Nytt forsøk på moskus.

Kjørte opp til Hjerkinn også denne helgen. Klarte ikke helt å akseptere at forrige helg ble en bomtur. Yr spådde vind og litt snø så forholdene var slik jeg ønsket meg dem.

Siden Dovre var stengt på torsdag kveld, stoppet Henrik og jeg på Folldal for natten. Tidlig opp, en liten kjøretur og så bar det inn over Tverrfjellet på truger i  liten kuling og drøye ti blå. Der skulle det stå dyr i følge noen kjente fotografer. Vi fant masse spor på toppen, men dyrene var borte. Sikten var etter hvert grei, så vi kunne bruke kikkert. Det hjalp ikke, klarte ikke å se noe som skilte seg ut fra stein eller noe som beveget seg over de store hvite sneflatene. Frustrerende!!
Den kjente pavillliongen til Snøhetta hadde ikke flyttet på seg. Den er forresten kåret til "World Display Building of the year" av World Architecure Festival i Barcelona. Pavilliongen var stengt, så det var bare mulig å beskue den utenifra. Jeg har forresten hørt at den som får et bilde av en moskus som slikker bygget får en premie av arkitektkontoret. Vet ikke om det stemmer, men det er kanskje verdt et forsøk.

Lørdag var det en ny dag med nye muligheter. Optimismen var igjen på topp, så denne gangen forsøkte vi et nytt fjell, Høgsnyta. Samme rute som sist, opp bjerkelia, rundt kanten og på kryss og tvers over toppen. Igjen samme resultat som på fredagen, masse spor, men ingen dyr.

 Det var bare å innse at også denne turen var uten fotomessig ressultat. Herlige turer i høyfjellet, men kameraet hadde bare tjent som vekt i sekken for å komme i form. Ikke helt unyttig det heller.

Dovrefjell er jo et sted uten lys etter solnedgang, så siden det klarnet opp, tok vi noen bilder med lang lukketid. Noe må man jo finne på.

Motivasjonen var ikke heltpå topp for å dra på nytt innover i fjellet mot Kolla eller Nystuguhø som vi hadde sett en flokk på toppen av. Det ble fossekall på veien hjem, denne gang i nesten -20 grader.

Skal jeg få moskus i vinterfjellet denne sesongen så må det bli etter at jeg har vært hos Ketil og fotografert hare. Der har vi kjentmann så det blir ikke bomtur.

Takk for en trivelig tur, Henrik!

Forsøk på moskus.

Jeg har klaget over at vinterbildene har uteblitt i år. Denne helga skulle det bli en endring på det, lett snø og bris spådde Yr på Hjerkinn. Fine forhold for å få bilder av moskus, tenkte jeg.
Fredag etter jobb la jeg i vei, og gradestokken viste -22 i det jeg passerte Dovre. Det var godt at første natta var på Furuhaugli Campinghytter. Neste morgen var det bare å pakke utstyret og legge i vei innover i fjellheimen. Temperaturen var steget til bare -12, så det var greit å holde varmen oppover bjørkelia fra Kongsvold Fjellstue. Etter drøye to timer var det bare å sette opp teltet ved foten av Høgsnyta, merke posisjonen på GPS'en og fortsette innover i fjellet.
Så masse spor etter moskus rundt omkring på toppen, men ingen dyr. Bare et par ryper. Med kun ca 30 m sikt var det som å lete etter nåla i høystakken og ikke overraskende ble det ikke bilder av moskus lørdag.

Lang kveld og natt i teltet, og så ett nytt forsøk. Yr hadde spådd oppklarnende utover dagen, men skydekket lå lavt så sikten var ikke mye bedre søndag heller. Kort sagt, ny runde rundt toppen og denne gangen ikke et spor i nysnøen etter moskus, kun rev og hare hadde beveget seg. På tross av den mørke fargen er ikke moskus de letteste å oppdage vinterstid når de ligger nedsnødd. Kort sagt, en ny dag uten å finne moskus. Med andre ord: Bomtur.
Jeg fikk i hvertfall brukt teltet og testet de store og lange teltpluggene for snø. Det fungerte bra, så ingen grunn til å la være å forsøke en gang til. Det er vel en fordel å finne dyrene før snøværet kommer så man i hvertfall leter på riktig sted. 
Så etter en kopp kaffe og ei skive i teltet var det bare å pakke sammen utstyret og sette nesa hjemover.

Fossekall

Januar er snart over og vi har ikke hatt en skikkelig kuldeperiode. Enkelte synes det er greit nok, men noen skikkelige bilder med frostrøyk har det ikke blitt. Får vente til neste år med det.
Har også forsøkt meg på en dag i et skjul for å fotografere kongeørn, men heller ikke det slo til. Ikke en fugl kom innom, bare ravn og skjære. Dårlig start på et nytt fotoår.

Jeg må jo få luftet kameraet litt, så det ble litt kortreist foto i helga. Ganske enkelt, fossekall. Heller ikke her ved bekken fra Årungen, var det særlig med snø og is langs bredden. Bildene bærer vel mer preg av å være tatt på senhøsten enn i midten av januar. Det er ikke så mye å si om turen, så bildene får tale for seg selv.

God Jul og Godt Nytt År

Ett år til er snart over. I 2011 ble det turer til Sri Lanka, Japan og Kenya utenfor Norge i tillegg til en normal aktivitet her hjemme. Summa sumarum ble det mange bilder som fort fyller opp hard-disken. Det er også en av gledene ved å ha vært på tur, bare sitte og minnes mens man blar seg gjennom alle filene.

Jeg skal ikke lage noen kavalkade over året som snart er historie, men kun trekke frem det bildet som jeg fikk gull med i Villmarksliv sin fotokonkuranse.

Det blir også  neste år nye turer i inn- og utland så jeg vil også  holde det gående i 2012. Til slutt vil jeg ønske alle som er innom bloggen:

God Jul og Godt Nytt År

Østensjøvannet

Nå nærmer julen seg og temperaturen er på vei nedover mot den blå delen av skalaen. Isen begynner å legge seg på vannet og fuglene som er igjen har mindre og mindre åpent vann å svømme rundt i. Fuglene samles der det er åpent vann, det vil som oftest si der det er strømning i vannet
Jeg vet ikke hvor mye mat de finner på egen hånd, men det varierer sikkert. De som holder til i Østensjøvanner tror jeg er avhengig av foring, dvs brød folk kommer med. De fuglene som er igjen  her, er definitivt langt mindre sky enn de er om sommeren.

Denne helga fikk vi besøk av barnebarn, så da tok jeg han med på helgens foring. Tydelig artig, og fuglene fikk ikke alt. Noe gikk også ned i egen munn. Det ser vel litt skummelt ut med disse store fuglene på så kloss hold. Ville de bite litt i den lille hånda? Mamma passet på at det ikke skulle skje, og at gutten heller ikke skulle ramle ut i vannet.

 Det blir ofte litt liv i andeflokken når man kaster ut en neve brødbiter. Krangelen blir nok kraftigere når temperaturen faller langt under frysepunkte ut over vinteren. 

 Kan bare anbefale at man i stedet for å kaste brød i søppla, skjærer det opp i biter og forer fuglene. Det er trivlig og unger synes det er morsomt å komme så nært fuglene.

Mølen og Kurefjorden.

Nå begynner jeg å komme ajour med bloggen, men jeg ligger langt etter i å rydde på harddisken. Får vel håpe at det skal bli noe bedre tid i løpet av vinteren, men jeg er ikke sikker. Kalenderen begynner å fylles opp med planer.

Sist helg hadde bror min og jeg tenkt å ta en tur til Kurefjorden, en bukt som ligger litt sør for Moss, for å fotografere ender. Været satte en stopper for det, så i stedet ble det en tur til Mølen. Første fuglen som vi traff på var ikke noe jeg likte, en alkekonge som hadde blåst på land. Der har ikke de store sjansen til å finne tilbake til det rette element og konsekvensen er uunngåelig dersom ingen bærer den tilbake i det våte element.

Da vi kom over haugen og fikk se sjøen, var det nok hva en østlending vil kalle grov sjø, men en kan vel ikke skryte på seg slikt i Oslofjorden. Jeg måtte imidlertid prøve meg på litt landskap også denne helga. Om ikke sjøen var så grov, var det masse skum der bølgene slo inn over rullesteinen.

Solnedgangen ble i hvertfall fin og vinden løyet etter hvert. Så på søndag skulle vi forsøke oss på ender i Kurefjorden. Jeg skulle forsøke mitt flytende fotoskjul i sjø for første gang. At temperaturen var noen få røde og vannet like så, fikk stå sin prøve.

Jeg gjorde flåten klar, satte på kamuflasjenettet, skiftet til våtdrakt og så var det bare å komme seg ut i det våte element. Vi hadde observert noen ender langt ute i fjorden, så jeg la i vei i den retningen. Da jeg nærmet meg der vi hadde sett endene svømme og dykke, var det tomt. Fuglene hadde fløyet.

 Jeg svømte sakte rundt en lang stund og håpet at taktikken med å ligge rolig skulle virke som den ofte gjør på land. Ikke denne gang, det var bare ei kobbe som kom og holdt meg med selskap en kort stund. Til slutt gav jeg opp denne taktikken og la på svøm med vinden i ryggen innover i fjorden.

 

Problemet var det samme. Endene lettet på for langt hold, så etter hvert måtte jeg gi opp forsøket. For å komme tilbake til utgangspunktet måtte jeg nå svømme mot vinden. Vindfanget var ikke ubetydelig, så farta ble ikke stor.  Det tok lang tid!!!!!

Jeg kom meg tilbake i grevens tid før det ble mørkt. Fire timer i vannet, kalde bein og tendenser til krampe i leggene. Det er nok alt for lenge siden jeg har svømt så lenge med slikt utstyr. Må nok legge flåten i opplag til isen går. Den egner seg nok bedre i små innsjøer, mindre sjø og kortere avstander. Skal ikke så mye til før bølgene slo inn over "baugen"

Finnskogen

Sist helg var det noen ivrige fotografer som under navnet "Foto og Tur" arrangerte en helgetur til Mattlia rett over grensa til Sverige. Det ble både en trivelig tur og litt fotografering. Landskapsfoto i urskog eller gammel granskog og av forfallende hus. Jeg har ikke forsøkt meg på den sjangeren tidligere. Forsøket ble vel preget av at det var både nytt og litt famlende. Skulle få linjer, farger og andre former til å spille sammen. Vet ikke helt hva jeg skal mene om dette forsøket. Dere får selv vurdere hva jeg har fått ut av det.

Første stopp ble i urskogen. Jeg hadde ventet tett granskog, men bildet var helt annerledes. Grantrærne tok over fra osp og bjørk, masse fallende trær som var mer eller mindre mosegrodde. Flere av de store trærne hadde blåst ned og tatt med seg rota. Alt dette gjorde at det kom mer lys ned i skogbunnen enn jeg hadde ventet.

Etter noen timer i skogen beveget  vi oss litt inn i Sverige etter innkjøp av litt dagligvarer. Øyvind tok oss til en gammel finnplass. Det ble noen bilder også her av både "hele" hus og noen detaljer.

Søndagen valgte Kjell, Gro og jeg en ny runde i skogen fremfor en ny runde med gamle hus.

Helgen gikk fort med masse fotoprat og sosialt. Takk til alle for en trivelig helg!!