Varangerfjorden.

Etter Syltefjorden og Staurane brukte vi tre dager på strekningen mellom Ekkerøya og Nesseby med base i Vadsø. Det ble fort klart at innsiget av vadere ikke hadde skjedd ennå. Slutten av Mai var for tidlig, så det må bli en ny tur neste år, men da rett før St.hans.

Første stopp ble ved kirken på Nesseby, etterfulgt av Ekkerøya og Vadsøya. Fjæreplytten var selvsagt på plass som forventet, men av vadere var det bare myrsnipa og polarsniper vi så i ofte disse dagene. Det blir tross alt litt spesielt å oppleve store flokker etter en sørings oppfatning. Knut Sverre Horn kunne fortelle at dette bare var små flokker i forhold til slik det ville bli noen uker senere.

Tidlig eller ikke, det skortet heller ikke her på hormonene. Tingene må gå sin naturlige gang. Det er utrolig hva Duy får med seg fra bilen mens han kjører, men så hendte det av og til at hjulene var på den feile siden av stripene. Det gikk bra!

I Vadsø bodde vi hos Øyvind Zahl Arntzen , i en kjellerleilighet i hust hans. Grei løsning når man steller seg selv. At vi bodde hos han gjorde at vi fikk benytte "naturparken" hans, med haukugle og litt småfugl som hadde mer enn nok solsikkefrø å forsyne seg av. For nærmere info se Arntzen Arctic Adventures:  http://www.varanger.info/


Det var haukugle i en av kassene hans. Bevegelsesmønsteret var det samme som jeg har sett hos spurvugla, hannen jaktet og hunnen matet ungene. Overlevering av byttet ble ikke akkurat noen fotografisk høydare, men artig å oppleve tross alt.

Forsøkte å få noen bilder av ugla i flukt, men det var ikke lett å holde fokuset så jeg må så langt være fornøyd med ugla på kvist. ( Ser etter denne turen at det er en stor fordel å klare å fotografere håndholdt med 600mm. Det er ikke bare en fotografisk utfordring, men også fysisk krevende.)

Siden det var mer enn nok med solsikkefrø og fuglekasser i området var det også ganske mange småfugl i som holdt til der. Utfordringen var å få knipset bildene mens fuglene satt på en kvist med ren bakgrunnen. Det gikk fort en time eller så for å få det til.

Det var massevis av mus, så det var ikke bare uglene som utnyttet det store antallet av smågnagere. Mikkel hadde nok også mer enn det han klarte å spise. Denne karen lå og slappet av i sola bare noen hundre meter fra det vi hadde holdt på å fotografere. Han var vel vandt til folk.

Tilbake i fjæra ble det enten å ligge på magen i det halvråtnende tanget aller så nært vannet som mulig for å få bildene i den riktige vinkelen. Det blir lett bare bilder av nye arter uten noe mer spennende foto av dette. Det som laget litt variasjon på dagen var en røyskatt som dukket frem under noen steiner. Artig variasjon på dagen. Overraskende hvor fort den lille tassen løp fra oss. Det hjalp ikke med røkt pølse, han kom ikke tilbake for å hente maten så lenge vi var der.

Ved Vardødammen var det noen svømmesniper som holdt til, men de var ikke særlig sammarbeidsvillige. I hvertfall ikke den dagen vi var innom.

Stauran, Syltefjorden og Høyholmen i Tana utløp

Vi, Duy Phan, bror min Leif og jeg, hadde ti dager i Øst-Finnmark. Planen var tre dager i Syltefjorden med bl. a. besøk ute på Stauran, tre dager på nordsiden av Varangerfjorden og til slutt tre dager i Pasvik.

På veien fra Kirkenes til Syltefjorden var det ikke mye liv å se, noen lom som lå og ventet på at isen skulle smelte inne i fjellet og mange havørn som satt på langs fjæra. Vadefuglene glimret med sitt fravær, vi så nesten ingen vader hverken langs Munkfjorden, Varangerbotn eller ved utløpet av Tanaelva, Høyholmen.

Der så vi kun ett par gravender, noen myrsniper og sandlo. Det var bare den som lot seg avbilde med et rimelig brukbart resultat.

Det var bare å komme seg videre slik at vi fikk avtalt neste dags tur med Ørjan før dagen var omme.
Yr hadde spådd regn og vind fra 12 til 15 m/sek hele uka, så dette kom til å bli en sur fornøyelse.


Neste dag var vi på plass i rimelig tid borte hos Ørjan, så da var det bare å få fotoutstyret ombord i båten, på med noen gode varmedresser og så var det å gå relativt sakte utover fra Hamna til Stauran. Vi kom oss i land og rigget oss til med kameraene.  Det ble for det meste fotografering med 600mm objektivet. Det ble en utfordring rent vektmessig å få til gode fluktbilder. Liten treffprosent, men det ble noen som satt brukbart. Det er nok ingen annen løsning på det problemet enn å trene mer, D3 og 600 mm er ikke lett å få gode panoreringer med på frihånd.

Aktiviteten var som forventet, fly rundt, hente litt materiell for redene, litt kjærlighet og krangle med naboen.

Rundt fuglefjellet var det flere ørner som sirklet rund. I følge Ørjan var det nok mest krykkjer den var på utkikk etter eller ungene deres litt senere på våren. Ikke bare var det trusselen fra lufta som var en trussel for fuglene, men også reven fant dette matfatet attraktivt. Det kan vel bli vel bratt for en rev også?

Yr tok heldigv is feil når det gjaldt nedbør, men de klarte å spå vinden. Så etter to dager i ura ved sulene hadde vi fått ut av dette det vi hadde fantasi til. Må nok tilbake etter å ha gått igjennom bildene.

Villmarksliv runde 4 /2012, strøket bilde

Da det har vært mange kommentarer til strykingen av løvebildet, viser jeg det bildet som det ble etter behandling i Lightroom og slik det redigerte bilde. Jurien har hatt begge versjoner slik at grunnlaget for deres vurdering er bassert på fakta

Etter min mening er "de mørkere flekkene" over løven ikke vesentlig for bildet og jeg fjernet dem fra det innsendte bildet. Jurien var med andre ord av en annen oppfattning. Dere får bedømme selv hvor grensen går for hvilken behandling et bilde kan få uten at det går for langt i forhold til regelverket.
Reglene sier følgende:

8. Medfølgende info
 Her skal det også redegjøres for all bruk av "manipulerende teknikker" i den elektroniske bearbeidingen ut over grunnleggende justeringer.

Photoshop redigert.

 

Bare behandlet i Lightroom.

Villmarksliv runde 4 /2012

Resultatet av denne omgang ble .
Det ble som følger: 0 gull, 0 sølv og 4 bronse. Dette gav 131 poeng for denne runden.

Hegre II Bronse og 34 poeng

Hegre og Pelikan, Bronse og 34 poeng

Stellerhavørn,  Bronse og 32 poeng

Hegre, Bronse og 31 poeng

Løve, 0 poeng

Snartur til Hitra

For et par år siden forsøkte jeg meg på å fotografere hjort i brunst på Aukra, men uten hell den gang. Et annet sted jeg vet at det er masse hjort er på Hitra. Den er noe mindre der, men det betyr vel ikke så mye for bildene? Jeg tok kjøreturen, 600 km hver vei og yr hadde lovet sol på lørdag, både morgen og kveld!

Jeg kom opp ved nitiden på kvelden og traff Arvid Bredesen, en lokal foto- og fugleinteressert kar, som viste meg hvor det var best å se etter hjort på denne tiden av året. Dyrene er ikke så fine å se på nå, midt i skifte av pels og før hornene har vokst ut. Uansett synes det var greit å bli litt kjent i området og få noen nye bekjentskaper. Dyrene var ikke vanskelig å se på de åpne jordene hvor gresset allerede var grønt, men det blir det ikke mye til bilder av. Jeg ville ha dem ute i terrenget, og det reduserte mulighetene for bilder betraktelig.

Etter morgenøkta på lørdag møtte jeg Arvid igjen, og vi ble enige om å dra over i Snillfjorden for å se etter spetter. Yr holdt ikke det de hadde lovet, det regnet jevnt og trutt hele dagen. Fugl så vi ikke mye av heller i det været. Det eneste vi fikk tatt bilder av var en gransanger.

Jeg la merke til at hjorten ikke brydde seg mye om biler som kjørte, men  med en gang jeg stoppet forsvant de inn i skogen. Litt i skjul stoppet de ofte for å observere hva jeg gjorde. Av og til ble de stående, mens andre ganger bare forsvant de ut av syne og inn i terrenget. Det skjedde ikke ofte at en staselig kar ble stående og vente på at fotografen var klar.

 

 

Heller ikke denne turen ble som jeg hadde forventet, men hvor ofte skjer det? Det var ei trivelig helg på et nytt sted og med nye bekjentskaper. Absolutt verdt å komme tilbake.

Grågås med unger.

Etter flere kvelder og morgener med fotografering av hegre hadde jeg observert at på den andre siden av bukta ved Räsö var det ofte både grågås, gravand, stokkand og noen andre arter. Dette var noe jeg godt kunne tenke meg å få bilder av. Det ble derfor flere netter til på den andre siden av bukta.

Det viste seg at endene ikke kom i nærheten av pop-up teltet. De holdt seg godt utenfor rekkevidden til 600 mm objektivet, ja til og med utenfor området vi kunne se dem fra teltet. Det overrasket meg at de var så sky. Må nok sette opp teltet og la det stå noen dager slik at de får venne seg til det for å få de bildene jeg er ute etter. Grågåsa var den eneste som nærmet seg, men også den gikk utenom.

Den første morgenen satte vi opp teltet ganske langt ute på "leira". Da gåsa kom gående opp på land med ungene etter seg, ble jeg ganske overrasket, hadde ikke ventet unger 1. mai. De kom rett mot teltet, gikk ut i vannet og begynte å svømme oppover elva. Etter hvert som avstanden ble mindre gikk de opp på land i en sirkel og så ned til elva igjen lenger oppe.

Endene hadde landet direkte i elva lenger oppe, stort sett ute av syne fra teltet og feil vei i forhold til der kameraet stakk ut av teltet. Ingen bilder av dem.

Neste dag la vi oss lenger oppe i elva for å håpe på at denne gangen skulle endene komme rett inn der vi lå. Det første vi fikk se var ei stokkand som kom svømmende oppover i "frostrøyken". Men da den kom på skuddhold, snudde den og svømte tilbake. Tok et par bilder etter hvert som han kom ut av disen og ble skarpere. Da jeg kom hjem og så på bildene, oppdaget jeg plastringen i nebbet og rundt nakken. Ikke pent å se på og tror nok ikke at denne anda kommer til å leve lenge.

Etter hvert som lyset kom, kom grågåsa med ungene som dagen før. Det ble noen fine speilinger, men heller ikke denne dagen stilte endene opp for fotografene.

Det er jo alltid en som passer på, her følger siste mann med på om det skjer noe ved teltet før de forsvant ut av syne for oss, ungene kunne trygt gå videre.

Siden endene ikke så ut til å komme, grågåsa hadde forlatt oss og lyset begynte å bli hardt, var det tid for å bryte opp. Siste besøk var ei skogsnipe som kom innenfor nærgrensa. Ikke mye sky!

1. mai-helga.

I år hadde jeg tenkt å bruke mange av helgene i april på leik. Det ble med tanken, men 1. mai-helga fikk jeg med meg kameraet til hytta utenfor Fredrikstad, nærmere bestemt i Dypeklo i tidligere Onsøy kommune. Presenterer noen bilder tatt et steinkast fra hytta.

Helga hadde fint vær med solnedganger som etter min mening var mer fargerike enn det jeg normalt har sett der nede.

Denne type bilder er ikke min greie, men hvordan kunne fargene benyttes til litt mer kreative bilder? Forsøkte å få måkene til å stupe etter brød, men det trikset gikk de ikke på denne gangen. Når brødet var der lyset og refleksene var riktig, var det ikke fugl der og når brødet hadde drevet passe langt unna kom ikke bare en men alt for mange. Bare rot, så taktikken må nok endres. Godt vi har en lang sommer foran oss, så det er bare å forsøke igjen!

Ett svanepar  holder til i området, hannen var mer samarbeidsvillig, så det ble noen bilder av svane i stedet for måker i motlyset.

Om ikke fuglene stilte opp så flyttet ikke båthavna seg. Her var det "bare" å finne riktig vinkel. Mange av båtene var ikke satt ut, men stod fortsatt på land. Fint å klatre opp på en båt slik at speilingen i vannet kom bedre frem fra et høyere standpunkt.

Blåveisen var ikke avblomstret, så det ble også ett av forsøkene. Sol og rød himmel i bakgrunnen, komplementærfargene til blomsten . Det måtte jo gå an å få til noe med den kombinasjonen.

Inne i skogen bak hytta er det noen vannspeil som jeg også hadde lyst til å forsøke meg på. Bunnen på pyttene er mørk slik at vannet blir som et speil. Litt artig å forsøke å kombinere steiner i og rundt vannet med speilbildet av trærne rundt.

Så langt har ikke dette vært det jeg har jobbet fotografisk med, men av og til er det litt utfordrende å bevege seg inn i en annen type bilder med helt andre utfordringer.