Island, Del 2

Fra Vik gikk turen tilbake østover i retning av Reykjavik. Etter å ha jobbet med is og svarte sandstrender ved Vik var det en utfordring å få noe ut av den mosegrodde lavaen på lange strekninger langs veien. Vi så verken rev eller en liten pippip som kunne løfte bildet litt, bare en stein eller en liten blomst.

Måtte få med et bilde av dette landskapet som jeg satt og så på i time etter time fra bilvinduet. 

 Denne gangen var det svarthalespove som var villig til å la seg avbilde.

Vi er ikke så ivrig på å kjøre til typiske turistmål som alle har tatt bilder av på alle døgnets tider under alle lysforhold. Vi gjorde imidlertid ett unntak, Skogafoss sent på kvelden i litt flatt lys og lett yr.

Vi tok en overnatting på veien mot vestkysten til Myrar og Snæfellsnesområdene. Valgte å kjøre til Sellfoss og så dra ned til kysten. Der skulle det, i følge fugleboka vår, være noen bra plasser for fotografering, nærmere bestemt et reservat som het Fløi. Vi fant et sted som hadde samme navnet, men ikke noe reservat. Det var bare å nøye seg med noen små pytter i veikanten  og en liten avstikker av en vei å stoppe i. Der fant vi både svømmesniper og et svanepar med unger og forskjellige vadere,

 

.

 

Etter ei natt i veikanten var det bare å komme seg tilbake på riksvei 1, kom oss raskt utenom og forbi Reykjavik og opp i retning av Myrar.  Der la vi opp ruta slik at vi skulle dekket det meste av småveiene. Første stopp ble ei kirke som lå alene helt nede ved kysten  i enden av en blindvei. Ikke akkurat norsk måte å tenke på når det gjelder plassering av den type byggverk. Det skal visstnok være en historie bak alle småkirkene på Island. Noen som kjenner til dette?

Fikk et litt annet inntrykk av standarden på islandsk landbruk enn hva vi ser på landsbygda her til lands. Denne traktoren har i hvert fall gjort jobben sin.

Langs grusveiene var det piggtrådgjerder hele veien. På stolpene satt det ofte en småvader, rødstilk, grønnstilk ....

Ved et vann kom vi forbi et par islom som ikke var alt for langt unna veien.  Ikke alltid gullbilder, men jeg er fornøyd med å komme på skuddhold av arten så langt sør på Island.

Etter alle småveiene på Myrar var det bare å komme seg videre til Skardsvik helt vest på Snæfallsnes. Der håpet vi å få se at sola gikk ned i sjøen. Vi fant parkeringsplassen, som angitt på kartet, men der så det ikke ut til å være noen mulighet til å komme seg ned til noen som helst strand. Vi gikk litt frem og tilbake og oppdaget at det var lagt ut en kjetting som det skulle være mulig å klatre ned langs. Måtte forsøke, det gikk, men å bevege seg mellom de store og fuktige steinene med grønske på var ikke enkelt når hendene var fulle av fotoutsyr.

Jeg fikk solnedgangsbildet mitt. Morgenen etter, da vi gikk ut av bobilen, var ternene langt mer aggressive enn kvelden før. De slapp ikke bare sitt fornødne, men de hakket til og med meg i hodet. For moro skyld lot jeg bare motoren gå under angrepet for å se om det ble noen artige former av det mot blå himmel.

 På den andre siden av riksveien lå det igjen en kirke. Bygget i seg selv var ikke så spektakulært, men alle lupinene i full blomst gir landskapet en spesiell fremtoning.

Fra Skardavik var ikke veien lang ut til fyret ved Ondverdarnes hvor vi fikk øye på et snøspurvpar som var ivrige til å samle mat til ungene. Det var bare å legge seg ned og vente til de kom. De kom av og til for nært til at jeg kunne ta bilder med 600 mm objektivet .

Stranda var ikke så spennende som lokasjon eller i det lyset som var midt på dagen. Etter en kort kjøretur på veien fant vi en ny avstikker og her viste det seg at stranden var av et helt  annerledes, brun sand innblandet med svart vulkansand. Egentlig synd at vi ikke brukte mer tid der i enten morgen eller kveldslys. Vi måtte holde ruta og komme oss opp i fjellene til helga så det var bare å stå på.

På veien tilbake kjørte vi igjen en runde på småveiene i Myrar for å se om de stedene vi hadde funnet på veien nordover bød på nye muligheter. Det ble flere bilder av lom, men også andre arter.

Nå hadde vi brukt nesten ei uke på turen, så det var bare å sette kursen for fjellene og håpe at været ikke ble for ille. Del 3 av turrapporten følger snart, tror jeg.

Island, del 1

Vi landet fredag formiddag den 21. juni og skulle være der til søndagen etter. Planen var å kjøre omtrent den samme ruta som Biofoto Tr.heim hadde lagt opp til i sin ekskursjon. Det var ikke lenge den planen fikk leve både på grunn av restriksjoner i kjøring på F nummererte veier, værmeldinga og sen vår i fjellet.

Alt i alt ble konsekvensen av dette at det ble mange flere km i bil enn det vi planla og at vi måtte endre noe på fotostedene vi skulle besøke. Grei lærdom å ta med seg til neste gang.

Fra Keflavik kjørte vi langs kysten til Vik første dagen. Riksvei 427 var ny og det var ingen problemer med å holde farta, hele veien opp til Selfoss hvor vi kom inn på riksvei 1. Det ble ikke mange stoppene på veien.

Vi fant et sted med litt strand og noen terner. Et greit avbrekk i den lange kjøreturen:


Ved Vik stengte den vestre stranden kl 1900 og åpnet ikke før kl 0900 neste morgen. Man ville ikke at folk skulle risikere å bli tatt av bølgene som slo inn over stranda. Enkelte var overraskende store, så jeg ble stående med vann til knes enkelte ganger. Tok lang tid å tørke skotøyet igjen. Uansett det var mye å jobbe med på den plassen, ikke rart at det er en attraksjon.

 

Legger ved noen bilder av samme motiv da det er stor variasjon man kan få frem på denne stranda. Det blir ikke mye søvn når en er på slike steder.

Neste morgen, i for hardt lys, kom vi oss ned på vestsiden av bukta.  Blir ikke den samme stilen på disse bildene!

Neste dag kjørte vi opp til Jøkularløn (hvis jeg har lest navnet riktig på kartet.)  På veien ble det et par stopp for å fotografere Storjo, Smålom og litt landskap. Utrolig hvor nært man kom fuglene, har ikke fått det til her hjemme.

 

 

Her kalvet Vatnajøkull ut i et lite vann og så drev isklumpene ned ei lita og kort elv ut i sjøen. Også her ble det mange forskjellige motiver og aldrig et to isklumper like. Resultatet ble at vi ble to netter her.

Om dagen kjørte vi opp til  Alftafjordur, et sted det skulle være mye sangsvaner. De ikke mulig å komme innpå, så det ble Islandshester i stedet den dagen.

 

På kvelden var det tilbake til isklumpene igjen. Ny økt til langt på natt. Det var også en ternekoloni rett ved. Fuglene kom, hentet noe småfisk og dro tilbake til reiret med mat til ungene. Ikke lett å holde fokus når de stupte og kom fort opp igjen. Mange bilder å slette. Da var det lettere å ta bildene av harlekinand som svømte opp og ned langs elvebredden.

 

Nå er det bare å fortsette å redigere og slette mer.  

En natt ved et lite tjern.

I sommer håper jeg på å få noen brukbare bilder av smålom. I friskt mot har vi satt opp kamoen ved kanten av myra og det var ikke noe annet å gjøre enn å skjære hull i duken for å få bildene med lav vinkel.

Første kvelden var det nesten vindstille på kvelden, men verken hannen eller hunnen med en unge på slep kom nært nok til gode bilder i kveldslyset før sola forsvant bak tretoppene.

Litt padling frem og tilbake og så satte hannen avgårde på fisketur. Den varte en drøy time og så var fotolyset borte.

I dag tidlig våknet jeg i tretiden til tett "frostrøyk". Omtrent ikke mulig å få øye på fuglene med det blotte øyet, og langt verre å fokusere. Autofokusen bare jaget frem og tilbake uten å ta tak. Etter hvert skjønte jeg hvorfor, ikke bare var det dugg på frontelementet, men et lag på nesten to mm med "isete sørpe". Fikk tørket det av og fikk noen bilder av lomen i den litt trolske stemningen. Hjelper godt med både frostrøyk, lav sol inn i disen og lom som skriker akkompanjert av traner og annen småfugl.

Måtte bare forsøke å få noen stemningsbilder, men vinkelen, sola, avstanden spilte ikke helt på lag denne morgenen. Det kan man ikke forvente heller.

Da klokka passerte seks forsvant den for andre gang på vei etter mat til den glupske ungen. Da var det tid for meg å gå på jobb og håpe at det ikke blir for lenge til neste gang. Sommeren er kort og det er mye annet som står på planen. Sove kan man i hvertfall gjøre til vinteren.

Lofoten, en lang week-end.

Vi, dvs Henrik, Duy, bror min og jeg bestemte oss relativt fort for å ta en langhelg i Lofoten. Rorbu, flybilleter og bil ble ordnet raskt og så var det bare å pakke sekken for en lang helg med landskapsfoto. Yr hadde lovet oss delvis skyet og pent vær hele helga.

Vi landet på Evenes i fint sommervær og sol fra nesten skyfri himmel. Det var bare å hive seg inn i leiebilen og kjøre. Vi kunne begynne å fotografere ved midnatt mens skyene begynte å trekke over. Helt greit for landskapsbilder med midnattsol.

Litt ut i de små timene måtte jeg ta meg en strekk i gresset og våknet ikke før det begynte å regne. Da var det slutt på finværet for den helgen. Yr holdt ikke hva som var lovet. Tåka lå på noen hundre meter og det var lett regn stort sett hele helgen.

Kjetil var også i Lofoten og han fant ei revetispe som var ganske fotogen. Det reddet helga for oss. Uansett vær så var vi der hver morgen fra tretiden og noen timer. Virkelig artig opplevelse!!

På tgross av været fikk vi noen landskapsbilder også, men ikke av den typen vi hadde håpet å ta.

Himmelen var alltid grå og nesten uten konturer. Ikke mye å gjøre med det så det ble noe bilder av fugl  også. Vi fant et par ryper i nærheten av et lite vann med storlom. I tillegg fikk vi også se jordugle ikke langt fra rorbua vi hadde leid.

Noen flere forsøk på å ta flere landskapsbilder ble det, men ikke mye å skryte av med en himmel uten særlige konturer. Det ble reven som fikk oppmerksomheten.

Mandag, etter lunch var det bare å kjøre tilbake til Evenes i gråværet. Vi er nok nødt til å ta en tur til skal vi få det vi hadde planlagt og håpet på, men jeg er tross alt fornøyd med utbyttet fra turen.

Rakke ved Stavern

Jeg har kastet meg over landskapsfoto. Synes det også er morsomt å holde på med. Mye bedre tid og tid til å jobbe med motivet uten at det forsvinner. Denne helga ble det ei natt på Rakke ved Stavern. Med midtsommer bare noen få uker unna kunne jeg holde det gående hele natta til fire om morgenen. Ikke noen skyer da, så ingen spennende himler.

Bildene under er tatt med fra 30 sek til 4 min lukketid.

Månen kom opp ved totiden og sola sto opp ved firetiden. Desverre var det ikke mange skyer på himmelen i den retningen, så det var greit å gå og legge seg etter ei fin og varm sommernatt.