Sri Lanka, Yala National Park tredje dag.

Den siste dagen i Yala National Park var kommet, og jeg må inrømme at resultatet så langt ikke sto i forhold til forventningene. Det var tross alt bare en ting å gjøre, stå på. Selv guiden og sjåføren var stresset. De ønsket å levere det kundene ville ha.

Vi satte i gang med den vanlige rutinen, betalte billet, hentet den lokale ranger og kjørte innover i parken. Ruta ble lagt på de veiene hvor det var størst sansynlighet for å finne dyrene. Alle forsøkte etter beste evne å se etter leoparden uten at vi fant noen. Sjåføren brukte også mobilen aktivt og plutselig økte farten. Jeg skjønte at nå var det ting på gang, nå var det bare å holde seg fast. Fem min. senere pekte de opp i et tre og der lå dyret!

 Nå hadde jeg i hvertfall fått sett og tatt bilder av arten to ganger. Denne gangen ble det ikke noe dacapo, han ble ikke liggende i treet lenge etter at jeg hadde fått mine bilder.

Etter dette var det bare å kjørte videre og se etter nye motiver. Det var kanskje ikke så spennende å fokusere på vannbøffeler, apekatter og andre dyr som vi kjøete forbi hele tiden.

 

Det viser seg imidlertid at den som leter, han finner. Plutselig fikk vi øye på en ørn i veikanten som satt på byttet sitt,  en kanin. Dette var ikke et vanlig syn, heller ikke for de erfarene guidene. Hvis jeg leser fugle-boka mi riktig, var dette en Mountain Hauk-Eagel. Har ikke funnet noe norsk navn på den.

Disse dyrene så vi over alt i større og mindre flokker. Som oftest så vi dem kun på lang avstand. De passet inn på de store åpene gressslettene. Fin mat for leoparder!

Elefantene brydde jeg meg ikke så mye om, syntes ikke det var et så interessant motiv, men en med store støttenner syntes guiden at jeg ikke kunne kjøre forbi. Denne karen kom rett gjennom buskene og krysset veien bak oss. Da vi stoppet bilen for å ta bilder, kom han rett mot oss i god fart. Sjåføren kjørte frem kun en meter eller to, rygget så tilbake slik at vi sto riktig posisjonert for å ta bilder og så slo han av motoren. Etter det brydde ikke elefanten seg noe mer om oss, mat var viktigere.
Bildet er tatt med 70 mm så avstanden er ikke stor, max 5 meter.

Etter disse litt spesielle sjansene lurte jeg på om jeg skulle være fornøyd med turen i Yala eller ikke, Nå var det bare en ettermiddag igjen av de tre dagene som var planlegt. Det er som når man er på fisketur, bare å stå på til tiden er brukt opp.
Pen fugl i riktig høyde til å få et greit bilde.

Ved lunchtider da vi måtte ut av parken, tok jeg ett par bilder  fra bakkenivå. Guiden gav meg beskjed om å være forsiktig for det var krokodiller i vannet. De kan komme fort opp skjønte jeg, men et par bilder fikk jeg tross alt.

 

Synes at et så trøtt motiv som en vannbøffel kan bli OK bare vinkelen blir lav.

Etter lunch fant vi leoparder som var ute på jakt etter "white spotted deers" som gikk og gresset på sletta. Ikke lett for dem, for apekattene skrek og varslet og en skare av safarijeeper fulgte med. Vi fikk ikke se en vellykket jakt, men jeg fikk flere bilder denne ettermiddagen enn jeg hadde fra før. Nå synes jeg at jeg ikke hadde grunn til å klage på utbyttet fra denne turen.

 Turen i Yala var over og nå var neste stopp regnskogen, Shinharaja Rainforest, som lå halvveis mellom Yala National Park og flyplassen i Colombo.

Sri Lanka, Yala National Park andre dag.

Etter noen timers søvn var jeg klar for et nytt forsøk på å få festet leopard på brikka. Nå gav jeg beskjed til guiden og sjåføren at alt annet enn leopard hadde annen prioritet. Valg av kjørerute og hastighet på jeepen innover i parken bar preg av at nå skulle vi få det til. Det bar innover på den humpete veien, men det første som møtte oss var ikke noen leopard, men en jungel hane.

Det neste som vi måtte stoppe for, var en påfugl i full kurtise. Det er ganske fint å se på, og det blir bra lyd i fjærene når den viser seg frem for hønene. Ingen av de gangene vi fikk se kurtisen resulterte det i noe mer, så tiden var vel ikke helt moden ennå.

Vi måtte til slutt innse at heller ikke denne morgenen ville vi få kontakt med noen av leopardene. Tar for kuriositetens skyld med et bilde av den jeeptypen som ble benyttet av flest selskaper, gamle Land Rovere med firehjulstrekk. Det var greit nok å fotografere fra planet når man ikke delte bil med andre fotografer. Hver gang jeg fotograferte, stoppet han motoren og alle andre i bilen fikk beskjed om å sitte helt stille. På den måten klarte jeg å bruke stativ med 500 mm og 2x converter.

Når vi stoppet på plasser for å spise litt, kunne vi også gå ut av bilen. Her oppdaget jeg fort at en flokk apekatter holdt til. Artig innslag, om de ikke var sjeldne, så var de i hvertfall underholdende.

Tiden flyr, og det ble ikke lange stoppet før vi var på søk igjen. Sjåføren begynte nå å bli litt flau over at vi ikke fikk se noen katter så det var bare å stå på. Tiden gikk uten at vi fant noen selv. Vi fikk heller ikke beskjed over mobilen om hvor den var observert. Denne formiddagen kom vi nok en gang forbi de halvgamle hannelefantene. Det var ikke bare påfuglen som var yr, men tydeligvis også elefantene. Dette synet hadde ikke noen av guidene mine sett på de over ti årene de hadde kjørt rundt i parken.

Etter lunch begynte det som før lunch, andre dyr kom på fotohold, nå var det en flokk villsvin. Ganske sky individer og ikke helt greie å ha med å gjøre.

Endelig kom den telefonen sjåføren hadde ventet på. Jeg skjønte ut fra farta som ble satt opp og med hvilken målbevissthet han kjørte at nå skulle jeg få se / fotografere leopard. Vi kom frem blant de første og fikk stoppet bilen slik at vi kunne se dyret gjennom løvverket. Han lå og sov med hodet vekk fra oss. Ikke mye til fangst.

Siden det raskt kom til mange biler, var det ikke bare å ta opp den eneste plassen man kunne se dyret fra. Sjåføren min kjørte derfor frem, snudde og stilte seg i kø for andre gang. Jeg fikk ikke mange minuttene da heller, men posituren var tross alt endret noe.

Vi tenkte å forsøke en tredje runde, men før vi hadde snudd bilen ved neste veikryss, hadde den hoppet ned og ble borte. Jeg kom i hvertfall ikke hjem uten bilder av sorten.

Dagen sluttet som den begynte, med vilsvin og jungel hane.

En hel dag igjen i Yala, min siste sjense for denne turen.

Sri Lanka, Yala National Park første dag.

Endelig fremme ved Yala National Park som er en stor park på sydspissen av Sri Lanka og som skal ha verdens høyeste tetthet av leopard. Å få festet ett av de store kattedyrene til brikka skulle bli høydepunktet på turen. Forventningen var stor da jeg sto opp i halv femtiden. Alt gikk greit, og vi var på plass for å kjøre inn i parken ved sekstiden, da det begynner å gry av dag. Tolv timer å gjøre det på før det atter ble mørkt.

Yala er en ganske stor park som det tar over en time å komme med safarijeepen fra den ene enden til den andre. Foruten store avstander var veinettet heller ikke det beste. Mye vaskebrett og store hull i veien. Det kom godt med å ha en firehjulsdrevet Land Rover.

Det første dytet vi møtte innenfor parken som jeg tok bilde av, var en "Ruddy Mongoose" som gikk i grøftekanten og i buskene langs veien. Vi så den hver dag på eller ved siden av veien. (Vet ikke hva den heter på norsk.)

Disse bengalbieterne så vi også ofte langs veien. Av og til satt de til og med i riktig høyde og slik at bakgrunnen ikke ble skarp. Etterat det var blitt mange nok bilder av arten i forskjellige miljøer, stoppet jeg ikke bilen lenger. Bare å kjøre videre til neste art og situasjon.

De lokale er opptatt av elefanter, fikk jeg vite av guidene, og når noen av denne arten ble oppdaget, gikk derfor alarmen blant sjåførene i safarijeepene. Jeg ble fortalt at hannelefanter vandrer rundt alene mens hunnene danner flokker med unger. Det første møtet ble to hannelefanter som holdt sammen, og senere på dagen kom vi over en gruppe med unger som syntes det var herlig å ligge i vannet. Sikkert god avkjøling i 30 graders varme og sol fra klar himmel.

 

Er det dette man kaller snorkling?

 

Etter hvert kom mer av dyret frem fra det gjørmete vannet. Det var tydlig at ungelefantene likte dette. Han kom ikke opp før resten av flokken var på vei videre. Artig å se på.

Påfugler var det også mange av, men ingen som ville spre ut fjærene og sjarmere hønene. Første dagen måtte jeg nøye meg med et portrett av den fine hannen.

Morgenøkta gikk mot slutten og det var bare å komme seg ut av parken for å spise lunch. Ingen hadde sett noen leopard så langt. For meg var det så mye nytt at jeg mistet ikke motet av den grunn. Det er tydligvis det samme som gjelder her som hjemme; dyrene setter agendaen, det er bare å tilpassse seg.


Tilbake igjen til ettermiddagsøkta litt etter to og så kjøre rundt til fotolyset ble borte ved seks tiden. Første nye art ble en mountain hawk-eagle. Har ikke funnet noe norsk navn på den i lista til ornitologisk forrening. 

Disse spotted deers så vi ganske ofte på de åpene gressslettene og mellom busker og kratt. Ikke visste jeg at det var brunsttid midtvinters, men kanskje den biologiske klokka er stilt forskjellig under ekvator enn nærmere polene. Her er det nok heller tørke / regntid som bestemmer det mest gunstige tidspunkt å få de små til verden på. Dette var sikkert god mat for leoparder.

 

For tredje gang denne dagen kom vi over en elefant, denne gang en ensom hann med store støttenner. Dette er store og imponerende dyr. Jeg skjønner at de lokale ser opp til og er begeistret for disse dyrene.

 

Nok en dag var over uten at jeg hadde sett noen leopard. Trøsten var at det hadde heller ingen andre i parken gjort den dagen. Det var bare å komme seg hjem på hotellet, få seg en matbit, en øl og så være klar neste morgen ved fem tiden.

Det ble nesten kappkjøring mellom bilene på veien ut. Ikke forstår jeg hvorfor, men slik ble det.

Sri Lanka, Horton Plain National Park.

Tiden var endelig inne for årets første store fototur, en tur som ble planlagt basert på informasjon i Natrur og Foto, Etter en lang flytur ble jeg plukket opp på flyplassen i Clombo og bragt til hotellet. Neste morgen var det en fem timers biltur til en landsby som lå i nærheten av Horton Plain.

På veien var det naturlig å stoppe på en teplantasje og spise lunch og ta noen bilder av innhøstingen av teblader. Damene lot seg villig avbilde, men var raskt ute med hånda for å få tips. Jeg var nok ikke den første fotografen som hadde sett motivet. Det var vel verdt et par dollar.

Vel fremme på hotellet tok jeg en tur i en lokal park i stedet for å slenge meg ned på senga. Noen fugler var å se, men ingen spennende arter. Her fikk jeg imidlertid lagt meg ned på bakken for å ta bildene.

Første dag var over. Etter en middag var det bare å innta horisontalen på Teabush Hotel og være klar til avmars neste morgen kl 0500. Vi skulle være på plass når solen sto opp.
Vi nordmenn bruker å klage på norsk veistandard, men den er i hvertfall bra sammenlignet med den på Sri Lanka. Da vi kom opp på flata før inngangen til parken fikk vi se noen hjort som gikk og gresset ganske nær veien.Litt annet utseende enn det vi har, og jeg tror noe større.

 

Vel fremme ved inngangen til selve nationalparken var det godt med en kopp te før vi la ut på den syv km lange spaserturen. Vi så ikke mye annet dyreliv enn noen småfugl. Ikke helt i forhold til forventningene, men fin natur og åpent landskap var det.

Det mest kjente utsikspunktet på turen heter World's End. I følge guiden hadde stedet fått navnet fordi forelskede par hoppet ut fra dette stedet hvis de ikke kunne få hverandre. Arrangerte ekteskap er vanlig også idag. Guidens to døtre ble godt passet på, fortalte han. De skulle ikke få gifte seg pga kjærlighet. Stedet de hoppet fra ligger litt lenger fremme på pynten til høyre.

Uansett bakgrunnen for navnet var utsikten upåklagelig.

Jeg kan vel ikke si at denne dagen hadde innfridd forventningene, men det ble en fin tur i bra vær. Kommer nok ikke tilbake, men jeg ville heller ikke utelatt Horten på en tur til Sri Lanka.  Nå var det bare å komme seg tilbake til bilen og begynne en seks timer lang biltur ned til Yala National Park.

Fossekall

Denne helga ble det ikke mye tid til foto. Været var grått, trist og temperaturen var over på den røde delen av skalaen. Blir ikke bra vinterbilder fra en fotograf som ikke fryser. Godt vi hadde fotomessa på Lillestrøm.  Om det ikke ble brukt mye tid på foto, fikk jeg litt tid til å sjekke ut en ny plass for fossekall. Tror det kan bli bra resultat når bare lyset blir bedre.

Kommende helg setter jeg kursen mot Sri Lanka. Det skal bli en ny opplevelse for meg, men bilder fra turen kommer ikke før et stykke ut i februar. Da håper jeg at det skal bli noen leoparder på brikka.

Sangsvaner

Nå har sola snudd og et nytt bloggår har begynt.  Dette året har jeg som ambisjon å holde samme aktivitetsnivå som i 2010. Planer eller prosjekter mangler ikke, men muligens tid til å sette alt en har lyst til ut i livet.

Etter mange dager med kaldt vær og masse snø, måtte jeg komme meg ut for å få noen vinterbilder før mildværet kom. Jeg dro tidlig og kom meg opp i Begnadalen før det var fotolys. Temperaturen var det ingen ting å si på -17. Yr hadde spådd sol på morgenen og til litt ut på dagen før varmfronten skulle komme inn. Håpet var å få noen flere bilder av svaner i frostrøyk.

 

(Jeg  har ikke vært fornøyd med bildet under så jobbet litt med raw fila og fått ett uttrykk som jeg liker bedre. Hva synes dere som er innom bloggen? )

Jeg hadde glemt brødposen hjemme, så jeg kjøpte noen brød på en bensinstasjon for å forsøke å lokke til meg noen svaner / ender. Frykten for folk var  større enn sulten hos fuglene der i dalen. De er nok ikke vant med å bli matet slik fuglene rundt Oslo er. Der i dalen er  Mikkel en hyppigeret gjest langs elvebredden. Han forsvant forresten ut av noen busker da jeg kom ned til elva.

Det ble ikke de bildene jeg hadde håpet på, men noen ble det ut av turen.

Etter noen timer med dårlig fotolys og svaner som ikke ville ha ferskt 5-korn brød, var det bare å sette seg i bilen og kjøre hjem igjen. Synes imidlertid at lanskapet var så pent at det var verdt å stoppe noen ganger  og forevige inntrykket. Det er tross alt ikke ofte en ser dalen slik.

Da jeg satte nesa hjemover kom mildværet, temperaturen steg til +2 og det kom også ganske kraftig vind, så det tar nok ikke lang tid før det hvite i landskapet er forandret.