihånd med lavt standpunkt. Mye som gikk i søppelbøtta, men det ble tross alt noe igjen som passerte.

Paret hadde to unger som ble passet godt på. De var ikke langt fra en av foreldrene noen gang. Det virket som om føden besto av noen små kryp som de plukket i vannet og så var det fisk fra sjøen, som ikke var langt unna. Skal jeg tippe så var det en tur hvert 45 min i snitt, men på natta lå de og "sov" inne i sivet.

 

Jeg fikk til litt panorering. Lukketiden her var 1/250 sek. Skulle gjerne ha kommet lenger opp, men da må det nok mer øvelse til.

En morgen jeg lå flat  på steinen min kom hele familien svømmende helt inn på nærgrensa av objektivet. Artig å se denne fuglen på så nært hold.

Jeg kunne ikke la fristelsen gå fra meg, måtte bli med på havørnsafari. Nær Henningsvær  holder det til tre par, og alle fikk ei sild hver. Ikke mye å skryte av for en fotograf, men artig tross alt. Det var masse galt, fisken ble kastet ut uten at man tok hensyn til lys, stupvinkel eller bakgrunn. Bedre hos Ole Martin som vet hva han holder på med.

Ute på Eggum fant jeg et heipipelerkepar som hadde unger ett eller annet sted i enga med markblomster. De hadde ett eller to stopp på vei til ungene, noe som passet bra for meg. Fikk ikke tid til å lete etter andre arter der, men det var tydelig et sted som stod omtalt i utenlandske guidebøker. Parkeringsplassen var full av bobiler med turister som skulle se midnattsola.

Oppe på Austvågøy fant jeg ei strand som hadde bra med fugl på fjære sjø. Fikk en dag der, men da bommet jeg litt på floa. Det var tydelig mer liv ved fjære sjø.

 

Sandlo og rødstilk og myrsnipe kom på skuddhold etter hvert. I løpet av en dag kan man få med seg diverse arter.