En natt ved et lite tjern.

I sommer håper jeg på å få noen brukbare bilder av smålom. I friskt mot har vi satt opp kamoen ved kanten av myra og det var ikke noe annet å gjøre enn å skjære hull i duken for å få bildene med lav vinkel.

Første kvelden var det nesten vindstille på kvelden, men verken hannen eller hunnen med en unge på slep kom nært nok til gode bilder i kveldslyset før sola forsvant bak tretoppene.

Litt padling frem og tilbake og så satte hannen avgårde på fisketur. Den varte en drøy time og så var fotolyset borte.

I dag tidlig våknet jeg i tretiden til tett "frostrøyk". Omtrent ikke mulig å få øye på fuglene med det blotte øyet, og langt verre å fokusere. Autofokusen bare jaget frem og tilbake uten å ta tak. Etter hvert skjønte jeg hvorfor, ikke bare var det dugg på frontelementet, men et lag på nesten to mm med "isete sørpe". Fikk tørket det av og fikk noen bilder av lomen i den litt trolske stemningen. Hjelper godt med både frostrøyk, lav sol inn i disen og lom som skriker akkompanjert av traner og annen småfugl.

Måtte bare forsøke å få noen stemningsbilder, men vinkelen, sola, avstanden spilte ikke helt på lag denne morgenen. Det kan man ikke forvente heller.

Da klokka passerte seks forsvant den for andre gang på vei etter mat til den glupske ungen. Da var det tid for meg å gå på jobb og håpe at det ikke blir for lenge til neste gang. Sommeren er kort og det er mye annet som står på planen. Sove kan man i hvertfall gjøre til vinteren.

Lofoten, en lang week-end.

Vi, dvs Henrik, Duy, bror min og jeg bestemte oss relativt fort for å ta en langhelg i Lofoten. Rorbu, flybilleter og bil ble ordnet raskt og så var det bare å pakke sekken for en lang helg med landskapsfoto. Yr hadde lovet oss delvis skyet og pent vær hele helga.

Vi landet på Evenes i fint sommervær og sol fra nesten skyfri himmel. Det var bare å hive seg inn i leiebilen og kjøre. Vi kunne begynne å fotografere ved midnatt mens skyene begynte å trekke over. Helt greit for landskapsbilder med midnattsol.

Litt ut i de små timene måtte jeg ta meg en strekk i gresset og våknet ikke før det begynte å regne. Da var det slutt på finværet for den helgen. Yr holdt ikke hva som var lovet. Tåka lå på noen hundre meter og det var lett regn stort sett hele helgen.

Kjetil var også i Lofoten og han fant ei revetispe som var ganske fotogen. Det reddet helga for oss. Uansett vær så var vi der hver morgen fra tretiden og noen timer. Virkelig artig opplevelse!!

På tgross av været fikk vi noen landskapsbilder også, men ikke av den typen vi hadde håpet å ta.

Himmelen var alltid grå og nesten uten konturer. Ikke mye å gjøre med det så det ble noe bilder av fugl  også. Vi fant et par ryper i nærheten av et lite vann med storlom. I tillegg fikk vi også se jordugle ikke langt fra rorbua vi hadde leid.

Noen flere forsøk på å ta flere landskapsbilder ble det, men ikke mye å skryte av med en himmel uten særlige konturer. Det ble reven som fikk oppmerksomheten.

Mandag, etter lunch var det bare å kjøre tilbake til Evenes i gråværet. Vi er nok nødt til å ta en tur til skal vi få det vi hadde planlagt og håpet på, men jeg er tross alt fornøyd med utbyttet fra turen.

Rakke ved Stavern

Jeg har kastet meg over landskapsfoto. Synes det også er morsomt å holde på med. Mye bedre tid og tid til å jobbe med motivet uten at det forsvinner. Denne helga ble det ei natt på Rakke ved Stavern. Med midtsommer bare noen få uker unna kunne jeg holde det gående hele natta til fire om morgenen. Ikke noen skyer da, så ingen spennende himler.

Bildene under er tatt med fra 30 sek til 4 min lukketid.

Månen kom opp ved totiden og sola sto opp ved firetiden. Desverre var det ikke mange skyer på himmelen i den retningen, så det var greit å gå og legge seg etter ei fin og varm sommernatt.

1'ste mai helga på Runde.

Det var greit å strekke helga litt når en skal kjøre fra østlandet til Runde. Turen over ble litt lenger enn planlagt fordi Valdresflya var stengt. Kjøreturen ble derfor et par timer lenger enn beregnet, ca 10 timer. Vel fremme hos Kay litt etter midnatt var det bare å stupe i seng for å være klar neste morgen. Været må man ta som det kommer på de kanter, sterk vind og litt regn satte en stopper for den planlagte båtturen så det ble landskapsfoto.
Grov sjø og varierende størrelse på bølgene gjorde at jeg fikk meg en ikke planlagt dusj en gang i blant. Det var noe kameraet ikke likte. D800 er ikke så tett som D4. Fant også etter hvert ut at dråper på Lee filteret heller ikke er så bra for bildene.Så det ble med andre ord masse å slette fra de første dagene. Fikk etter hvert litt bedre tak på landskapsfoto, synes jeg.  Det var i hvertfall helt nødvendig å være oppe i firetiden for å få med morgenlyset.

Det store gråfilteret gjorde det også mulig å ta noen bilder litt senere på dagen, men det var morgen og kveld som gav det magiske lyset.

 

 

Til å være første tur hvor fokus ble landskapsbilder og ikke fugl eller dyr, er jeg fornøyd med resultatet. Det er imidlertid rart å tenke på hvor lang tid en kan bruke på å få så få bilder. Litt annet enn det jeg er vant til.

Vi fikk bare en kveld i lundeura med litt lav sol. På grunn av vinden var det ikke mange fugl som kom inn, så det ble ikke så mange muligheter den kvelden. Fikk nøye meg med fugl på stein for i en god kuling klarte ikke jeg å holde fokus når de kom inn for landing.

 

Vi fikk oss til slutt en meget fin dag på fjorden, nesten vindstillemidt på dagen. Så da gikk det an å få bilde av fuglene på sjøen også. Ikke uproblematisk å håndholde 600 mm i båt, men under slike forhold går det tross alt.

Kay oppererte med hegregaranti på turen. Vi var en stund i tvil, men på slutten av dagen var det ei som ikke var alt for sky. Nå gikk motoren så antall bilder ble mange, og mange som måtte slettes etterpå.

Akagera National Park, Rwanda

Jeg reiste ned til Rwanda en  liten uke før slektstreffet med gorillaene for å besøke Akagera National Park, som ligger på grensen mot Tanzania. Parken ble etablert i 1924, men størrelsen ble halvert etter folkemordet da man frigjorde store deler til landbruk.

Parken har et variert landskap med savanner, fjell og sumper. Grunnlaget for et variert fugle- og dyreliv skulle således være til stede som beskrevet i turistbrosjyrene. Mitt inntrykk etter å ha kjørt gjennom parken i fire dager er at det er alt for lite dyreliv i forhold til hva det kunne ha vært. Det er vel ikke usannsynlig at noen har jaktet ulovlig i perioden etter folkemordet da det var lite kontroll på mye.

 Lake Ihema, som ligger lengst sør i parken har noen fiskere som holder til. De var tidlig ut for å ta inn nattens fangst og så kom de tilbake med "småfisk" som skulle selges på det lokale markedet. Ikke akkurat effektive metoder, men det holdt da liv i noen.

Jeg ville at guiden skulle kjøpe noen av fiskene og bruke dem som agn for å få fiskeørnene, som holdt til i området, til å stupe etter mat slik jeg gjorde i Kenya for et drøyt år siden. Fikk imidlertid ikke guiden til å akseptere at dette var viktig. Han forsøkte ikke å få det til. I tillegg så ble båtturen lagt langt på dag med alt for hardt lys. Det hjalp heller ikke på humøret. Båtturen ble således i realiteten bortkastet. 

Kunne tross alt ikke la kameraet ligge, men jeg burde kanskje ha gjort det?

Langhaleskarv

Terneisfugl

Natthegre

Langhaleskarv

Rundt husene der fiskerne holdt til var det flere fugler som hadde tilhold. Vi hørte også at flodhestene holdt på utenfor sivet, men vi så ingen. Det var tydelige stier gjennom sivet og opp på land som ble benyttet til  nattens utflukter på land. Måtte derfor være litt forsiktig, de kan komme fort på land. 

Afrikabladhøne

Skyggefugl

På veien like ved så vi ofte bavianer. Brukte ikke noe særlig tid på dem som ikke er helt rettferdig, men de er ikke særlig "fine". Det syntes jeg imidlertid arten under var, men de var mye mer sky og vanskeligere å komme inn på.

Jeg så ett tre med veverfugl. Den holdt til ved ranger stasjonen. Siden det er et sted jeg stort sett hadde kameraet liggende i bilen holdt jeg på å glemme å feste disse fuglene til brikka.

Landsbyvever

I den sydlige delen kom vi også borti noen dyr, mens vi la kilometer etter kilometer bak oss på afrikanske grusveier. Guiden kalte det å få Afrikansk massasje. Det var ikke så behagelig, men vi kom oss rundt i Landcruiseren som hadde sett sine beste dager. Disse to masai giraffene kom vi også over rett ved  ranger stasjonen.

Impalaene var de jeg så flest av. Vi så ofte små flokker på mellom ti og tyve dyr med en dominerende hann.

 

På veien mellom den sydlige delen og den nordlige, med mer vann var det ikke mye liv å se. Fant stort sett bare noen fugler av og til. Guiden var mer ivrig å komme fram og være tilbake på lodgen ved mørkets frembrudd enn å bruke tiden på å speide etter nye arter. Tross alt ble det i hvert fall noen nye arter i arkivet.

Fiolettglansstær

 

Palmetoko

Brunmusfugl

 

Hvitbrynsporegjøk

Det var flere steder nordpå i parken at rangere hadde brent ned gammelt og vissent gress. Mange av dyrene synes tydeligvis det var bra, for de gikk inn i de brente områdene og spiste på de nye skuddene som kom opp. Samme metode som aboriginene i Australia benytter.

 

Rødstrupefrankolin

 

Det var flodhester i flere av vannene og i sumpene, men det var nesten ikke mulig å komme på skuddhold av dem. Enten var avstanden for stor eller så var det ikke mulig å komme ned til vannkanten uten å ha

vegetasjon foran linsa. Fikk imidlertid lagt meg ned en gang noen minutter i solen, men om jeg fikk vinkelen riktig, så kom ikke det berømte gjespet eller en liten kamp som skal til for at bildene skulle få det lille ekstra. 

 

Helt nord i parken på noen store gressletter var det ganske mange villsvin. Stort sett så satte de rompa mot bilen og løp avgårde enten det var purker med unger eller noen enslige råner. Til slutt kom vi over en som stoppet opp og så litt på oss før han stakk.

Så også en del rovfugl i parken, men de var som regel utenfor skuddhold eller høyt oppe. Kom imidlertid over et par ungfugl som satt på et relativt lavt buskas og som ikke var så sky. Klarte derfor å komme relativt nært før de lettet og fløy sin vei

Flodørn ungfugl

Etter fire dager i Akagera National Park må jeg innrømme at hit kommer jeg nok ikke tilbake.