Kjempehavørn og havørn ved Rausu, Hokkaido, Japan

Det ble en lang tur fra Rolvsøy via Tromsø til Asker for så å reise rett til Tokyo og til Hokkaido for å fotografere ei helg. Mange lurer på om det har vært verdt turen å reise så langt for å ta noen bilder av Japanske traner, kjempehavørn og havørn.

Duy Phan kom ut og møtte meg på hotellet i Kushiro og så tok vi lokalbus til Rausu hvor vi hadde booket oss rom på et Japansk tradisjonelt "hotell".  Det vil si at vi måtte ta av oss skoene ved inngangsdøra, ligge på gulvet med noen futonger på tatamimatter og bade i offura. (Japansk hot spring.) Etter dette kan man iført yukata gå ned i spisesalen får å innta kveldens måltid. Det var nok litt av en start på fototuren for Duy. Han måtte til og med spise et helt måltid med rå fisk! Må si at han var tapper og aksepterte det meste.

Neste morgen ble vi hentet kl 04.30 lokal tid og kjørt bort til båten vi skulle ut på fjorden med. Det var foruten oss en god del japanske fotografer som kom i mørket. Vi var klare til å kaste loss på slaget 05.00 som var planen, typisk japansk. Problemet var at vi nesten ikke klarte å komme fra kai på grunn av tett drivis selv inne i havnebassenget. Etter mye frem og tilbake nesten en times tid kom vi noen hundre meter ut fra moloen. Drivisen lå så langt vi kunne se og så snart man begynte å kaste ut fisk kom ørn og ravn mot båten. Da var det bare å fotografere. Nok motiver, problemet var heller vår evne til å jobbe systematisk. Jeg legger ved et knippe av litt forskjellige motiver.

Vi hadde bestilt to turer på fjorden, men den andre ble kansellert da Duy og jeg var de eneste kundene. Det hadde vært fint, så vi fikk en dag som måtte improviseres før vi reiste tilbake til tranene. Det ble japansk fiskeugle.

Kvaløya, nordlys og storskarv

På veien hjem fra Rolvsøy stoppet vi for helga i Tromsø for å fotografere rype. I følge de lokale skulle de være lett å finne. Det ble imidlertid med rypene som med moskusen tidligere i vinter, masse spor, men ingen fugl. Det hjalp ikke å få masse tips fra  Kjetil på telefon, de var og ble som sunket i jorden.
Da var det bare å se etter alternativer, vi visste at Thorbjørn Riise Haagensen var en habil nordlys-fotograf. Han gav oss tips om hvor vi burde stå for å få brukbar forgrunn for bildene. Vi kjørte ut på Kvaløya ved titiden på kvelden. Da vi kom frem til et brukbart sted å stå og fotografere, oppdaget vi at det var det flere minibusser med tyske og sveitsiske fotografer som sto oppstilt på rekke og rad. Dette var blitt en turistattraksjon!

Nordlysaktiviteten var ikke den største den kvelden, men jeg fikk i hvertfall noen bilder av fenomenet oppe på fjellet og nede ved fjorden, i Ersfjordbotn.

Vi kjørte også rundt Kvaløya på riksvei 862. Der var det ikke så mye annet å fotografere enn  noen storskarv. Det var  ikke det mest spennende motivet, skarv på en tømmerstokk, men det var en ny art for meg.

Da søndagskvelden kom, var det bare å sette seg på flyet for å reise hjem, pakke kofferten på nytt. Mandag var det en ny flytur, litt lenger til Japan enn til Tromsø. Rypene må jeg komme tilbake til neste vinter og da forhåpentligvis med lokal guide.

Harefoto på Rolvsøy

Årets første fototur var endelig en realitet, harefoto hos Ketil Olsen på Rolvsøy. Første utfordring var å komme seg opp dit. Vi, bror min og jeg, fant ikke ut noen mulighet å komme frem på uten overnatting og som samtidig være rimelig sikker, rent værmessig, på at det skulle kunne gjennomføres. Vårt valg endte med å fly til Tromsø, hurtigruta til Havøysund og så hurtigbåt til Gunnarsnes.
Da vi kom fram, var Ketil på kaia og tok i mot oss. Vi fikk først bagasjen i hus og så var det bare å komme i gang med "harejakta". Denne ettermiddagen ble det en god sjanse, hvit hare på nysnø og kveldslys. Hva mer kan en ønske seg?

Værmeldinga hadde variert mye den siste uka, fra rimelig bra vær til storm. Det var bare å ta en dag om gangen og se ut vinduet hvordan det ble. Den første dagen  ble det bra vær, så da kunne vi kjøre frem og tilbake på hele veinettet på øya. Vi så at harene satt på de underligste steder. Kjetil visste hvor han skulle se og hvor det gikk an å jage.

Det var ikke alltid haren fant et nytt gjemmested, så da ble det til at han løp litt frem og tilbake før han forsvant. Vi var, i følge Kjetil, for få til å drive effektivt. Haren klarte å finne ruter som ikke var greie  for oss fotografer, dette gjorde at ordtaket: "Ingen vet hvor haren hopper",  fikk ny mening.
Det ble å ta bilde av den mens den satt og sov eller speidet utenfor gropa som gav skjul, at vi fikk de fleste bildene.

Vi hadde håpet at disse to skulle finne på noe annet enn å se på hverandre. For tidlig sa eksperten, parring eller slåsskamper kommer senere på våren.

Jeg lurer på hva denne karen ber om?

Jeg benyttet kveldslyset til å ta meg en tur i fjæra etter at "harejakta" var over. Hadde lyst til å få noen annerledes bilder enn de jeg hadde av fjæreplytten om våren og sommeren. Nå fikk jeg bilder i sterk kuling med snøbyger, haglebyger og nesten vindstille.

De fire dagene vi hadde til disposisjon gikk altfor fort. Vi fikk to gode dager med bra resultater og to dager som ikke gav noe særlig uttelling rent fotomessig. Vi fikk også oppleve hva vind er, så det ble veldig klart at skal man få de bildene man ønsker, må man bruke mer tid enn det vi hadde satt av. Ingen mulighet til å forlenge. Nye fotografer var på vei nordover.

Om ikke haren var klar for kurtise så hadde svartbaken begynt. Vi observerte flere par som satt tett sammen på en stein i fjæra og når den ene lettet, fulgte den andre etter. Det ble en oppvisning i synkronflukt.

Dette var vår første tur til Kjetil sitt "harerike" og må takke for noen trivelige dager. Tar gjerne turen oppover til neste år!

Villmarksliv runde 1 /2012

Jeg har kastet meg på karusellen i år, så får man se hvordan det går etter hvert. Dere som er innom bloggen har nok sett mange av bildene mine før. Resultatet av denne runden ble et gull, tre sølv og en bronse.

Måke i bølger, Gull og 45 poeng

Gluttsnipe, 40 poeng

Dobbeltbekasin, 38 poeng

Snøape, 37 poeng

Bieter, 34 poeng

Dette gav en total poengsum på 194. Så nå er det bare å vente på resultatene fra runde 2.

Mauritius.

Jeg var på en kort tur på jobb til Mauritius, så det ble ikke mye tid til å utforske naturen. Siden turen kom brått på,  ble det ingen tid til å undersøke hva som kunne fotograferes eller hvor en kunne dra på øya. Inntrykket etter å ha kjørt fra flyplassen og til Port Luis, var at hele landbruket var sukkerproduksjon.

Turistbrosjyrene viste at her var det badeferie som var tingen. Jeg tok en drosjetur til de stedene der det  skulle være severdig natur. Foss, men for en nordmann var ikke det så mye å skryte av.

Neste stopp var et sted med forskjellige farger på jordsmonnet. Fargeforskjellene kommer av en blanding av jern og aluminium oksyder. Jeg var der i regnvær så fargene kom nok ikke like bra frem som i lyset tidlig på morgenen.
En kan jo spørre seg selv hva vi skulle ha tatt i betaling for våre naturperler?

Uansett så har de på øya noen dyrearter som man ikke finner andre steder. Jeg fikk noen bilder av rosendue, de var ikke så sky. Problemet var heller at de jeg så, satt inne i tette buskas. Litt nedtur blir det uansett når man oppdager at de har ringer på foten.

Dette krypdyret er bare ett sted på øya, de likte seg best i løvet og gjemte seg fort.

Vil vel ikke si at dette er stedet å oppsøke for en naturfotograf, men heller et sted for barnefamilier som liker fine strender og klart vann.

Lørdag bærer det nordover for å fotografere hare. Værmeldinga er ikke topp, men det må vel bli noen bilder.

Nytt forsøk på moskus.

Kjørte opp til Hjerkinn også denne helgen. Klarte ikke helt å akseptere at forrige helg ble en bomtur. Yr spådde vind og litt snø så forholdene var slik jeg ønsket meg dem.

Siden Dovre var stengt på torsdag kveld, stoppet Henrik og jeg på Folldal for natten. Tidlig opp, en liten kjøretur og så bar det inn over Tverrfjellet på truger i  liten kuling og drøye ti blå. Der skulle det stå dyr i følge noen kjente fotografer. Vi fant masse spor på toppen, men dyrene var borte. Sikten var etter hvert grei, så vi kunne bruke kikkert. Det hjalp ikke, klarte ikke å se noe som skilte seg ut fra stein eller noe som beveget seg over de store hvite sneflatene. Frustrerende!!
Den kjente pavillliongen til Snøhetta hadde ikke flyttet på seg. Den er forresten kåret til "World Display Building of the year" av World Architecure Festival i Barcelona. Pavilliongen var stengt, så det var bare mulig å beskue den utenifra. Jeg har forresten hørt at den som får et bilde av en moskus som slikker bygget får en premie av arkitektkontoret. Vet ikke om det stemmer, men det er kanskje verdt et forsøk.

Lørdag var det en ny dag med nye muligheter. Optimismen var igjen på topp, så denne gangen forsøkte vi et nytt fjell, Høgsnyta. Samme rute som sist, opp bjerkelia, rundt kanten og på kryss og tvers over toppen. Igjen samme resultat som på fredagen, masse spor, men ingen dyr.

 Det var bare å innse at også denne turen var uten fotomessig ressultat. Herlige turer i høyfjellet, men kameraet hadde bare tjent som vekt i sekken for å komme i form. Ikke helt unyttig det heller.

Dovrefjell er jo et sted uten lys etter solnedgang, så siden det klarnet opp, tok vi noen bilder med lang lukketid. Noe må man jo finne på.

Motivasjonen var ikke heltpå topp for å dra på nytt innover i fjellet mot Kolla eller Nystuguhø som vi hadde sett en flokk på toppen av. Det ble fossekall på veien hjem, denne gang i nesten -20 grader.

Skal jeg få moskus i vinterfjellet denne sesongen så må det bli etter at jeg har vært hos Ketil og fotografert hare. Der har vi kjentmann så det blir ikke bomtur.

Takk for en trivelig tur, Henrik!

Forsøk på moskus.

Jeg har klaget over at vinterbildene har uteblitt i år. Denne helga skulle det bli en endring på det, lett snø og bris spådde Yr på Hjerkinn. Fine forhold for å få bilder av moskus, tenkte jeg.
Fredag etter jobb la jeg i vei, og gradestokken viste -22 i det jeg passerte Dovre. Det var godt at første natta var på Furuhaugli Campinghytter. Neste morgen var det bare å pakke utstyret og legge i vei innover i fjellheimen. Temperaturen var steget til bare -12, så det var greit å holde varmen oppover bjørkelia fra Kongsvold Fjellstue. Etter drøye to timer var det bare å sette opp teltet ved foten av Høgsnyta, merke posisjonen på GPS'en og fortsette innover i fjellet.
Så masse spor etter moskus rundt omkring på toppen, men ingen dyr. Bare et par ryper. Med kun ca 30 m sikt var det som å lete etter nåla i høystakken og ikke overraskende ble det ikke bilder av moskus lørdag.

Lang kveld og natt i teltet, og så ett nytt forsøk. Yr hadde spådd oppklarnende utover dagen, men skydekket lå lavt så sikten var ikke mye bedre søndag heller. Kort sagt, ny runde rundt toppen og denne gangen ikke et spor i nysnøen etter moskus, kun rev og hare hadde beveget seg. På tross av den mørke fargen er ikke moskus de letteste å oppdage vinterstid når de ligger nedsnødd. Kort sagt, en ny dag uten å finne moskus. Med andre ord: Bomtur.
Jeg fikk i hvertfall brukt teltet og testet de store og lange teltpluggene for snø. Det fungerte bra, så ingen grunn til å la være å forsøke en gang til. Det er vel en fordel å finne dyrene før snøværet kommer så man i hvertfall leter på riktig sted. 
Så etter en kopp kaffe og ei skive i teltet var det bare å pakke sammen utstyret og sette nesa hjemover.